På jernvegen. Vaiere, stigetrinn og karabiner sikrer Per Ditlef Faye på Via Ferrata-tur i Hemsedal. Foto: Adam Tumidajewicz
Kanskje har du prøvd Via Ferrata på ferie i Alpene, eller som et fritidstilbud på reise i Norge. Det er etablert en rekke anlegg for Via Ferrata-ruter i Norge, og kanskje du føler deg fristet til å prøve et slikt anlegg?
Her prøver vi å svare på alle spørsmål som mange har – en FAQ om Via Ferrata.
Kort oppsummert er Via Ferrata, italiensk for jernveg og kalt Klettersteig på tysk, en form for fjelltur. Det kan minne om, og inkluderer en del klatring eller klyving.
Som hovedregel går en Via Ferrata-rute opp et fjellside i et permanent anlegg med stålvaiere, stigetrinn og lignende. Du er sikret for fall og skader med en klatresele og karabiner som festes i vaierne.
Hvem passer Via Ferrata for?
Via Ferrata er en utendørsaktivitet, og mange steder har en nedre aldersgrense. Det er en fordel å ikke ha problemer med høyde og hjerte, og du må gjerne ha en viss toleranse for høyde og luftige partier.
Du bør også være i stand til å håndtere utstyret, være stø på hånd og fot og kunne sikre deg selv. Du må også kunne stole på utstyret og kjenn dets begrensninger.
Har du høydeskrekk utover det vanlige, kan det hende at Via Ferrata ikke er noe for deg. Sjekk gjerne på forhånd om det vil være enkelt å komme seg ned på annet vis, dit du har tenkt deg.
Rutene har ofte ulike vanskelighetsgrader, og det finnes en egen internasjonal graderingsskala for Via Ferrata. Du kan lese mer om dette lengre ned i artikkelen.
Hovedattraksjonen ved Via Ferrata er at det kan by på skikkelig luftige fjellopplevelser og gi deg tilgang til fjellområder du ikke kan nå uten sikkerhetsutstyr.
Det krever heller ingen kunnskap om klatring, brattkort, kamkiler eller taubremser. Du bruker imidlertid noe av det samme utstyret.
For det første må du ha gode klær for forholdene, og pakke sekken for en god tur. Av skotøy er det mest vanlig å bruke fjellsko, eller joggesko med litt grovt mønster hvis det er tørt og terrenget åpner for det.
Det du må ha er en klatresele i riktig størrelse som er i god stand og standard, en klatrehjelm for å beskytte deg for steinsprang og lignende og passende bekledning.
Hansker er obligatorisk på mange ruter og høyst anbefalt. Aller viktigst er Via Ferrata-slyngen, en U-formet slynge med to karabiner som du fester i klatresela.
Slyngen har to karabiner for å sørge for at du alltid er tilkoblet minst ett trygt punkt når du kobler over fra en vaier til en annen, og for å garantere redundans i tilfelle en karabin skulle ryke.
I tillegg har slyngene et spesielt falldemper-system (i den grå pakken du ser øverst til høyre på bildet). Siden vaierne ikke er like elastiske som alminnelig klatretau, sikrer falldemperen at du ikke skader deg, eller ryker slyngen, i tilfelle et fall.
Dette utstyret kan som oftest leies rimelig hos tilbydere av Via Ferrata-anlegg i hele Norge, også i deler om det for eksempel bare er slyngen du mangler.
Via Ferrata-slynger koster mellom 1000 og 1500 kroner.
Etablerte anlegg i Norge har skapt noen kontroverser, samtidig som mange mottar prosjektstøtte både fra det offentlige, men også privat næringsliv og stiftelser.
Det finnes de som kaller Via Ferrata for en «introduksjon til klatring», og det kan være noe nærmere sannheten. Via Ferrata er ikke det samme som fjellklatring rent teknisk, mens andre vil si at det mentalt handler om mye av det samme.
Fordelen med Via Ferrata er at du ikke trenger å kunne sikre andre, lage standplass, sette sikringer, og så videre. På Via Ferrata-tur kan du bruke vaieren som følger deg hele veien som holdepunkt eller til å dra deg opp, eller du kan prøve å klatre mest på stein for å få følelsen av å klatre fritt.
Stigetrinn, vaiere og andre installasjoner gjør det lettere å komme deg opp der klatrere heller ville funnet motivasjon med å «løse problemet» ved å finne riktige grep og «flytt» i steinveggen.
