Lag et godt vinterbål

Oppbygging av vinterbål

Hvis du bare skal ha et raskt pølsebål, kan det fungere å tråkke snøen hard og lage bålet rett på snøen. Ulempen er at det relativt raskt vil smelte seg ned i et hvitt-grått hull i snøen og kvele seg selv.

Ønsker du et bål som varer utover kvelden må du enten grave vekk all snøen og lage bålet på bakken, eller bygge opp bålet. Å grave vekk snøen er greit om det er lite snø. Da kan det være et poeng å beskytte underlaget med stein eller lignende.

Bål som flyter på snøen

Alternativet til å grave seg nedover i snøen, er å bygge bålet opp. Vi kaller det flytende bål eller pagodebål. Legger du noen store, tunge, og gjerne våte kubber i bunn, vil du ha en plattform som det vil ta svært lang tid for bålet å brenne seg gjennom. Har du mye fuktig ved bør bålet bygges videre med de største og fuktigste kubbene nederst, og de tørreste og minste på toppen. Da vil varmen fra bålet tørke veden som ligger lengst ned, mens laget som brenner vil være mer eller mindre tørt. Dette gir mindre røyk og mer varme.

Du bygger bålet lagvis med solide kubber parallelt i en retning i bunn. Neste lag tar du litt mindre kubber og legger de på tvers av forrige lag, og slik bygger du bålet oppover med tynnere og tynnere kubber/kvister.

Hvor høyt du bygger avhenger av hvor lenge du ønsker å brenne, men etter hvert som det blir mye små kvister og du nærmer deg toppen, lager du en liten pyramide med opptenningsved og småkvist. Dette mater du igjen med kvist og fliser etter behov.

Opptenningsved 

Kongen av opptenningsved er never. Så lenge det er bjørkeskog i nærheten finner du nesten helt sikkert never, og den beste måten å få tak i det på er å dra av tynne flak rett fra treet. Never er døde celler fra treet og har den egenskapen at det er vanntett og skaller av i tynne flak. Det vil si at det nesten alltid er helt tørt og lett å få fyr på. Selv om never brenner bra er ikke never alene nok til å få fyr på større kubber.

En viktig forståelse for å få et vellykket bål er at det som brenner må produsere nok varme til å få større ting til å ta fyr. Små pinner tar lettere fyr enn store pinner og dermed er det avgjørende å begynne smått og mate med litt større opptenningsved etter hvert som det utvikles mer varme. Never alene skaper sjelden nok varme til at det klarer å få fyr på våte pinner og stokker. Derfor bør opptenningsveden også bestå av litt tynne og tørre pinner/fliser. Her kan du for eksempel finne tørre furugrener og spikke av tynne fliser, eller oppsøk grantrærne i området. Fordelen med grantrær er at de som regel har masse tørre og tynne kvister helt nederst.

Knekk av en haug av disse og du har super småkvist som neveren klarer å få fyr på.

Småkvist

Det å få fyr på opptenningsveden er som regel enkelt, utfordringen ligger i å få fyr på litt større materiale som kan skape nok varme til at også de større stokkene tar fyr. Her er det små kvister som gjelder. Tørre furugrener fungerer ofte veldig bra, men mye annet materiale fungerer også. Det enkleste er å finne tynne og tørre grener, men med kniv eller øks kan du spikke og kløyve kubber til ønsket størrelse. I mange tresorter vil du finne tørrere ved nærmere kjernen av treet. Når du «mater» bålet med småkvist er det viktig å ikke bli for ivrig. Legg på noen kvister av gangen, men pass på at du ikke kveler flammene. Legg større og større kvister etter hvert som bålet tar seg opp, og snart har du forhåpentligvis et bål som brenner skikkelig. Husk at det er lurt å gjøre en god jobb med å skaffe nok småkvister før du tenner opp bålet, det har skjedd mer enn en gang at man har brukt opp småkvistene før bålet har tatt skikkelig fyr. 

