Hvordan få barna til å sove på telttur

Det kan kanskje føles som mye, men ute­netter er som alt annet – det som virker ukjent og utfordrende i starten, blir veldig greit og smertefritt når du får rutine på det.

Har dere en spesielt vanskelig periode med legging og soving, for eksempel med barn som er våkne lange perioder midt på natta, er vi helt enige i at dette ikke virker så gøy å ta med seg ut. Her kan du lese flere tips for tur med barn!

Det er slitsomt nok å gå rundt på gulvet hjemme og bysse, men å sitte i teltet og rugge, eller tusse rundt i natteskogen med fullt volum høres lite gøy og trivelig ut.

Vent heller til den perioden er over – det er ofte ingen vits om det bare er stress!

LEGGING I TELTET

Nå skal vi være helt ærlige. Å få barna til ro på tur tar i hvert fall ikke kortere tid enn hjemme.

Barn blir oppspilte og glade over å være på tur, og siden liggeunderla­get er en trampoline, soveposen er ei hule, det er sauer utafor og det blir aldri mørkt om sommeren, blir det ofte litt mikk og makk før roen senker seg.

Men heldigvis, alt ordner seg med rutine. Dersom dere kommer dere ut med jevne mellomrom, blir det lettere og lettere. Trenger du bæremeis? Les våre tester.

Barna våre er alltid litt rustne dersom det er lenge siden sist, men de kommer seg heldigvis fort inn i den nye tilværelsen, og leggingen blir enklere og enklere for hver gang.

FORVENTNINGSSTYRING

Til barn som er så store at de kan forstå, er det fint å snakke gjennom at det kom­mer til å være en litt annerledes legging på tur enn hjemme.

Fortell at det kan bli spennende og uvant, men at de voksne skal passe på, og at dette kommer til å gå fint.

Gjør det samtidig klart at dere ikke kan ta med hele porteføljen av koseutstyr, og la barnet selv velge ut ett kosedyr, eventuelt en koseklut, som blir med.

RAUS MED RUTINENE

I begynnelsen var vi litt redde for å bryte altfor mye opp i leggetid- og andre ruti­ner.

Vi var redde for at alle avvik vi gjorde på tur, skulle «forplante seg» til hjemme. 

Men etter hvert har vi senka skuldrene og bestemt at siden turkonteksten er noe utenom det vanlige, gjør det ikke så mye om verken tid eller vaner får skli litt.

Vi har også vært litt ekstra rause med bevertninga med pupp og flaske for den som måtte like det. 

VÆR EN ROLIG LEDER

Enten vi liker det eller ikke – barn tar føringer fra voksne om hva de skal føle og hvordan de skal oppføre seg i ulike situa­sjoner.

Dersom du stresser deg opp over at ting er uvant, eller at rutinene ikke er helt som vanlig, forplanter det seg gjerne.

Men på motsatt side kan du bruke denne mekanismen til din fordel:

Dersom du oppfører deg med den største naturlighet rundt den utradisjonelle sovesituasjonen, er det større sannsynlighet for at barna vil følge etter og ta ting på strak arm. 

BOK ELLER HISTORIE

Dersom dere pleier å lese bok om kvel­den, kan en favoritt selvsagt tas med. Alternativet er å bli enige om at på tur blir det historie rett fra hodet!

For oss har historier blitt noe å glede seg til på tur, og som gjør at vi slipper å pakke reisebiblio­teket.

Historier fritt fra fantasien eller fra «gamledager» er populært (rimelig friskt å kalle 80-tallet «gamledager», hva?), og ekstra kult er det å få velge persongalleri selv.

Vi leverer sjelden høy litterær kvali­tet eller viktige, moralske budskap, men det ser heldigvis ikke ut til å gjøre så mye.

RUSLING OG GYNGING

Med baby har vi et par ganger måttet ty til rusleturer med bæremeis eller sykkelvogn.

Det fordrer selvsagt at barnet er vant til og liker å sovne i disse, og for oss har det ofte gjort susen.

Vugging i hengekøye kan også fungere fabelaktig.

Den store kunsten er selvsagt å få lirka den sovende babyen ut av transporten, inn i teltet og ned i soveposen. 

UTMATTELSESKRIG

Ikke to ord du vil høre i én setning, egent­lig. Men ille som det høres ut, er dette faktisk en fin metode når de aller minste bare vil tøyse, ikke sove.

Teknikken er som følger: Fjern alt av småting som poten­sielt kan settes i halsen inne i teltet.

Kom deg på plass med liggeunderlag, sovepose og annet stæsj du trenger, og ikke glem babyen.

Skalk alle luker, og legg deg godt til rette for en herlig liten lur, mens babyen sliter seg selv ut med å løpe løpsk i tel­tet på sansesafari.

Skygger! Insektlyder! Teltvegg! Sovepose! Glidelåser!

Vilder og Leonora holdt vanligvis ut i maksimalt 30 minutter med denne teknikken.

• Å sove tett sammen er trygt og beroligende for alle.
• Vær raus med kos og hjelpemidler for å få barn til å sovne igjen.
• Pass på at dere har alle nattesaker for hånden, og sjekk flokken hver gang du våkner.

SOVING

Når alle vel har falt til ro, skal familien også ha en noenlunde god natts søvn. I løpet av en utenatt våkner våre barn omtrent samme antall ganger som hjemme.

Å sovne igjen etter en oppvåkning går som regel greit med litt kos og kanskje noe å drikke.

Å krype med soveposen inntil en voksen som tilbyr en trøstende armkrok, hjelper godt for å sovne igjen.

Om morgenen våkner barna omtrent til vanlig tid, og selv om det kan være ekstra kjipt å være den som må opp i gryotta når man er ute, kan det også være helt magisk å dele soloppgangen med de min­ste.

Vi har kommet helskinnet gjennom enhver natt, og det virker ofte som om det tette fellesskapet er noe barna setter pris på. Flokkgenet sitter dypt i mennesker.

Vi voksne er nok litt mer på alerten under teltsoving enn hjemme.

Før vi legger oss, passer vi på å ha utstyr vi kan komme til å trenge for hånden: dopapir, hodelykt, drikkeflasker, kosedyr, smokk, bleieting og utstyr til melk.

Vi har også en rutine med at hver gang en av oss våkner, tar vi en kjapp sjekk på at barna ligger der de skal, og at ingen er for varme eller for kalde.

Dette er selvsagt viktigere jo mindre barna er.