Å, så nødt! Selv om det ikke et alvorlig problem å gå på do i naturen – denne typen avfall er tross alt biologisk nedbrytbar – så er det ikke turens høydepunkt å komme over menneske-avføring og dopapir.
Enkelte steder, særlig i bynær skog og mark, men også ved populære turistmål har det blitt en økning i dopapir og folk som ikke har gått langt av stien for å gjøre sitt fornødne.
For det er ikke gitt at noen kommer og og rydder etter deg, og hvem sitt ansvar er det å ta med søpla?
Det som virker så selvsagt for noen av oss, er ikke like opplagt for alle. Men før eller siden må vi alle et visst sted.
I denne artikkelen tar vi for oss hvordan du best oppfører deg om du må gjøre ditt fornødne i naturen. Høyere til fjells tar nedbrytning av bæsj lengre tid, så det er alltid en god idé å ta en siste tur innom toalettet før man forlater sivilisasjonen.
1. Hva er beste utvei når du må på do i skogen?
Her må vi hente litt «best practise»-inspirasjon fra amerikanerne, som har kommet mye lenger på dette med sporløs ferdsel enn vi nordmenn har. Det er kanskje ikke så rart. Verdens første nasjonalpark, Yellowstone nasjonalpark i USA, som er på størrelse med Rogaland fylke, har i overkant av fire millioner besøkende årlig. Når Yellowstone nasjonalpark har rundt 445 besøkende per år per kvadratkilometer. I 2018 hadde Jotunheimen nasjonalpark rundt 63 besøkende per kvadratkilometer sommeren, så er det klart det er smart med noen retningslinjer. Ikke minst når det gjelder å bæsje i naturen – men også søppel.
Det er 3 enkle steg å forholde seg til når du må på do i naturen:
• Gå langt (nok) bort fra steder folk ferdes
Gå minst 50 meter bort fra vann, elver, bekker, merkede og umerkede stier, overnattingsplasser eller rasteplasser. Hensikten her er selvfølgelig at du skal unngå å bæsje på steder der folk normalt ferdes, samtidig som det er fornuftig å unngå at bæsjen, og avføringsbakteriene som følger med, unødvendig renner ut i bekker og vann. Det gjelder naturligvis også hvis du bare skal tisse.
• Grav et dohull som er ca. 15 cm dypt. Dekk til hullet når du er ferdig
Av egen erfaring vet jeg at det er åpenbare fordeler med å grave dohullet før man bæsjer. Det blir rett og slett litt griseri når du må gjøre det etterpå. Det finnes ingen unnskyldninger for ikke å grave et dohull, selv om du ikke rekker å gjøre det først. Husk å grave dypt nok og så bruker du samme jorda til å dekke til når du er ferdig. Mange legger også noen steiner over slik at for eksempel hunden ikke graver det opp etterpå.
• Toalettpapir og våtservietter kan tas med hjem
Våtservietter skal alltid tas med hjem eller til nærmeste søppelkasse. Våtservietter er ikke papir, men er som regel laget av plastbaserte fibre. Å legge igjen våtservietter i skogen er med andre ord like ille som å kaste fra seg engangsbestikk. Med toalettpapir har du tre alternativer:
• Grav toalettpapiret ned sammen med bæsjen
• Brenn toalettpapiret
• Ta med deg toalettpapiret hjem eller til nærmeste søppelkasse. Husk uansett at toalettpapir inneholder lim og flere kjemiske stoffer, så jo mindre det finnes av det i skogen jo bedre.
• Husk at toalettpapir og våtservietter alltid skal tas med hjem eller til nærmeste søppelkasse.
2. Hvilken posisjon er best for bæsjing i naturen?
Her må jeg først og fremst lene meg på personlig erfaring, og mange har sikkert egne preferanser. Jeg vil tipse om fem velbrukte posisjoner for å bæsje i skogen.
1. Diagonalen
Denne posisjonen er en god allrounder. Den kan brukes i både tett skog og åpent lende. Sett deg på huk med føttene diagonalt, med god avstand og med vekta litt fremover. Det er viktig å komme så nær bakken som mulig med rumpa, da har du bedre kontroll. Ta tak i den bakre bukselinningen og trekk buksa fremover, så du unngår å bæsje på buksa. Husk å sikte på dohullet du har gravd.
