Han vil ikke mene så mye om diskusjonene rundt Via Ferrata Hornelen, men han tror at konflikten handler mest om at eierne ikke har klart å få fram viktigheten av sikkerhet nok.
Bygd som et alpin-anlegg
Det finnes to klatreløyper opp til Ravnfloget, som kan minne litt om hvordan et skianlegg eller en terrengsykkelpark er laget: En grønn (enkel) og en rød (krevende) løype, med sorte (utfordrende) partier.
«Selv om den røde løypa er bratt og eksponert, gjør solide fotsteg og håndfester at du kan føle deg trygg», heter det på Via Ferrata Ravnfloget sine hjemmesider.
Turen opp anslås å ta fire timer, og returen går på Vegatrappa, en tretrapp som er bygd fra ura og opp til toppen av Ravnfloget.
Det har ikke vært særlig med ulykker, og det er sjelden at noen «tjuvgår».
– Sikkerhet er første bud når du skal slippe folk inn i en slik installasjon. Folk skal ha det trivelig, sier Almlid.
I konflikt med allemannsretten
I norske fjell er det lang tradisjon for å ikke regulere risiko med påbud og regler. En av hovedårsakene er at det er fullt mulig å velge tur etter evne, og at fjellene her er tilgjengelige som de er uten behov for ytterligere tilrettelegging.
Selv om for eksempel Turistforeningen merker og tilrettelegger stier og fjellet og i nasjonalparker, må du ikke være medlem i DNT for å ferdes på stiene. Det sørger allemannsretten for.
Det samme gjelder i alpinanlegg: Det er mulig å kjøre på ski i anlegget, det er kun skiheisen man må betale for.
Norske via ferrata-anlegg er ofte etablert på steder hvor det allerede finnes en vei opp – i motsetning til fjellnasjonene lengre sør i Europa, hvor det tradisjonelt har handlet om å forenkle adkomsten. Dette er en årsakene til at Norsk klatreforbund har uttalt at via ferrata bryter med norsk klatretradisjon, og ikke anser det som et klatreanlegg.
Vedlikehold koster
Ved Romsdalsstigen i Åndalsnes har omtrent 3100 betalende turister boltret seg i anlegget.
Så lang i 2023 har de fått inn 300.000 kroner gjennom utstyrsutleie og avgifter.
– Det trengs, for det koster med kontroll, vedlikehold og sikring. Folk skal betale vedlikeholdsavgiften, men vi vet at en del ikke gjør det. Den er obligatorisk i henhold til kommunestyrevedtaket, men mange tror den er frivillig. Den kan betales via vår nettside eller vipps eller på Tindesenteret i kassa, forklarer Mette Rye, daglig leder ved Norsk Tindesenter.
