Hornelen - Allemannsretten og Via Ferrata

Også Norges Klatreforbund DNT Sogn og Fjordane og flere andre har sendt klage med henvisning til allemannsretten. 

AVSTENGT: Under byggingen av via ferrata-anlegget var det satt opp skilt på toppen av Hornelen. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Derfor vil de stenge for allmenn ferdsel

Stijn van Oorschot i Via Ferrata Hornelen viser til kommunen i spørsmålet om via ferrata-anlegget skal være stengt for allmenn ferdsel. 

– Det er kommunen sin saksbehandling. Vi har bare fått oppdrag å drive via ferrataen best mulig gjennom sesongen. Vi jobber med de kortene vi har fått på hånda, sier han.

Området der via ferrata-traseen er etablert, griper ikke inn i selve turstien som går til toppen av Hornelen.

Derfor mener kommunen at det er få som vil bli hindret eller rammet av vedtaket å stenge det for allmennheten. 

– Bakgrunnen for at vi gjorde et politisk vedtak på det i formannskapet, er at vi må ha erfaring fra guidede turer og være sikre på at løypa er trygg, før vi skal tenke at vi skal åpne den for allmennheten. Er det veldig risikofylt, må vi vurdere å endre på den og gjøre noe i forhold til reguleringsplanen og starte den prosessen, sier Bremanger-ordfører Ann-Kristin Førde (Ap).

– Jeg tolker at det handler mest om reguleringsplanen til via ferrataen. Da den ble godkjent i formannskapet, var allemannsretten brukt som en argumentasjon som man ikke har tenkt så nøye gjennom. Nå må vi ha en ny politisk diskusjon på hvordan vi skal løse det, legger hun til. 

Ordføreren understreker at en via ferrata på Hornelen har vært ønsket i lang tid fra deres side og det er kraftinntekter som har vært med på å gjøre det mulig, ikke kommunekassa.  

– Vi så på investeringen som viktig for turistnæringen vår, for å tiltrekke oss en ny gruppe turister som vi ikke hadde fra før. Vi ønsker at det er noe som vil komme hele reiselivsnæringen til gode. Vi ønsker å løfte Bremanger som en turistkommune, sier Førde.

DNT påpeker i sitt brev at tilrettelegging i et unikt og ikonisk fjellområde taler for at rutene bør gjøres mest mulig tilgjengelig for allmennheten, ikke at det kun skal forbeholdes en enkelt aktør, og de som betaler 1700 kroner for en guidet tur. 

– Det framstår svært uryddig at tilgjengeliggjøring for allmennheten hele veien er brukt som et argument for å få tillatelse til etableringen, og at tiltakshaver en uke før åpning søker om å stenge anlegget for allmennheten, skriver DNT Sogn og Fjordane i et brev til kommunen, med kopi til Statsforvalteren.

Tindevegleder: – Strider mot all sunn fornuft

I de fleste andre via ferrata-anlegg i Norge er det mulig å gå uten guide, selv om det finnes unntak.

I populære Loen Via Ferrata kan man gå uten guide, så lenge man registrerer deg hos Loen Active på forhånd. De vil ha en oversikt over hvem som er i anlegget, av sikkerhetshensyn.

I land som Italia, Frankrike og Slovenia er via ferrata-løyper ofte en del av fjellsti-nettverk, med kjettinger, jernvaier, trinn eller bøyler for å lette eller trygge tilkomsten i visse partier.  Det er ikke vanlig å stenge av et område der kun noen få får holde på.

– I Alpene er alle via ferrataer er åpne og sett på som en del av rutenettet til fjella, eller til klatreruter. I fjell-Norge er heller ikke denne praksisen vanlig. Ingen har hatt, eller kan ta monopol på, for eksempel Romsdalshorn. Det ville jo stride mot all sunn fornuft, noe denne praksisen hos via ferrata-aktørene gjør, sier Sigurd Nordeide-Felde, som er internasjonalt sertifisert fjellfører.

Han reagerer kraftig på vedtaket om å stenge av området for allmenn ferdsel for å gjøre om området for å gjøre nye sikkerhetsvurderinger.

– Jeg frykter en større utbygging for å gjøre Olavsruta, eller området der mer attraktivt for den gemene hop. Ruta er jo bygd for å tjene penger, ikke tjene friluftslivet. Blir den for vanskelig for folk, vil ikke massene gå den og dermed ingen penger i kassa, sier Nordeide-Felde.

