For mange turfolk er en kraftig dress i Gore-Tex eller et annet membranmateriale det foretrukne ytterplagget – også på sommerturen. Tenker du litt annerledes, kan du få både lettere ryggsekk og en mer behagelig tur.
Luftig: En bukse i bomull eller kunstfiber som ikke er helt vindtett, gir god ventilasjon. Foto: Randulf Valle
Lesetid: 3 minutter
En skallbekledning som skal tåle litt røff turbruk må være relativt kraftig. Spesielt er tynne skallbukser utsatt for rifter og slitasje om de brukes som hovedplagg på tur.
Men kraftige skalldresser er tunge: Både bukse og jakke kan veie rundt en kilo, og når været er varmt er dette vekt du må bære i ryggsekken.
Kortbukse: Shorts og gamasjer kan fungere sammen med skalljakka, selv i ganske dårlig vær. Helst skulle jakka gått litt lengre nedover lårene.
Mange skalldresser oppleves dessuten som ubehagelige å ha rett mot huden uten undertøy, og sommerstid er det ofte for varmt å ha longs og langermet trøye under skallbekledningen.
Det hjelper selvsagt om dressen har gode luftemuligheter. Om du åpner glidelåser under ermene og nedover lårene, og i tillegg åpner frontglidelåsen på jakka og trekker ermene opp mot albuene, vil det gi ekstra lufting og nedkjøling. Men kanskje skal du heller satse på en annen grunnbekledning?
Bomull har best motstand mot bålglør og er lett å reparere, mens kunstfiberplagg gjerne er lettere og tørker fort om de blir våte. Spesielt gjelder dette polypropylen. Både bomull og kunstfiber gir dessuten god lufting, kombinert med en viss vindbeskyttelse.
Lett jakke
Et annet praktisk plagg er en lett og tynn trøye eller jakke. Den trenger ikke være helt vindtett og kan gjerne være tynn og lett siden den er mye mindre utsatt for slitasje enn buksa.
Jeg bruker en syltynn treningsjakke i polyester. Den veier kun et par hundre gram, beskytter bra mot mygg og gir en fin balanse mellom vindtetthet og lufting.
En ulempe er at polyesterjakka fort lukter stygt av svette.
Vanskelig: Sommerstid kan været variere mye og tung skallbekledning kan fort bli unødvendig varmt.
Ytterdress
I tillegg til buksa og trøya skaffer du deg en lett skalldress, eller rett og slett en gammeldags lett regndress.
Du får tak i både regnbukser og regnjakker helt ned til rundt 200 gram, som dessuten er svært kompakte. Hvor langt ned i vekt du ønsker å gå må du vurdere ut fra bruksområdet.
En sommerlig skogstur krever mindre av klærne enn en høsttur i høyfjellet. For sistnevnte tur er det viktig med skikkelig hette, og overlapp mellom bukse og jakke.
Regndress: En lett skalldress eller en tynn regndress trengs for ruskeværsdagene.
Nikkers?
Sommerstid kan du også vurdere å gå i kortbukse eller shorts. Dette fungerer faktisk ganske godt også når været er ruskete.
I Norge er nikkersen for mange synonymt med ferdsel langs T-merkete stier, men også i andre land er kortbukse mye brukt på tur.
På New Zealand er fotturene preget av mange elvekryssinger og heftige regnskyll, men også av relativt høye temperaturer. Mange hadde der en relativt lang og sid regnjakke, som gikk godt ned på lårene.
Denne ble kombinert med shorts og gamasjer.
Dermed kunne man holde seg relativt tørr på overkroppen, samtidig som føttene ga nok kjøling til å forhindre voldsom svetting.
Gamasjene beskytter leggene mot vegetasjonen og holder vann brukbart ute av skoene under korte elvekryssinger. Noen brukte også en tynn longs i polypropylen under shortsen, og om det ble for kaldt var det fort gjort å trekke regnbuksa over shortsen.
Nettingundertøyet tørker svært fort, og jeg er veldig glad i tynne t-skjorter i ull som forsterkningsplagg.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
