Tindevegleder Sigurd Felde: – Via Ferrata er vegen å gå i Høyanger

De vil ikke lenger rive trappene, men komme fram med en annen løsning. Inntil videre er trappene stengt for all ferdsel av sikkerhetshensyn.  

Gammelt slit

Den profilerte tindeveglederen Sigurd Nordeide-Felde mener den den beste løsningen for Høyanger-trappene er Via Ferrata, selv om naturen nå har en gyllen sjanse til å gå sin gang. 

Selv holder han til i Sogndal, og er godt kjent i Høyanger gjennom familie. Han har fjellområdene rundt som arbeidsplass.  

– Vanligvis ville nettopp inngrep i naturen vært et tema, og i det lange løp vil nok naturen også ta dette tilbake. Men akkurat nå mener jeg at det er viktig å verne om trappene, som kulturminne og arenaen de er for Høyanger-folket. Tilrettelegging av natur er alltid vanskelig. Stibygging og sherpatrapper. Men det er viktig å huske på at dette er trapper som har vært med å bygge et helt samfunn, sier Nordeide-Felde.  

Han har tenkt på dette en stund. Per nå ligger det ingen langsiktig plan for bevaring av trappene. 

Det er ikke mer en fem år siden sist trappene ble vurdert revet, men Statkraft har latt dem få stå etter lokal motstand mot å fjerne dem.

I skrivende stund er det idémyldring – om det er Riksantikvaren, Statsforvalteren eller private aktører som skal overta forvaltningen av dem. Saken har nådd Stortinget, melder nrk.no.

– Jeg har full forståelse for Statkraft sin avgjørelse. De skal produsere kraft, ikke drive turisme. Samtidig er det et stolt og viktig kapittel for Høyanger-samfunnet, det hadde ikke eksistert uten. Trappene viser til ei tid som gjenspeiler da landet ble bygd, som det er viktig å ta vare på. I tillegg har de en moderne historie i form av rekreasjon og som trimarena for befolkningen i bygda, påpeker han. 

Kontroversielt forslag 

Man skulle tro at det sitter langt inne for en tindevegleder og fjellklatrer å lansere forslaget om Via Ferrata. For samtidig som diskusjonen pågår i Høyanger, pågår de omstridte planene for Via Ferrata på Andersnatten i Sigdal. Statsforvalteren har satt foten ned for videre arbeid, inntil mer utredning og dokumentasjon er på plass. Vernehensyn og finansiering er en årsak til at mange Via Ferrata-planer skrinlegges.

I går skrev norsk-klatring.no at Forskningsrådet har bevilget 16 millioner kroner til et digitalisert Via Ferrata-prosjekt, med Geiranger Explore, Sintef og Climb Norway over en treårsperiode.  Prosjektet vil tilrettelegge for neste generasjons klatreopplevelse. Blant annet har de hentet inspirasjon fra friidrettsbanen, med en lyshare som kan følge klatrere på tid opp fjellveggen. Tanken er å tilrettelegge for en mer sømløs opplevelse.

Nordeide-Felde er egentlig prinsipielt motstander av inntoget med flere Via Ferrata-anlegg. 

– Ja, det er kontroversielt det jeg sier. Klatreren i meg representer et egosentrisk syn. At de som ikke har tilegnet seg kunnskapen, har ikke noe i fjellveggen å gjøre. Det er en konservativ tankegang, noe som er vel og bra ­og riktig. Du tar ikke og måler en rød stripe i snøen på Jostedalsbreen for at de som skal gå der skal slippe å lese kart og kompass. Da ville det blitt ramaskrik. De klatrerne som reagerer er opptatt av det visuelle, men også at vi skal ikke bolte fjellet ned til et visst nivå. Det hender at klatrere borrer opp flere taulengde-ruter og da legger de til rette fjellet. Da motsier vi oss sjøl og vi møter oss sjøl i døra, sier Nordeide-Felde.

KRAFTGATE: Trappene i Høyanger. Foto: Vegard Aasen

Han understreker at han ikke mener at det er «Via Ferrata som tar knekken på kloden», men at han har et syn om at du ikke skal legge til rette naturen for en hver pris. 

Felde henviser til sherpastien i Balestrand med 1200 trappetrinn opp til Keipen, fjellet som keiser Wilhelm stadig vendte tilbake til og som i alle år har vært et populært turmål for både lokale og tilreisende. 

Tilsvarende tiltak er gjennomført mange steder. 

– Den stien innebar 800 helikopterløft med grus og stein. Vi flyr stein til et fjell. I Norge. Jeg har ikke ord. Da kan vi også ta vare på det som er, sier Felde, om trappene i Høyanger.

«Du tar ikke og måler en rød stripe i snøen på Jostedalsbreen, for at de som skal gå der og slippe å lese kart og kompass. Da ville det blitt ramaskrik.»
Sigurd Nordeide-Felde, fjellklatrer og tindevegleder 

Trinn for trim

Når det konkret gjelder trappene i Høyanger, handler det mindre klatring og heller nærmere historisk vandring, noe som gjør det til en ganske annen variant enn for eksempel Via Ferrata Loen eller Romsdalsstigen.

I Høyanger er trappene mye brukt lokalt for rekreasjon og trim. Årlig arrangeres Trappeløpet langs kabelbanen. Løypa er 0,57 km lang og har en høydeforskjell på 311 meter fordelt på 1268 trappetrinn. Med 37 prosent stigning er dette det bratteste motbakkeløpet i Norge. 

– En vaier vil gjøre det tilgjengelig for flere, og litt mindre risiko ved snubling. Det er såpass bratt at noen synes det er skummelt, men mange vil ikke synes det. Om det gjør at gjester tar en natt eller to ekstra i Høyanger, så er det bra for bygda, sier Sigurd.  

KRAFTANLEGGET: Status for utbygginga av kraftanlegg 1 14. oktober 1917. Foto: Industrimuseet i Høyanger

Trapper i tiden 

Flere steder i Norge bygges det tre- eller steintrapper for å styre trafikken. Visit Norway markedsfører trapper som et turmål i seg selv. 

I 1919 var den Statkraft-eide Fykantrappa i Glomfjord det mest populære søkeordet på Visit Norway sin søkemotor for Nord-Norge. 

I 2020 besluttet Statkraft å rive den hundre år gamle tretrappa – ikke langt fra Svartisen, etter at det ble funnet råte, fukt og tretthetsbrudd i metall og metallbolter som var satt inn i trappa for å holde den på plass. 

I Høyanger har trappene potensial til å bli en attraksjon på linje med både denne og Flørli-trappene i Lysefjorden, tror tindeveglederen. 

– Det var full krise da Fykantrappa ble revet, fordi det var noe som betydde mye for lokalbefolkningen. Jeg håper det blir mulig å finne en løsning, trappen er ikke trygge før de er i andres hender. Disse kulturhistoriske trappene i Høyanger går ikke opp til en preikestol eller tunge, men opp til fjellet og vanlig, flott fjordutsikt. Det er vel verdt en tur, sier han.