Packrafting i Oslomarka

Men Yr sa ingenting om tåka, tjukk som krem og kald nok til å suge blodet rett opp av gummistøvlene.

Solen er bare et blekt omriss over trekronene i det jeg ankommer Øyungen, ti minutter etter avtalt tid.

Nede ved bredden venter Martin Kvist, kledd etter alle kunstens regler, med to kanarigule padleårer som stikker opp av en tursekk.

– Jeg tipper at det kommer til å lette snart, sier han og smiler bak det salt-og-pepper-fargede helskjegget.

– I så fall er det bare å være klar med kameraet. 

Martin er innkjøpssjef for en kjede med barnehager i det daglige, og beskriver seg selv som en «over gjennomsnittlig ivrig markatraver».

På bloggen «Fantastiske Marka» gir han inspirasjon og tips om de endeløse turmulighetene som omgir hovedstaden vår, både til lands og til vanns.

Martin foreslo den kjente og folkekjære Øyungen, ikke bare fordi den er tilgjengelig og smellvakker, men fordi en padletur her understreker et viktig poeng om packraftens potensial. 

– Dette er et område som mange har et forhold til, som de kanskje har gått tur ved mange ganger før, men som viser seg fra helt nye sider når du kommer deg ut på vannet, sier han. 

På bare ti minutter har vi blåst opp hver vår packraft, tjoret sekken til baugen og skjøvet oss ut på vannspeilet.

Så snart vi er ute forsvinner landskapet bak oss i den tjukke skodden.

Stillheten er total, bare årenes skvulping og noen fjerne fugleskrik fra den andre siden av tåkehavet. 

– Dette er for meg hva packrafting handler om, sier Martin.

– Det er mye mer enn et redskap du bærer med deg for å krysse elver eller innsjøer. Det er en måte å komme deg til steder og ha opplevelser på tur som du ikke ville hatt ellers. 

Martin kjøpte sin 3,5 kilo tunge, kirsebærrøde packraft for cirka fem år siden.

Siden da har den lille bylten med uretan-belagt nylon satt et permanent preg på måten han drømmer om, planlegger for og drar på tur.

Packraften er som regel med, forteller han, enten det er lengre eventyr over flere dager eller spontane utflukter når værmeldinga frister.  

– Packraften er en fantastisk plattform for ukeslange ekspedisjoner.

Men du kan også padle ett eller to eller tre vann her i marka hvis du har en fridag. Eller du kan bare blåse opp båten spontant på den lokale andedammen om du vil duppe rundt i et par timer, sier han. 

Min egen erfaring med packrafting er knappere enn Martins, men det fine med en ung sport er at man kan oppgradere seg selv fra nybegynnerstadiet på relativt kort tid.

Dessuten er det å padle packraft såre enkelt, i alle fall på steder som dette.

Selv for de av oss uten nevnverdig erfaring med kano eller kajakk tidligere, som inkluderer både Martin og meg selv, tar det kort tid å bygge selvtillit. 

– Den første timen i båten var ganske vinglete, men innen dagen var omme hadde jeg vandret og padlet meg gjennom en fjerdedel av Nordmarka.

Packrafting kan være utfordrende, blant annet i sterk motvind og i store stryk, men baserer du deg på rolige vann og mindre elver vil det oppleves som trygt og stabilt for alle, sier han. 

Vi kan peke på flere årsaker til den oppblåsbare turrevolusjonen, fra Lars Monsen til reiserestriksjoner og insta-vennlige friluftstrender.

Men fremfor noen av dem er det rett og slett at norsk natur er vanvittig godt tilrettelagt for packrafting.

Det er ikke en tilfeldighet at den moderne packraften vokste frem i Alaska, en del av verden som har mange geografiske fellestrekk med vår egen.

Materialene, modelltypene og tålbarheten har utviklet seg med sjumilssteg siden tidlig på 2000-tallet, men konseptet forblir det samme som da packraftens første prototyper ble til for mer enn 150 år siden.

Hva om en vannvei som du før har måttet anse som en hindring på eventyret ditt kunne være en transportåre?

Hva om du kunne komme raskt og lydløst til vaket du ikke får kastet på fra land?

Hva om du kunne tråkke deg opp langs en elv med båten på sykkelen, og padle tilbake igjen med sykkelen på båten? 

