De høye strømprisene i vinter førte snart til en stor protestbevegelse. Den 20. januar flokket folk seg under ilske plakater i mange byer – fra Harstad i nord til Kristiansand i sør.
«Vi som krever billigere strøm» (FB-gruppe med 580.000 medlemmer) anklaget samme dag de folkevalgte for ran av milliard-format i demonstrasjon foran Stortinget.
Vår Ap/Sp-regjering, godt hjulpet av sine ‘spinndoktorer’, har tåkelagt årsakene til prisene i det løpske markedet som de åpnet for med den deregulerende energiloven av 1991.
H og FrP i opposisjon kunne heller ikke anklage «de rød-grønne» for å ha vært årsak til krisesituasjonen uten å bli bebreidet for at de inngikk avtaler med EU om ‘fri flyt’ av strøm og om ‘eksportledninger’ til Tyskland og Skottland.
I stedet for å erkjenne de faktiske forhold og gjenskape nasjonal suverenitet i elkraftpolitikken, har de ansvarlige forsøkt seg med ynkelige bortforklaringer – jf. olje- og energiministeren.
Elendigheten toppet seg i januar med forslag fra både opposisjon og posisjon om å bygge ut vernede vassdrag. Med forakt for arbeidet med «Samla plan for vern av vassdrag» i 1970- og 1980-årene vil våre folkevalgte ‘bygge oss ut’ av den flaskehalssituasjonen de med vitende og vilje har manipulert oss inn i – på bekostning av vår uerstattelige, nasjonale arv av fri natur.
Verneplanene ble til i den grønne bølgen i kjølvannet etter Mardøla-aksjonen i 1970 og beseglet med behandling av stortingsmeldinger i 1985, 1987 og 1992.
Illuistrasjon: Didrik Magnus-Andresen
Kampen om Alta-Kautokeinovassdraget har, sammen med kampen om Mardøla, blitt symbolet på folkelig motstand mot kraftutbygging i den norske fjellheimen. Leiren i Stilla med omkring 800 aksjonister ble etter ordre fra regjeringen Willoch (H) ryddet av 600 politifolk og demonstrantene arrestert i januar 1981.
Ap støttet fjerningen med makt av deltakerne i den sivile ulydighetsaksjonen. Ap-leder Harlem Brundtland innrømmet imidlertid som statsminister i 1990 at «Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget var unødvendig» (NRK Dagsnytt 25. august).
Med Alta-aksjonen ble det slutt på bygging av store vannkraftanlegg i Norge. De ødende inngrepene i vår fjellverden ble legitimert med at det måtte til for å finansiere gjenreisningen etter 2. verdenskrig – og sikre velstand for alle.
Da Jens Stoltenberg som statsminister i år 2000, ble utfordret til å åpne igjen for større vassdrags-prosjekt, holdt han fast ved verneplanene. I sin nyttårstalen i 2001 sa han at «Vi er nå kommet dit at tiden for nye, store vannkraftutbygginger i Norge er over».
Samfunnsøkonomen anså oss vel forsynt med fornybar elkraft til en pris som ga vår kraftkrevende industri «komparative konkurransefortpSDSDFnn» og abonnentene i de tusen hjem en gunstig kWh-pris.
På tyve år har vårt elkraftoverskudd økt ytterligere med bruker-subsidiert vindkraft og småkraft (jf. NVE). Har du ikke forstått at vegen til en naturvennlig fremtid krever en drastisk omstilling til energigjerrighet, er du ført bak lyset av smarte energilobbyister. Hos FNs natur- og klimapanel finner du de harde fakta.
Å «stå vakt om naturen» er ikke en egoistisk handling fra naturvenner. Vennskap forplikter til å tenke globalt og handle lokalt! Mens folk i andre i-land må tilpasse seg kapasiteten for sine fornybare energikilder, har vi en makeløs energitilgang som med god margin (!) holder til null-utslippssamfunnet.