Friklatring er en egen gren i klatresporten. Om du vil kalle deg en friklatrer, skal du for eksempel ikke bruke bolter i fjellet som tak til å komme deg opp og frem. Det er lang tradisjon for ikke å regulere risiko med påbud og forbud i Norge.
Det er likevel ikke utelukket at du vil få kjenne på suget i magen, vind i håret og mestringen i det å bestige fjellet på en Via Ferrata.
Må jeg ha guide?
I utgangspunktet er det gratis å gå en Via Ferrata med eget utstyr uten guide, jamfør allemannsretten og prinsippet om fri ferdsel. Enkelte tilbydere kan likevel kreve en avgift om din tur går utover kapasiteten på ruta. Gjør det derfor til en vane å spørre tilbydere før tur.
Det er mulig å skaffe seg guidete turer på de fleste Via Ferrata-ruter i Norge. Tilbudet kan variere fra sted til sted: Om du vurderer en tur til et bestemt sted. Det kan være en fordel å booke noen dager i forveien.
Mange Via Ferrata-ruter er lange og byr på en hel dagstur. De har også begrenset med kapasitet på en gitt dag.
Enkelte Via Ferrata-ruter har for eksempel et bestemt vindu i tidspunkt på dagen for når du kan begynne å gå. Belag deg på å starte tidlig og ta deg god tid, særlig om dere er flere på tur.
Du kan gå Via Ferrata-tur alene om du har utstyret, eller om du leier det fra tilbyderen. Det er uansett lurt å si fra til tilbyderen om du går ruta uten guide, både for å unngå kødannelser, av sikkerhet og kapasitet-hensyn på ruta.
Er det en spesiell teknikk?
Ja, det finnes noen tips som du bør følge for å sikre at du er trygg på turen.
Bud nummer 1 er at du alltid skal være koblet til vaieren som følger deg på ruta.
Den har en rekke «knuter» på seg som ligner sikringer i klatring, som du er nødt til å koble deg gjennom på vei opp.
Når du «kobler om» skal du alltid ta en karabin om gangen, ikke begge! Sørg også for å koblet karabinene som på bildet over – en hver vei.
Ruta er gjerne delt opp i segmenter imellom hver av disse knutene.
Når dere går flere sammen på tur, er det best å kun ha en person per knute-segment om gangen, slik at ikke flere belaster det samme strekket med vaier.
Sørg også for å være oppmerksom på fingrene dine, det er en viss klemfare innimellom stål og stein.
Det er også lurt å sørge for at du har karabinene foran eller over deg så mye som mulig. Det sikrer at et eventuelt fall ikke blir så langt.
For å ha med deg vaierne hele veien, kan det være lurt å føre karabinene foran deg med armen mens du klatrer og klyver. Se bildet nedenfor.
Er Via Ferrata i Norge farlig?
Det finnes flere ambisiøse ruter i Norge som tar deg med i eksponert terreng.
Det finnes også ekstremt luftige partier her, flere steder blir du ført over mer enn 100 meter høye juv og stup med kun vaieren som sikring.
Via ferrata-ruter har vært åsted for dødsulykker i utlandet, og de ser ut til å utløse minst en redningsaksjon hver sommer i Norge. Vanligvis skyldes det skader etter fall.
I en del tilfeller at folk setter seg fast, eller har fått problemer med høyde eller utmattelse, og verken får seg opp eller ned på egen hånd.
En sannsynlig risiko i Via Ferrata-løyper er korte fall, eller at du sklir ved feiltak eller -trinn.
Y-slyngen strekker seg opptil 2 meter, og om fallet er svært voldsomt, kan falldemperen i slyngen utløses og gjøre fallet lengre. Havner du forkjært ved et slikt fall kan medføre benbrudd eller lignende.
Det har også vært skader der via ferrata-gåere har falt på hverandre, så hold trygg avstand til hverandre, og ha kommunikasjon med hverandre underveis.
Har Via Ferrata vanskelighetsgrad?
Ja, se bildet over for en utfyllende beskrivelse av den internasjonale graderingsskalaen.
Denne går fra A til E, hvor A er lettest og E er ekstremt krevende. Det finnes ulike kriterier for hver grad som definerer den: Er det overhengende, har du godt grep, og så videre.
Som regel kan alt mellom A og C bestiges uten tidligere kunnskaper, mens gradene D og E forutsetter erfaring og evne til å dra seg selv opp.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.