Slik lager du bål i fjellet

Vår eneste mulighet er bål. Jeg titter inn i gapahuken, men vet allerede svaret: Vi har ikke samlet ved mens det enda var tørt. Det gjør bålfyringen under slike forhold hakket mer utfordrende.

Vier som brensel

Skal det bli fart i et lite bål må veden være tørr. Er mye av veden våt vil en stor del av bålets energi gå til å tørke ved, ikke til å varme kaffe. Vier er mitt absolutte førstevalg.

Den vokser ofte i tette kratt langs bekker, elver og myrer, og akkurat langs dette vassdraget i Finnmark er det heldigvis rikelig av sorten.

Døde, tørre greiner og kvister er det beste. Her finner vi død vier med tykkelse på 3-4 centimeter. Da går det heldigvis ganske fort å sanke nok ved til et bål. Men siden det har regnet må vi ta en langdryg jobb med forberedelser. Vi setter oss tørt under presenningen og finner frem knivene. På opptenningsveden må all våt bark bort. Så kløyver vi vieren i stadig tynnere pinner. Vi lager mye ved med blyanttykkelse, men spikker også godt med tørre fliser fra kjerneveden, for å ha til opptenning. I tillegg lager vi noen litt større kubber som kan legges på når bålet er i gang. Hele tiden prøver vi å unngå våte fingre på tørr ved. Det er viktig å ikke falle for fristelsen til å tenne opp for tidlig. Det går med mye ved før man har nok glør til å kunne fyre med brensel som er litt rått på utsiden.

Varsomhet: Fyr forsiktig om det er tørt i omgivelsene og ha vann til slukking tilgjengelig.

Einer og fjellbjørk

Einer gir også god ved. Den spraker mer og gir noe gnistsprut, men brenner godt. Noen syns røyken gir god smak og aroma til kjøtt og fisk.

Tørre einekvister med tørre nåler brenner godt under opptenning. Eineren kan være svært seig og vanskelig å knekke. Pass på at du ikke ødelegger mer enn nødvendig i terrenget og sank einerved med måte, spesielt i områder med mye ferdsel. Buskene vokser sakte.

Fjellbjørka kan også gi fin ved, men død bjørk råtner gjerne der vieren tørker. Det kjenner du på vekten.

Døde bjørkestammer er ofte mistenkelig tunge og er derfor sjelden god ved, men bjørkenever er suverent til å tenne opp med. Det går også an å fyre med fersk bjørk om det er dårlig med annen ved, men da helst blandet med tørr ved.

Dvergbjørk i høyfjellet

Høyere til fjells finner du dvergbjørka. Det er mulig å fyre med fersk dvergbjørk om du legger på litt og litt, samtidig som du ligger langflat og blåser på bålet.

Blir du tungpustet kan du forresten også lage trekk med å vifte med en sitteplate eller lignende mot flammene. Du trenger imidlertid enormt mye dvergbjørk for å koke en liter vann.

Et triks er å ta av seg jakka, legge den på bakken og sanke i den. Når jakka er full av dvergbjørk, drar du igjen glidelåsen og bærer vedlasset tilbake til leiren.

Tundrakubbe

Siste mulighet for bålved i høyfjellet er kreklinglyng. Den har høyt innhold av oljer og brenner selv om den er fersk. Tørr kreklinglyng brenner nesten eksplosivt og kan brukes som opptenningsved.

Også for krekling må du sanke enorme mengder for å få lagd en middag.

Lite: Et fjellbål trenger ikke være stort.

Bålbygging

Sannhetens øyeblikk har kommet. Vi har spikket nok opptenningsved og det er tid for å tenne opp.

Mens jeg skjuler bålplassen med kroppen, legger jeg først en haug med de tynneste flisene i bunn. På en dag uten regn kunne dette også vært tørr kreklinglyng, einer eller bjørkenever.

Rundt denne basen stabler jeg de tynneste pinnene som en pyramide, før jeg følger på med litt tykkere ved.

Jeg tenner bålet fra bunnen, og fra siden vinden kommer fra, mens jeg bruker kroppen som skjerm mot vind og regn.

Noen ganger holder det å sette seg foran bålet. Andre ganger må du legge deg ned helt inntil veden og skjerme den med overkroppen. På virkelig vanskelige dager med både regn og vind, har jeg et par ganger bygd bålet ferdig nede i en plastpose, båret det til bålplassen i posen, og fyrt opp nede i posen. Trekken reguleres med å justere åpning og retning på posen, helt til flammene blir så store at også posen tar fyr...

Det slipper vi denne sensommerdagen, der vi ligger og følger med mens flammene kryper oppover og får stadig bedre tak.

Etter hvert kan vi legge på grovere ved, og når bålet er skikkelig i gang setter vi over gryta. Men fortsatt må bålet passes på. Vi legger stadig på ny ved og blåser for å tilføre ekstra luft når det trengs, om man glemmer seg kan bålet dø ut igjen.

En time senere er maten oppspist og kaffekjelen står over flammene. Vi kjenner den gode roen brer seg mens vi fortsatt ligger og ser på bålet.

Nå er det en solid glohaug i bunnen og vi kan brekke av vierkvister med våt bark og legge rett på. Normalt ville vi vært nøye med å slukke bålet til slutt, men det regner fortsatt så i dag er det neppe nødvendig.