Sommervarmen slår opp fra grusveien mens svetten samler seg i halsgropa. Jeg tråkker det jeg makter i pedalene. Likevel er det bare så vidt den langstrakte, lastesykkelen krabber oppover den bratte bakken.

En sånn bakke som absolutt lever opp til klisjeer som «den kom mot meg som en vegg», eller liknende. Men det er ikke veggen jeg møter. Akkurat nå møter jeg meg selv – i døra.