– Bor du i Oslo kan du for eksempel hive packraften i sekken etter arbeidstid på fredag, ta toget til Grua, går til Mylla, padle deg vann for vann gjennom Nordmarka til Skar, rulle sammen båten igjen, gå to kilometer til bussen og rekke søndagsmiddagen med god margin.

Det er en fleksibilitet og frihet som ingen andre vannbaserte farkoster kan gi deg, sier Martin.

2020 var et gullår for packrafting i Norge. Allerede i juli fortalte leverandøren Packraft Norge om en dobling i salget sammenlignet med fjoråret, en utvikling som var særlig merkbar på det sentrale Østlandet, i Troms og i Finnmark.

Men som du fort vil se når du sikler over packrafter på nett er det lett å gå seg vill i jungelen av merker og modeller. 

I grove trekk kan vi dele opp dagens packrafter i fire kategorier

• Tandem/lastebåter (gjerne brukt til jakt eller transport av flere personer med mye utstyr)

• Whitewater (for elvepadling og grovere stryk)

• Ultralette

• Allroundere

Ettersom de tre første er spesialiserte produkter vil oddsen være stor for at det er sistnevnte du ender opp med å leie eller kjøpe som din første packraft.

Med vekt og pakkstørrelse tilsvarende en mellomstor termos fremstår de ultralette modellene som et lokkende alternativ, men disse er ofte ikke konstruert for mer enn elvekryssinger og småvann.

Skal du følge innsjøer og elver over lengre avstander. om du veksler mellom vandring og padling i variert terreng, om du utforsker skjærgården én helg og drar på fisketur i fjellet den neste, da vil en allrounder være det naturlige valget for deg.

Skal du padle i kulde eller regn, eller om du bare vil unngå å få vann i fanget om sommeren, er et spruttrekk så og si obligatorisk når du bestiller packraft. Det kan fort bli klamt på beina når solen steker, men du kan alltids rulle det sammen eller ta det av etter behov.

– Jeg vil først og fremst råde til å kjøpe eller leie en packraft som er stor nok. Du sparer kanskje noen hundre gram på å sitte med knekk i knærne, men å kunne strekke ut beina er mer enn verdt den ekstra vekten når du padler langt, sier Martin.

Både jeg og Martin sitter i hver vår all-rounder, og selv om vi primært padler på roligere vann skal begge båter tåle opptil klasse tre stryk.

Min modell er halvannen kilo tyngre enn Martins, men med 40 centimeter ekstra i baugen får jeg til gjengjeld plass til bikkja, en ølkasse eller en kompakt medpassasjer.

Men uansett hvilken modell og prisklasse du går for er alle packrafter sårbare for de samme tingene.

Motvind er en utfordring alle packraftere før eller siden vil forholde seg til, og det kan absolutt være frustrerende. I verste fall kan det være raskere å rulle sammen båten og bevege seg på land istedenfor.

– Dette er særlig noe som gjør seg gjeldende på store og åpne vann, forteller Martin. 

Mangel på retningsstabilitet er et annet drawback som ofte blir hevet frem med packrafter, i hvert fall om du sammenligner padleegenskapene med en kajakk eller kano.

På grunn av den lette vekten og mangel på kjøl (dog kan dette som regel festes på som ekstra utstyr) vil et kraftig åretak rotere deg nitti grader rundt din egen akse.

Men det tar ikke lang tid før man justerer teknikken.

– Jeg liker at båten kan snus og vendes på mye lettere enn en kano. Det gjør padlingen mer leken, selv om det krever mer for å holde båten på rett kjøl.

Som nybegynner er det fort gjort å padle med litt for harde og oppkava åretak.

På grunn av den flate bunnen og den lave vekten får du uansett liten fartsgevinst av å dra på.

Rolige tak og jevne intervaller er nøkkelen. Husk også en god holdning.

– Det er like viktig med rett rygg i en packraft som det er i en kajakk, sier Martin. 

Når du kjøper packraft er det to typer tilbehør du får mulighet til å inkludere. Det ene er et spruttrekk, som forhindrer at du får vann i fanget når du padler.

Martin inkluderte et spruttrekk i bestillinga, det samme gjorde jeg, og ærlig talt er vi begge usikre på hvorfor packrafter utenfor kategorien «ultralett» i det hele tatt selges uten denne løsningen.

Ved bruk av kajakkåre i åpen båt blir du bløt i fanget uansett vær, og selv om det fort kan bli klamt under trekket i de varmeste månedene er dette en liten pris å betale for muligheten til å holde deg tørr ellers.

