«Det verste som kan skje er at vi må rett opp i høyden. Jeg vil gjerne ha en litt myk overgang, så jeg håper det går i alle fall ett døgn før vi skal opp over ti meter.»
En lettere anspent Ole Martin Årst ved starten på Lindesnes fyr, rett før deltakerne fikk oppgaven å klatre opp den 450 meter høye via ferrata-ruta på Straumsfjell i Valle i Setesdal.
Ordet via ferrata er italiensk og betyr direkte oversatt jernvei. Utrykket oppstod i Dolomittene under første verdenskrig.
Det går ut på at fjellet ble utstyrt med faste sikringsmidler som rekkverkstau, bøyler, stiger og broer, i tillegg til trinn, hyller og tunneler, hugget ut i klippeveggene.
Alt for at man skulle ferdes i fjellet på en mest mulig sikker og forutsigbar måte. Via ferrataer ble bygget gjennom fjellene blant annet for at man skulle kunne forflytte militære tropper på kort tid, og gjøre denne ferden tryggere for soldatene.
UTENFOR KOMFORTSONEN: Aleksandra Joner. Foto: Matti Bernitz Pedersen
I nyere tid er mange av disse originale rutene renovert, og brukes nå som rekreasjon. Gammelt tauverk og skjøre trekonstruksjoner er erstattet med wire, stål og metallkonstruksjoner.
Med en klatresele og et slyngesett med to karabinkroker koblet til wire, er man til enhver tid sikret mens man beveger seg oppover fjellet.
Dermed behøver man verken ha klatret veldig mye eller veldig avansert for å bevege seg trygt i bratt terreng.
På 1990-tallet vokste det frem en stor interesse for å ta i bruk de gamle jernveiene i Mellom-Europa. I tillegg ble det bygget en hel del nye via ferrata-ruter i alpelandene, med tanke på kommersiell drift.
I dag finnes det for eksempel over 700 via ferrataer i Østerrike, 600 i Italia og rundt 200 i Frankrike.
I Norge er det nærmere 30 kjente via ferrata-ruter å velge mellom.
TV-programmet 71°nord har ved flere anledninger besøkt noen av Norges mange flotte via ferrataer.
Blant de mest følelsesladede turene, var da deltagerne i sesong 8 av 71°nord kjendis fikk bryne seg på Via Ferrata Straumsfjellet allerede i første program.
VIA FERRATA STRAUMSFJELLET: Sørvestveggen på Straumsfjellet i Setesdal vil normalt kreve god klatrekompetanse. Foto: Matti Bernitz Pedersen
I tillegg fikk de en ekstra luftig utfordring på slakk line under returen fra toppen morgenen etter.
«Jeg gruer meg ordentlig, jeg har så vondt i magen. Altså virkelig vondt. Det her blir grusomt.» Panikken kommer før eller siden, og jeg må jo bare håndtere den.»
Ole Martin Årst, tidligere fotballspiller og deltaker i 71 grader nord
GÅR PÅ: Bryteren Grace Bullen på vei oppover. Foto: Matti Bernitz Pedersen
Klatreruta i sørvestveggen opp til Straumsfjellet (797 moh.) er 1,5 kilometer lang fordelt på totalt 550 høydemeter. Man må regne med å bruke 6-8 timer på hele rundturen.
Den første delen av ruta, fra innsteget og opp på Storhylla, kan oppleves som en veldig brå og bratt start for dem som ikke er spesielt begeistret for høyder.
Flere av deltagerne i sesong 8 var skeptiske til både høyden og sin egen styrke da de klikket seg inn i wiren.
LES OGSÅ: «Via Ferrata bryter med norsk klatretradisjon»
VIA FERRATA STRAUMSFJELLET: Charter-Svein under 71 grader nord Kjendis i 2016. Foto: Matti Bernitz Pedersen
«Å være i veggen er helt spesielt, for det baller jo på seg hele tiden. Det er ikke noe fred å få, det er nye utfordringer absolutt hele veien. Det streifer meg at dette er det dummeste jeg har sagt ja til å være med på, for det er jo å plage meg sjøl hele tiden.»
Svein ̧«Charter-Svein» Østvik
Etter Storhylla, følger den meget luftige Traversen, før man kommer opp på hylla 400-metern.
På Traversen beveger man seg, som navnet tilsier, sidelengs i fjellveggen, balanserende kun på stigtrinn og små sprekker i fjellet. Dette partiet utfordrer både balanse, styrke, smidighet og høydeskrekk, og flere av deltagerne opplevde her å bokstavelig talt møte veggen.
Alexandra Joner var én av dem som måtte jobbe hardt med seg selv gjennom hvert eneste flytt i den bratte siden.
via ferrata ole martin årst
«Jeg gikk jo bak Alexandra, og jeg så at ho sleit. Jeg kjenner nøyaktig den samme følelsen. Ho brast i gråt, og jeg hadde egentlig lyst til å gjøre det samme. Jeg forsøkte å hjelpe Alexandra mest for å dekke over min egen frykt, ikke overføre frykten, men for å dele den. Det hjalp i alle fall meg. Og Alexandra kom seg jo over, så det har kanskje hjulpet ho også litt»
Ole Martin Årst
Fra Storhylla ventet de siste, men også bratteste høydemeterne opp til toppen av Straumsfjellet. Det siste partiet går opp en bratt, delvis overhengende klippe, og her ble det såpass tungt for flere deltagere at de trengte litt ekstra sikring. Rå styrke og full innsats er oppskriften for å forsere dette overhenget.
For Svein Østvik var det en enorm seier å komme seg helt til toppen av den bratte fjellsiden, med elven Otra og dalbunnen langt, langt der nede.
VIA FERRATA STRAUMSFJELLET: Snart oppe. Foto: Matti Bernitz Pedersen
«Nå har jeg så mye følelser i kroppen at det er helt vilt. Nå er det som, åh, herre min hatt. Dette er glede, dette er uvanlig stort. Jeg har ikke litt, jeg har helt sykelig høydeskrekk. YES! YES! Åh, nå har jeg overvunnet så mye rart. Jeg er så overrasket over at jeg har funnet denne roen, og ikke bare er helt livredd. Dette her er bare helt stort. Det er så stort.»
Svein ̧«Charter-Svein» Østvik
Dette er Via Ferrata
Gjør deg godt kjent med reglene i via ferrata før klatring. Fjellvettreglene gjelder naturlig nok også i en via ferrata, særlig det å tilpasse turen etter evne og forhold.
Guide anbefales på den første via ferrata-turen. I Norge graderes rutene stort sett etter en internasjonal skala fra A (enkel) til E/F (svært krevende).
Klatrehjelm, klatresele, og falldempende via ferrata-slynger er obligatorisk utstyr. Bruk kun godkjent utstyr. Hansker og gode fjellsko anbefales.
Artikkelen er et utdrag fra den nye boka Norges vakreste eventyr om tv-programmet 71 grader nord.
