Røyken fra bålet

Vi tåler litt røyk

Jeg vil som biolog og lyngbrenner ikke underslå at ultrafine partikler og avgasser fra et turbål ikke er sunt å inhalere. Ikke er det spesielt komfortabelt, heller. 

Men menneskets kunnskap om ild har gitt vår art en stor fordel, fordi det næringsstoffene i maten ble lettere tilgjengelig. 

Det hevdes at utviklingen av vår store hjerne har direkte sammenheng med denne energibesparelsen.

Med ild som redskap har vi ryddet og gjødslet land, slik at vekster vi har lært oss å spise, eller som byttedyrene og husdyrene var avhengig av, trivdes. 

Ildens naturlige oppdrift kombinert med vind bidrar til å frakte plantenæringsstoffer over land og hav hvor den har boostet alge- og plantevekst, som i neste tur har gitt mat på flere fat på vår klode.

Vi har en atmosfære som er perfekt for oss med 21 prosent oksygen.

Bål og menneske ville begge få dårligere kår dersom oksygennivået ble lavere. Vi vil ikke tåle høyere nivåer særlig godt, heller.

Det er her flammer og røyk på finurlig vis kommer inn som et synlig tegn på at det foregår kjemiske prosesser mellom ellers gjennomsiktige gasser.

Det er nemlig to gjensidig avhengige «motkrefter» som sørger for stabilitet. Oksygennivået blir balansert av fotosyntesen og den «motsatte» prosessen forbrenning/nedbryting:

1. Fotosyntesen i planter frigjør oksygen ved å splitte CO2 i karbon og oksygen ved hjelp av solenergi. Energien fra vår stjernes fotoner bindes kjemisk i molekylene plantene lager.

2. Nedbryting og forbrenning bygger opp luftens CO2-lager igjen ved å forbruke oksygen. 

Samtidig slippes kjemisk bundet solenergi fri igjen. Dette er varmen vi kjenner fra bålet.

Nå er det ikke akkurat et problem med for lite CO2 om dagen. Det er fordi vi siden særlig 1800-tallet har forbrent fossil biomasse og laget CO2 i et mye høyere tempo enn levende planter og alger og andre organismer klarer å trekke ut av atmosfæren igjen.

Det er flere grunner til oppvarmingen av atmosfæren enn CO2. Men i iveren etter å bli kvitt overskuddet av gassen, som også er plantenes primærnæring, kan det hende vi overser de raskeste virkemidlene mot oppvarmingen og snøsmelten som vi prøver å motvirke. 

Med en ny verdensorden i emning, statsledere som er opptatt av andre ting enn CO2-overskudd, må vi ta i bruk løsningene som raskest kan kjøle ned atmosfæren, og kanskje i sin tur også gi mer snø til vinteren.

Hvitt skjold

Luftforurensing er et negativt ladet ord, men som faktisk har en naturlig plass og som vi trenger.

Uten mikroskopisk luftforurensing i form av blant annet visse røykpartikler, sulfat og noen typer bakterier, ville det dannes færre skyer og mengden hvite, reflekterende skyer ville gått ned.

Luftforurensningen, altså de små svevende partiklene vi kaller aerosoler, gir vannet noe å kondensere eller deponere på. Slik dannes de små skydråpene eller iskornene som sammen utgjør en sky.

Noen av røykpartiklene er gode til å danne de ørsmå iskornene som siden kan vokse til snøkrystaller. 

De er som katalysatorer som tvinger vanndampmolekylene inn i. I denne sammenhengen en tryggere aggregattilstand, altså fra gass til fast form. Det ville derfor dannes mindre snø uten røyk drivende rundt over oss. Stort sett kan du ikke få øye på den. Men NASA kan se den og de deler data med oss. 

Mindre hvitt der oppe i form av lyse skyer og redusert hvitt, altså snø på bakken vi går på, vil påvirke jordens energibalanse kraftig på grunn av albedoeffekten som sørger for at mye av solenergien reflekteres tilbake til verdensrommet.

Uten villbrannrøyk, særlig den som skyldes barskogbranner, ser det ut som at det i sum ville bli mindre bremser på oppvarmingen av atmosfæren.

Videre vil isbreer og helårsis på havet, som næres av og beskyttes av snø, ikke klare å opprettholde sin masse, men gradvis forsvinne og etterlate åpent hav, berg og jord som absorberer solvarme.

Altså ville oppvarmingen eskalere ytterligere.

Vi kan rett og slett, slik jeg ser det, ikke kvitte oss med denne typen luftforurensning uten at det får store konsekvenser. Vi kan ikke slukke alle naturlig oppståtte branner og heller ikke stoppe med kontrollert avbrenning av skog og lyngheier. Det spørs om akkurat denne siste aktiviteten er en x-faktor for atmosfære-regulering.

KONTROLLERT: Lyngbrenning er en 5000 år gammel tradisjon for å hindre gjengroing av kystlynghei og bedre utmarksbeite. Foto: Henrik Espedal

Skadebranner og ekstremvær

Naturen har sagt klart fra at vi mennesker klarer ikke utrydde all ild. Våre forsøk på å begrense eller utrydde villbranner har rett og slett bare gitt enda villere og varmere branner. 

Med ville branner utenfor vår kontroll, har vi fått våtere og villere vær.

Styrtregn og annet voldsomt bygevær vil vi helst ikke ha når vi er på tur.

Vi er en nøkkelart

Mennesket kan egentlig takke kunnskapen om ild for sin store suksess med å bli denne planetens dominerende megafauna.

Men det at dominansen har tatt helt overhånd må vi løse, og vi må forstå vår rolle som nøkkelart, inkludert den som har med ild å gjøre.

Det å kjenne til slike sammenhenger hjelper oss et stykke på vei. Bålkos og nyttige, kontrollert bålfyring skal du i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet for.

Mens du kjenner varmen fra glørne, eller håper at røyken kan blåse en annen vei enn i øynene dine, kan du tenke på at røyken fra bålet tilfører atmosfæren alt som trengs for å ordne mer hvitt på bakken.

Ja, det er et aldri så lite bidrag til en hvit vinter.

Denne saken er skrevet av

Henrik Espedal

Journalist

Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Fri Flyts «brannmann» er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemer, vær og klima.

LES OGSÅ

Bål på vanskelige dager

Selv i svært karrig landskap kan du finne brensel til et kaffekok. Du må bare tenke litt annerledes når du skal lage bål i fjellet.