Norges eldste via ferrata ble anlagt på fjellet Munken i Trøndelag på 1990-tallet, men et drøyt tiår etterpå kom nummer to – Via Ferrata i Hemsedal.
I motsetning til en del andre steder er Via Ferrata-løypa i Hemsedal er gratis tilgjengelig for alle som vil gå ruta med eget utstyr, men vedlikehold og guiding gjennomføres av Hemsedal Fjellsport.
Hemsedal Fjellsport leier også ut seler, slynger og annet utstyr du trenger å pakke med deg på Via Ferrata-tur. Du finner dem i Hemsedal sentrum, hvor de driver klatreparken Høyt & Lavt.
Denne ruta er gradert til grad C på den internasjonale skalaen (som går fra A til E). Det er derimot en flott introduksjon, og ruta byr på luftige partier og en god del spenning. Aldersgrense på denne ruta er 12 år.
Fra Skarsnuten til vesle Røgjin
Vi har fått oss en lokal guide fra Hemsedal Fjellsport til Via Ferrata Hemsedal. Ruta skal føre oss opp fra Skarsnuten Hotell til toppen av Vesle Røgjin på 1260 meter over havet, som innebærer en stigning på drøyt 300 høydemeter.
Vi møter guiden Rune Abrahamsen på parkeringsplassen utenfor hotellet og får en demonstrasjon av utstyret vi skal bruke på turen. Derfra går vi et lite stykke opp i lia bak hotellet før vi finner starten på Via-en i Hemsedal.
LES OGSÅ: Den mest oppdaterte Via Ferrata-oversikten
Rune Abrahamsen fra Hemsedal Fjellsport viser frem utstyret du må bruke på turen. Foto: Adam Tumidajewicz
Første etappe på Via Ferrata-ruta i Hemsedal byr på en del klyving i snilt terreng, og gir deg rikelig med anledning til å bli kjent med utstyret. Det er en forholdsvis kort etappe som tar deg med opp til første smal av alpint terreng.
Etappen ender i en steinur som du må forsere før du kommer til neste parti. Her kan du kaste et blikk på nuten over deg og får øye på hvordan ruta leder videre an oppover fjellet.
Ruta har vaierstiger og relativt få stigetrinn eller andre permanente sikringer i fjellet. Foto: Adam Tumidajewicz
På vei opp forteller guiden vår om rutas historie. Den ble anlagt i fjellet omkring 2005 av et lokalt opplevelsesfirma, med tanke om at man kunne utnytte en del av fjellet i bygda som var lett tilgjengelig, og som ikke tok fra de mange klatremulighetene du ellers finner i Hemsedal.
På denne tiden var det også en del motstand mot konseptet Via Ferrata, og siden dette anlegget visstnok ble oppført uten reguleringer eller godkjenning fra kommunen, skal det ha vakt en del furore. Norsk Høgfjellsskole og Mestre fjellet-spaltist Nils Faarlund skal ha politianmeldt anlegget for inngripen i naturen, forteller guiden oss.
Vi tar for oss etappe to, som slynger seg langsmed siden av fjellet. Her får vi en flott utsikt over bygda og skianlegget, og mulighet for å ta en rast på en fjellhylle før det mest luftige klatrepartiet.
Fra det mer krevende partiet på etappe to. Foto: Tore Meirik.
Flott Via Ferrata i Hemsedal
På rutas flotteste parti får du både klatre og klyve på mildt overhengende vegger, og tidvis må du klamre deg fast langsmed fjellveggen med langt ned til bakken. Det gir et godt sug i magen og å forsere disse partiene gir masse mestring!
Du får også en følelse av skikkelig fjellklatring, da du som regel her klatrer på bar stein og ikke på stigetrinn. Der du finner stigetrinn, er de nyttig trening for armmusklene også.
Etter en kort spasertur bort til siste etappe får vi komme ovenpå og sett en majestetisk utsikt av fjellene rundt Hemsedal. Det er flere stimulerende klatrepartier i denne delen, og nok anledninger til å få fine bilder.
LES OGSÅ: Charter-Svein om Via Ferrata: «Det er ikke noe fred å få!»
Frikjørere som har vært en tur på Lille Matterhorn kjenner kanskje igjen dette området. Foto: Adam Tumidajewicz
På toppen er det anledning til å skrive seg inn i loggbok, raste og ta inn utsikten før returen. Så langt opp har vi brukt omtrent halvannen time, og vi er et ganske lite lag på tre personer. Du kan regne med at ruta vil ta omtrent 1-2 timer opp, og returen en drøy time.
For skifolket er Vesle Røgjin også kjent som «Lille Matterhorn». Ned fra fjellet går flere etablerte heisbaserte linjer, som du kan stake deg til fra toppen av Roni-heisen i anlegget. Vi gikk ruta ganske tidlig på sommeren, og rutsjer ned renner som tiltrekker skientusiaster om vinteren.
Det blir også det jeg går og tenker på på vei ned igjen i snøen – her hadde det vært kjekt med et par ski!
Hemsedal byr på flott natur, også etter at snøen smelter. Men det frister å komme tilbake hit på vårparten, stroppe skiene på sekken og kalle turen for «Freeride-Ferrata»!
Ruta er fordelt på tre partier med Via Ferrata-anlegg, med transportetapper innimellom.
For et enda bedre innblikk i hvordan Via Ferrata Hemsedal er, kan du sjekke ut videoen nedenfor:
