Midt i mørkeste natta, med regnet prikkende hardt på teltduken, ligger jeg og hører på Camilla Finnanger Haugen som vrir seg urolig ved siden av. I sin sovepose fra 1990 eller noe. Var dette egentlig en god ide?

Å dra med seg en superivrig Camilla på tur, som omtrent hoppet i taket da jeg luftet forslaget om en tur til vestlandet for å gå på Trolltunga i Odda. Jeg aner jo ikke hvordan turen er selv engang, og Camilla skryter heller ikke av at hun er veldig turvandt. Planen min er nemlig å bli med på en variant av turen der du først må sykle, deretter gå oppover i bratta, før du kommer opp til fjellveggen som skal forseres via en via ferrata – en klatresti. En forholdsvis lang tur før du er oppe på det kjente utsiktspunktet, selve Trolltunga, og da er du jo bare halvveis før du skal ned igjen. Vil dette bli for tøft for ei oslobasert treningssenter-Camilla? Kommer det til å bli en dårlig turopplevelse?