Selv om det ofte er mulig å gå uorganiserte turer i via ferrata-anlegg gjennom allemannsretten, finnes det unntak. Som på Ravnfloget på Vega på Helgeland.
– Vi søkte om å bygge via ferrata med hjemmel i plan- og bygningsloven, og det er jeg som eier installasjonen. Det blir som å bygge et hus. Så har jeg søkt om hjemmel fra kommunen om dispensasjon fra Friluftsloven til å stenge den for fri ferdsel fysisk og med skilt. Hovedårsaken til det er at det blir mer ulykker og fall når det er fri ferdsel. Om det var noen reaksjoner på det? Ingen, sier Gunnar Almlid, daglig leder ved Ravnfloget Base Camp på Vega.
Han vil ikke mene så mye om diskusjonene rundt Via Ferrata Hornelen, men han tror det handler mest om at eierne ikke har klart å få fram viktigheten av sikkerhet nok.
Det finnes to klatreløyper opp til Ravnfloget, som kan minne litt om hvordan et skianlegg eller en terrengsykkelpark er laget, med en grønn (enkel) og en rød løype, med sorte (krevende) partier. Selv om den røde løypa er bratt og eksponert, gjør solide fotsteg og håndfester at du kan føle deg trygg, beskriver Via Ferrata Ravnfloget på sine hjemmesider.
Turen opp anslås å ta fire timer, og returen går på Vegatrappa, en tretrapp som er bygd fra ura og opp til toppen av Ravnfloget.
Det har ikke vært særlig med ulykker, og det er sjelden at noen «tjuvgår».
– Sikkerhet er første bud når du skal slippe folk inn i en slik installasjon. Folk skal ha det trivelig, sier Almlid.
I konflikt med allemannsretten
Det er lang tradisjon for å ikke regulere risiko med påbud og regler i norske fjell, som en direkte konsekvens av at det er mulig å velge tur etter evne, og at fjellene her er tilgjengelige som de er uten behov for ytterligere tilrettelegging.
Selv om den norske turistforeningen merker og tilrettelegger stier og fjellet og i nasjonalparker, må man ikke være medlem i DNT for å bruke dem. Det sørger allemannsretten for. Det samme i alpinanlegg. Det er mulig å kjøre på ski i anlegget, det er kun skiheisen man må betale for.
Norske via ferrata-anlegg har ofte tilrettelagt på steder hvor det allerede finnes en vei opp, og dermed som et mer utfordrende tilbud, i motsetning til i alpelandene, hvor det tradisjonelt har handlet om å lette adkomsten.
Norsk klatreforbund har tidligere uttalt at via ferrata bryter med norsk klatretradisjon.
Vedlikehold koster
Ved Romsdalsstigen i Åndalsnes har omtrent 3100 betalende turister gått rutene hittil i sommer.
Men mange betaler ikke, så Norsk Tindesenter anslår at nærmere 4500 mennesker har vært gjennom via ferrata-løypene her.
Hittil i år har de fått inn 300.000 kroner gjennom utstyrsutleie og avgifter.
– Det trengs, for det koster med kontroll, vedlikehold og sikring. Folk skal betale vedlikeholdsavgiften egentlig, men vi vet at en del ikke gjør det. Den er obligatorisk i henhold til kommunestyrevedtaket, men mange tror den er frivillig. Den kan betales via vår nettside eller vipps eller på Tindesenteret i kassa, forklarer Mette Rye, daglig leder ved Norsk Tindesenter.