Kultur-utfordring

Professor Carlo Aall har bærekraftig reiseliv og klimatilpasning i norske kommuner som fagfelt ved Vestlandsforskning.

Han mener utfordringen med via ferrata på Hornelen også har med kultur å gjøre. Både med bakgrunn i vår egen sikkerhetskultur i fjellet, hva turistene forventer seg og hvilken retning vi ønsker i norsk natur. 

– Man må være forsiktig med si at det er «litt sikring» hvis man har med seg utenlandske, og kanskje særlig amerikanske turister. De har sin sikkerhetskultur og erstatningskultur. Sherpatrapper som nå er etablert flere steder er som ingenting å regne for dem. Dette er en galei som reiselivet må tenke gjennom. Hvis vi sier A, må da vi også samtidig si Å? Dette kan spise seg inn til noe som reiselivet aldri vil komme til å gjøre noe med og vi risikerer at vi utvikler oss i en retning som gjør at vi bare følger med strømmen, sier Aall.

Les også

Hornelen i liten storm

Hornelen ruver over Bremanger ytterst i Sunnfjord. Her blåser det nesten bestandig. Nå vil kommunen ha både Via Ferrata og nasjonalpark ved Hornelen.

Statsforvalteren foreslår helomvending

Statsforvalteren har bedt om at vedtaket blir omgjort, slik at søknaden blir avslått.

I brevet til kommunen står det videre om stengingsvedtaket at «ut frå dette kan det oppfattast som at det vil vere søkjar som skal ha einerett til området og kunne drive kommersielt, medan også andre aktørar med kompetanse på klatring og guiding vil bli ekskluderte. Dette kan tilseie at anlegget er tenkt som eit næringstiltak». 

Hvorvidt et selskap skal få enerett på føringstjenester på Hornelen har knapt vært et tema i kommunestyret.

– Det har ikke jeg tatt stilling til. Det blir også en politisk diskusjon. Det er Norway Adventures som har driftleie per nå. Hvis andre aktører skal inn, må de også være med på å betale for det, sier Førde.  

VIA FERRATA-SOMMER Stijn Van Oorschot har hatt en fin sommer som via ferrata-guide på Hornelen. Mange skryter av den luftige opplevelsen de får av å være over sjøen. Julie Rampirová

Føler seg trygge

Etter at Via Ferrata Hornelen åpnet i juli, har omtrent 300 gjester prøvd seg. I tillegg til nordmenn, har det vært langveisfarende turister fra Australia, Singapore, Canada, Tyskland og Tsjekkia. 

– Noen har aldri gjort det før og har bestemt seg for å gjøre noe sprøtt. Stort sett er det folk som er i god fysisk form og vil prøve nye ting, som driver litt med klatring og tenker at det er en fin aktivitet å supplere med, sier guide Stijn van Oorschot.

I sommer har 15 guider hatt med seg gjester på tur oppover fjellveggen. Oorschot forteller om svært gode tilbakemeldinger fra de som har prøvd. 

– De føler seg trygge og ivaretatt på tur, og de synes rutene er veldig moro og spektakulære. Det er ulikt noe annet, synes folk, mest på grunn av eksponeringen man får når man klatrer over fjorden.

Alle gjester må klatre ruta Hekseveggen før de klatrer den krevende Olavsruta, som har et parti med overheng på 45 meter.

Olavsrute er gradert til F, som er den vanskeligste graden på den internasjonale skalaen. 

Stijn van Oorschot er usikker på hvordan det vil fungere å åpne anlegget for alle. 

– Det er vanskelig å si nå. Jeg tror ikke folk ser hvor vanskelig det er, og hvor vanskelig det er med redning. Har du ikke kunnskap om tau og blir hengende for lenge i det bratteste partiet, blir det vanskelig med redning på grunn av overhenget. Vi har diskutert mulige redningscenario med redningstjenesten, og konklusjonen er at redning her blir en utfordring uansett. Alle som har klatret turen skjønner i etterkant hvorfor denne Via Ferrataen ikke er åpnet for turer uten guide. De har da blitt sikret i tau deler av turen, i tillegg til Via Ferrata-slyngene. Jeg skjønner at det er vanskelig for klatrere å leie en guide, men det er flere som er interessert i dette enn de som er medlem av Klatreforbundet, sier han.