Du kan også enkelt ta det av, rulle det sammen i fronten av båten eller legge det igjen hjemme om du vil spare deg vekta. 

– Alternativet på denne tiden av året er å padle med tørrdrakt om du ikke har spruttrekk på båten. Slik jeg bruker min egen packraft hadde det vært helt håpløst uten. Jeg kan ikke forestille meg å padle uten spruttrekk, sier Martin. 

Det andre tilbehøret du ofte må ta stilling til er en vann- og lufttett glidelås i akterdelen av packraften, en løsning som gir deg muligheten til å pakke bagasje i pontongene.

Utstyr du ikke trenger kjapp tilgang til i løpet av dagen (som for eksempel telt, sovepose, liggeunderlag eller middagsmat) er ideelt for lagring på innsiden av pontongene.

Der holder de seg garantert tørre, og ved å flytte tyngdepunktet nærmere vannet blir båten mer retningsstabil.

Drawbacket er pris og vedlikehold, som foretas ved å smøre glidelåsens «tenner» jevnlig med et kostbart silikonfett.

Men hvem trenger egentlig telt eller liggeunderlag, når du bare kan spenne opp en tarp og bruke båten som madrass? 

– Jeg prøvde det en gang, men ble ikke frelst. Det blir litt for høy vannseng-faktor for min del, sier Martin. 

Etter en time med padling i det iskalde tåkehavet begynner landskapet rundt oss sakte men sikkert å ta form.

Og det er akkurat like vakkert som lovet.

Hvitt blir til blått og grått blir til gull, mens varmen brer seg som en tyktflytende olje gjennom kroppen.

Det er som å oppleve Øyungen for første gang.

Vi glir lekent over steiner og flytemyrer, gjennom tjafser av siv og sniker oss uhindret under falne trær: Alle steder hvor vi ellers måtte ha snudd med kano eller kajakk.

– På samme måte som hengekøyer er packrafter i ferd med å tilgjengeliggjøre friluftsliv for veldig mange. De gir folk som ellers er skeptiske til å padle muligheten til å komme seg ut på vannet, til steder og teltplasser de aldri ellers hadde nådd, sier Martin.

Men foreløpig, til tross for rekordsalget, forblir packrafter et relativt sjeldent syn her i marka, sier han.

– Det er nok noen år til packrafter blir mainstream på samme måte som hengekøyer. Folk spør fremdeles om å få ta bilde når jeg kommer gående med båten festet til tursekken.

Men i det øyeblikket, på vei inn mot Myrtjernselva, dukker plutselig en olivengrønn packraft opp fra bak en knaus.

Simen Vogt-Svendsen er i ferd med å gjennomføre sine siste åretak på Nordmarka Classic, en 50 kilometer lang strekning mellom Grua og Maridalen.

Istedenfor tursekk er to halvdeler av en hybridsykkel festet til toppen av baugen.

Ved å hekte av forhjulet kan han stable både sykkel, hjelm og det lille han trenger av bagasje i en kompakt pyramide på fordekket.

Bikerafting er bare en av mange måter packraft-eiere har funnet spennende bruksområder for båtene sine.

– Jeg har til og med hørt om folk som bruker båten som pulk når de skal på skitur. Etter å ha sett undersiden av min egen pulk er jeg skeptisk til å prøve selv, men jeg utelukker ingenting, sier Simen.

Den 34 år gamle ingeniøren har brukt packraften sin aktivt de siste fem årene, men fra hvor vi flyter synes det ikke på tilstanden. 

– Jeg har padlet gjennom mange stryk og over mange spisse steiner på den tiden, men har aldri hatt en eneste punktering.

Det er lite båten ikke tåler, men det betyr selvfølgelig ikke at jeg legger av gårde uten et reparasjons-kit i bakhånd, sier han.

De siste fem årene har Simen brukt packraften til alt fra avslappende padling til løpeturer, bikerafting og lengre vandringer med storsekk.

Båten har til og med vært med på hulepadling i Laos, hvor han jobbet som ingeniør på et vannkraftverk. 

Hva har packraften gjort med måten du drar på tur?

– Den har gitt et tilskudd med kreativitet i friluftslivet, og gjør at jeg ser på kartet med nye øyne når jeg planlegger turene mine, forteller han.