– Ta til vettet, fjellregler har gått ut på dato!

De ni fjellvettreglene er relansert, men tindevegleder Nils Faarlund er kritisk til nok et sett med fjellvettregler.

Sist oppdatert 17. februar 2016 kl 13.37
De nye fjellvettreglene er lansert, og Nils Faarlund er skeptisk. Foto: Sandra Lappegard
De nye fjellvettreglene er lansert, og Nils Faarlund er skeptisk. Foto: Sandra Lappegard
10-18-54_lightboxorg
10-18-54_lightboxorg

De 9 fjellreglenes begrensninger – og hensiktsmessighet – har vært utsatt for kritikk siden Fjellvett-kampanjen etter «ulykkespåsken» 1967. 'De 9' ble til i 1952 – lenge før fjellredningstjenesten i Norge ble en offentlig organisert virksomhet i 1970. I tråd med etterkrigstidens kullsviertro på kontroll ved hjelp av reglementering baserte Norges Røde Kors (NRK) i takt med tiden sitt skadeforebyggende arbeid i fjellet den gang på tiltakskort-/'sjekkliste'- metodikk.

LES OGSÅ: – Du går ikke til faren din for å lære om snøskred

I påsken 1967 omkom 16 på ski i vinterfjellet. Sjokket mobiliserte hele Norge i skadeforebyggende arbeid. En arbeidsgruppe med NRK og DNT i spissen innså begrensningene i velmente regler. Kampanjen i 1968 med NRKs generalsekretær Odd Grann som rådgiver, markedsfører av profesjon, lanserte mottoet: «Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv!» Man tok til vettet og skrinla regeltenkningen som utilstrekkelig. Fjellvett-kampanjen med en åttebladsrose som logo, lyktes i å engasjere produsenter til å lage mer funksjonelt turutstyr, medier av alle slag til å bringe opplysning om gode ferdselsvaner, friluftslivsorganisasjoner og skoleverk til å gi plass til kursvirksomhet – og mye mer. 

Fjellvett-kampanjen ebbet snart ut som prosjekt, men utløste et skadeforebyggende arbeid med mangfoldig og vedvarende kursvirksomhet i frivillige, offentlige og private organisasjoner og institusjoner. Ett slående eksempel er innslaget av friluftsliv i lærerutdanningen som kom i gang ved NIH allerede høsten 1968 og med årene har spredde seg til høgskoler og universitet landet over.

LES OGSÅ: Portrett av Nils Faarlund

Men – mediene satset dessverre heller på idretten og ikke på kyndig omtale av vår friluftslivskultur. Det ga seg utslag i at fjellreglene snart dukket opp igjen som hastesak i papirmediene til påske. De kom snart også i fokus i TV med Severin Suveren i hovedrollen. Som tillitsvalgt med lederansvar for organisering og trening av NRK-hjelpekorps i 1970-årene for redningstjenesten for snøskred og fra 1974 til 2007 for redningstjenesten i bratt og glatt lende, satset jeg aktivt på skadeforebyggende arbeid hånd i hånd med redningsberedskapen. Medienes forkjærlighet for regeltenkning til fjells lot seg imidlertid ikke bremse. De var og ble uinteressert i å sette seg inn i hva som skal til for å fare varlig i møte med livsfaren i fri natur.

Jeg ga imidlertid ikke opp kampen mot Per-ogPål-tenkningen om ferdsel i fjellet. Etter forhandlinger innen NRK og mellom NRK og DNT lanserte disse to ledende institusjonene i 1985 Fjellskikk-kampanjen. Kampanjen ble presentert av NRK i en 12 siders brosjyre og nådde den vinteren ut til alle tidens medier fra dagsaviser til ukeblad og TV. Som navnet sier gikk vi inn for å styrke vår norske friluftslivstradisjon ved å friske opp naturkjennskap og virkelighetsnær vurderingsevne under mottoet: «Velg tur etter evne!»

Fjellskikk-tenkningen lever i dag videre i Røde Kors fjellskikkpris, men mediene har med årene igjen overtatt definisjonsmakten etter å ha gravet ut igjen 'De 9' fra sine arkiver. Så historieløse har redaksjonene landet over vært at de blandet sammen regeltenkning og mønstertenkning. Vi fikk misfosteret «fjellvettregler». 

'Regler' er et annet ord for formler eller abstrakte påbud, mens 'vett' kommer av erfaringslæring og gir grunnlag for vurdering – som kommer av 'verdi'. Regler kommer til kort i møte med den frie naturens mangfold (jf. brødrene Dreyfus om What computer can't do og Einsteins visdomsord om reglenes begrensninger). Dertil kommer at abstraksjon ikke biter på folk som har havnet over kaveterskelen med 'tunnelsyn', eller er ruset på dopamin av forventning om stunt, der de iscenesetter moteriktige vågestykker.

LES OGSÅ: Aksjonist for livets og naturens mangfold

Ingen tilhengere av 'De 9' har da heller noen gang gjennomført en seriøs etterprøving av om et slikt mediedrevet tiltak er virksomt. Det er imidlertid vel kjent fra andre holdningskampanjer med lignende tilnærming at de ikke når frem til dem som tilhører 'risikogruppen'. Metoden har gått ut på dato.

Skuffet jeg over 'De nye 9'? 
Ja, les mer på www.friluftslivsboka.no
Nei, regler preller jo av – les heller mer på www.varsom.no

Publisert 17. februar 2016 kl 13.37
Sist oppdatert 17. februar 2016 kl 13.37
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue