Dette gjør vind og regn med kroppen på tur

Kollaps på tur

Turkompisen min hadde til min forundring dratt på seg Gore-tex-dress med Brynje-undertøy under, selv om sommerdagen altså var relativt varm. 

Selv hadde jeg ei tynn bukse i kunstfiber, som verken var vanntett eller fullstendig vindtett. 

Vi hadde ikke gått lenge i ruskeværet før det viste seg hvem som hadde vurdert riktig. Turkompisen hadde det fint, men jeg slet kraftig. Ikke bare var jeg iskald.

Jeg var også fryktelig sliten, tom for energi og hadde hender som knapt lystret hjernen. Da vi stoppet for å få på mer klær måtte jeg få hjelp med bukseknappene.

Med mer klær, kombinert med mat og drikke fikk meg etter hvert på beina igjen.

Typiske symptomer på utmattelse

Jeg er ikke den eneste som har opplevd hvor vanskelig kombinasjonen av regn, vind og lave temperaturer kan være.

Allerede i 1966 ble det i England publisert en oppsummering av 23 ulykker hvor britiske klatrere og fotturister hadde frosset i hjel, etter å ha kommet ut for tilsvarende værforhold.

Ofrene gikk gjennom den samme rekken med symptomer: Vansker med å holde tempo, snubling, svakhet, gjentatte fall, kollaps, sløvhet og bevisstløshet – før flere av personene altså omkom.

I de alvorlige tilfellene så forskerne at nedkjøling førte til fysisk utmattelse. Forskerne noterte at dette inntraff svært fort etter at regn og vind startet, og at folk ble fullstendig utmattet på det som i godvær ville vært enkle turer.

Tiden fra de første symptomene til kollaps var i enkelte tilfeller så kort som én til to timer og allerede etter to timer i regnet kunne folk være omkommet.

Vitenskapelige forsøk på nakne personer

For å forstå hva som skjedde med ofrene har vitenskapsmenn konstruert lignende scenarier under kontrollerte forhold. En gruppe observerte forsøkspersoner som syklet nakne med konstant fart på ergometersykkel i ulike værforhold.

I godt vær kunne de holde denne effekten i tre-fire timer, men i regn og vind ved temperaturer ned mot null var de utmattet allerede etter et par timer.

Forskerne målte 30 prosent økning i kroppens energiproduksjon, selv om energiforbruket til syklingen altså var konstant. 

Et lignende forsøk hvor sykling med tørre klær i komfortabelt klima ble sammenlignet med våte klær i vind, viste en økning i energiforbruket på 50 prosent i det siste tilfellet. Også her med konstant hastighet på sykkelen.

Kunstig fottur

I det mest relevante forsøket gikk 18 forsøkspersoner i konstant hastighet langs en tursti i 5 varmegrader mens de ble utsatt for kunstig regn og vind. Deltakerne var iført bomullsklær og en lett jakke i windbreaker-stoff.

Etter å ha gått én time i oppholdsvær og stille, skulle de gå fire timer i regn og vind, mens hudtemperatur, rektaltemperatur og oksygenopptak ble målt. 

Av de 18 klarte bare fem å gjennomføre hele forsøket. Noen valgte selv å gi seg på grunn av ubehaget, og to ble stoppet fordi rektaltemperaturen sank under 35 oC, noe som tilsvarer farlig nedkjøling.

I et referanseforsøk av tilsvarende varighet, men uten regn og vind fullførte alle. For de fem som fullførte forøket i regn sank rektaltemperaturen jevnt fra litt etter at regnet ble skrudd på og til forsøket var avsluttet.

Da var den i gjennomsnitt nådd ca. 36,5 oC. Samtidig falt hudtemperaturen fra ca. 31 oC til 24 oC, noe som ble beskrevet som svært ubehagelig. Uten regn holdt både rektal- og hudtemperatur seg nærmest konstant.

Også i her registrerte forskerne en økning i kroppens energiomsetning på ca. 50 prosent, når man sammenlignet forsøkene med og uten regn.

Kroppens varmeproduksjon

Den økte energiomsetning i kroppen som gjennomgående ble registrert under forsøk i regn og vind, ble forklart ved at kroppen setter i gang prosesser for å holde kroppstemperaturen oppe når energien fra bevegelsen ikke er tilstrekkelig til å balansere det økte varmetapet.

Det betød ikke at alle forsøkspersonene skalv, men medførte uansett en kraftig økning i belastningen. Dette ble sett på som årsaken til den korte tiden til kollaps og dødsfall.

Praktiske overføringsverdier

Forsøkene og ulykkesrapportene er en kraftig påminnelse om hvor farlig kombinasjonen av regn, vind og kulde kan være. Samtidig er det verd å notere at dårlig bekledning også har bidratt til dødsfallene.

Det gjelder spesielt mangelen på vanntett ytterplagg og i enkelte tilfeller at bomullsundertøy ble brukt.

Også en moderne turbekledning med godt undertøy og vanntett skallbekledning vil gi dårligere isolasjon i vind og regn, men endringen vil neppe være så stor som en vil se med dårligere klesdrakt.

Fjelløpere kan være spesielt utsatt, ettersom de kan prioritere bort ekstra klær for å spare vekt. De bør være spesielt klar over at nedkjøling også påvirker fysisk yteevne.

Blir du overrasket av temperaturfall, vind og regn når du står i shorts og t-skjorte langt til fjells, hjelper det ikke at du lett ville klart tilbaketuren i godvær. Du kan like fullt kollapse på grunn av den ekstra energien kroppen må bruke på å holde deg varm.

Din egen beredskap

En god rutine på tur er å prøve å være forutseende og ta på ekstra klær før ruskeværet slår til. Juster i alle fall bekledningen før du blir så nedkjølt at det er vanskelig å bruke hendene.

Ha lue, votter og isolasjonsplagg lett tilgjengelig i ryggsekken, og sørg for å ha energirik mat og drikke tilgjengelig for å etterfylle det økte energitapet.

Og blir det ekstra ille, bør du søke ly og eventuelt sette opp camp eller krype i fjellduken til været har roet seg.