Vedkubber

Den enkleste delen av bålet. Når det først har blitt varmt nok til at de store kubbene har tatt fyr, så brenner det meste. Tørr ved er naturligvis best og det er en fordel med kløyvde kubber, men er temperaturen høy nok fungerer både fuktige og hele kubber ok. Det viktigste når det gjelder kubber er at du sørger for at bålet fortsatt får nok luft.

To store kubber kan lett kvele et helt bål og da sitter du der med mye røyk og lite varme. Ser du at bålet er i ferd med å dø ut er det ofte nok og bare flytte litt på de store pinnene, eller blåse litt, og det vil blusse opp igjen. Du kan hjelpe et bål en del med å tilføre mer oksygen, dette kan enten gjøres ved å flytte på pinner for å gjøre bålet mer åpent, eller å blåse kraftig.

Husk fyrstikker

Homo erectus var det første menneskelige vesen som ifølge forskerne mestret ilden for omtrent 400.000 år siden, ved å gnisse stein mot stein. Det går fremdeles an, men det finnes raskere metoder.

Tennstål krever litt øvelse, så det kan uansett være lurt å sikre seg med fyrstikker. De bør oppbevares tørt og det kan være lurt å forsikre seg at du har mer enn en, selv om du ikke trenger å bruke hele boksen.

3 tips som nesten garanterer suksess

Ta med ved hjemmefra 

Veden som står ute i skogen er enten ferske trær eller har vært utsatt for vær og vind. Av og til kan nesten all ved du finner være gjennomvåt. Vedkubbene hjemmefra er derimot knusktørre og trenger kun en fyrstikk for at det tar fyr. En kubbe eller to kan utgjøre hele forskjellen i en våt skog.

Bruk tennbriketter, tennull – eller tampong

Mange vil sikkert kalle det juks, men det får være: Tennbriketter er laget for å brenne lenge og vil ofte gi deg den nødvendige starthjelpen til å få fyr på større kubber. Tennull er laget av naturlig trefiber og innsatt med voks.

«Alle» har fått med seg at tamponger fungerer utmerket som tennbriketter, også. Løsne litt på fibrene og plasser den strategisk iblant kubbene. Et billig triks er stearinlys. Kanskje har du en stump av stearinlys liggende som kan tas med på tur.

Tennvæske

Nå er vi langt over stadiet for juks, men fortsatt en sikker måte for å få fyr på bålet raskt. Hvis du har en haug med sultne småunger som venter på pølsene sine, er det bedre å svelge stoltheten og berge turopplevelsen enn å blåse deg blå og hvit på et bål som aldri hadde livets rett. Bensin fra primusen fungerer også fint, men husk at dette bare skal brukes på et kaldt bål og også at du bør ha litt avstand fra bålet før du kaster på fyrstikken. 

Vær en god bål-type

• Sporløs ferdsel er en viktig verdi i norsk friluftsliv og det er minst like viktig om vinteren som om sommeren. Selv om sjansen for skogbrann er liten om vinteren, er det en del ting vi likevel bør ta hensyn til. For ordens skyld, husk at bål kun er tillatt mellom 15. september og 15. april (lokale variasjoner kan forekomme).

• Vis varsomhet når du sanker ved. Et stort bål er stas, men hvis du er i et område det ferdes mye folk vil mange store bål lage stygge sår i skogen. Snøen vil gjerne dekke pinnene som allerede ligger på bakken, men hold deg så langt det går til allerede døde greiner og trær. Husk at mange dyr og fugler bruker døde trær som bolig, så ikke rensk et område for slikt.

• Det er egne regler for i nasjonalparker og naturreservat. Ikke alle steder er det tillatt med bål og grilling.

• Ta kun så mye ved du trenger.

• Rydd opp etterpå. Rydd vekk grener og kubber som ikke har blitt brukt og stable det gjerne ved et tre i nærheten slik at andre kan bruke det.

• Pass på underlaget, også om vinteren! Smelter bålet ned til bakken blir det like stygge sår som om sommeren, selv om man ikke ser de før snøen har smeltet. Sørg for å bygge opp bålet og legg gjerne stein i bunn om du brenner nært bakken.

• Grav ned og slukk bålet og etterlat leirplassen som den var da du kom.