2. 90-grader’n
Denne posisjonen er også ganske enkel. Du lener deg med ryggen mot et tre, en stein eller en fjellvegg med hofter og knær i rundt 90 grader, men gjerne i litt romsligere vinkel for å få god avstand mellom buksa og dohullet. Dette er en usedvanlig enkel og behagelig stilling som er perfekt på skogsturer. I tillegg er det superenkelt å treffe på dohullet.
3. Klemmer’n
Denne posisjonen ligner mistenkelig på 90-gradern, bare reversert. Her holder du den ene eller begge hendene rundt et robust tre, eller greiner, og lener overkroppen og rumpa bakover til du sitter i omtrent 90-graders stilling. Beina må ofte plasseres på hver side av trestammen. I denne posisjonen avlaster du beina med å bruke armene til å holde deg i posisjon. Det er også enkelt å trekke seg opp av posisjonen når du er ferdig. Husk å sikte på dohullet og ha god avstand til buksa.
4. Edderkoppen
Denne posisjonen ligner også på 90-grader’n, men kan brukes når du ikke har noe å lene ryggen din mot. Her bruker du istedenfor armene til å støtte deg med mot en større stein eller lignende. Stå med ryggen til, len deg litt bakover og plasser begge armene bak deg mot en stein, trestamme eller noe annet stødig. Beina gir du en vinkel et sted mellom 90 og 45 grader slik at du får god nok avstand med buksa. For bedre kontroll gir du hoftene en liten knekk, slik at det blir lettere å treffe på dohullet. Det kan være litt vrient å komme seg «opp av» posisjonen igjen når du er ferdig.
5. Latrinen
Skal du være et sted over flere dager eller dere er mange som er på tur sammen, kan det lønne seg å grave en latrine. En latrine er nærmest en veldig enkel utedo, hvor du sitter på en trestokk eller stein omtrent som om du sitter på utedoen. Finn en passende trestokk eller stein dere kan sitte på og grav en passe lang grøft, minimum 15 cm dyp. Start i den ene enden og beveg dere bortover i grøfta etter hvert som det fylles opp. Strø på jord og dekk til underveis.
Finnes det nyttig turutstyr til formålet?
Du trenger ikke mye utstyr for å være godt forberedt på toalettbeøk i naturen. Men ja, dospade finnes, og det er kanskje noe som er ukjent for de fleste.
Trowel, på engelsk, er egentlig bare en liten, robust plastspade eller hagespade som gjør det enklere for deg å grave et dohull.
De av oss som vanligvis har brukt dyrebar tid med spinkle trepinner i et forsøk på å grave et hull, setter umåtelig stor pris på en god dospade.
Det finnes ulike varianter og produsenter, selv bruker jeg for øyeblikket en veldig god variant fra GSI.
Den er robust, spiss og med serraterte kanter som gjør det enkelt å grave med den. Jeg har ikke sett noen norske butikker eller netthandlere som har dospade, dessverre.
Hvilket toalettpapir egner seg på do i naturen?
Hvilken type toalettpapir som er best å ta med på tur i skogen er det ulike meninger om.
Resirkulert toalettpapir inneholder mer lim enn toalettpapir med mye såkalt «nyfiber». Hva det betyr for nedbrytningstiden er jeg usikker på.
Det viktigste er å unngå parfymert toalettpapir. Dopapiret tar du enten med deg hjem i en egen pose – eller du brenner det opp.
Husk også at du fint kan bruke mose eller gress – eller stein i et nødstilfelle – som du finner rundt deg. Litt myk torvmose etter duskregn er for eksempel helt suverent!
Håndsåpe og antibac
Hygiene er viktig også når du er på tur. Etter dobesøket er det greit å ha håndsåpe eller antibac lett tilgjengelig.
De aller fleste velger å bare ha med antibac, men håndsåpe kan også være kjekt å ha. Husk at håndsåpen bør være biologisk nedbrytbar.
Lynlåsposer
Lynlåsposer, eller ziplock-poser, er utrolig praktiske, og kan brukes til å samle alt «toalett-utstyret» på en plass.
Husk å ha med en ekstra lynlåspose som du bruker til å samle opp toalettpapir og våtservietter, som du tar med hjem eller til nærmeste søppelkasse.
Artikkelforfatteren driver bloggen fantastiskemarka.no. Denne artikkelen er en oppdatert og utvidet versjon av denne.
