Kunnskap om hvordan frostskader skal behandles og forebygges er obligatorisk kunnskap før enhver langtur. Lege Erling Rosenstrøm gir en iskald leksjon.
FINNES IKKE DÅRLIG VÆR: Kle på deg og pass på alle ekstremiteter. Sykepleier Sigrid Henjum vet å passe på andre, men også seg selv på sine heftige ekspedisjonsturer. Foto: Hvitserk
Lesetid: 4 minutter
En forfrysning kommer ofte snikende og brått på uten at du selv legger merke til det.
Frostskader er kanskje det verste du kan oppleve på tur. Vær obs og følg med. Det er vondt mens det står på, og konsekvensene kan være alvorlige.
Turekspert og lege Erling Rosenstrøm deler noen gode og praktiske tips om hvordan du forebygger og behandler frostskader.
– En frostskade er en skade som alltid kan bli verre. Særlig om du får det på tærne og du er på skitur. Det kan være smertefullt og det kan sette spor i lang tid framover, begynner Rosenstrøm.
De viktigste tipsene for å unngå frostskade
Det aller viktigste tiltaket man gjør er å forsøke å unngå å få forfrysninger.
Forfrysninger er det en type skade som kan bli verre og gi store problemer. Det kan også være svært smertefullt og setter hele turen i faren.
En frostskade kan også sette spor i etterkant.
• Det vanligste er å få frostskader på kroppsdeler som stikker ut. Det er hender, fingre, føtter, neser og ører. Også penis hos gutter er utsatt. Det viktigste er derfor å tenke gjennom hvordan disse kroppsdelene beskyttes.
• Et viktig prinsipp er å gi tær og fingre god plass. Ikke ha for trange sko eller for trange votter. Det er også viktig regel å ikke gå seg for svett, fordi fuktighet leder kulde svært godt.
• For fingrene er votter helt klart å foretrekke fremfor hansker. Da kan fingrene varme hverandre. Det kan være vanskelig å sette opp for eksempel telt med votter, og det kan være fristende å ta hånda litt ut av vottene. Men det er ikke lurt å ta på teltstenger med bare hender. Ha derfor tynne vanter tilgjengelig eller på deg. På tur kan det være lurt å ha med flere sett med tynne vanter. De kan bli slitt eller du kan miste dem.
UNNGÅ GLIPER: Enkel stramming og plass til gode polvotter er detaljer vi setter pris på vinterstid. Foto: Kristoffer H. Kippernes
• Pass også på å holde fingre og tær i bevegelse. Da pumper du mer blod i de ytterste leddene og dette redusere sjansen for frostskader.
Ta også hensyn til vind og fuktig luft. Både vind og fuktighet øker sjansen for frostskader. Går du på tur med mye vind i ansiktet anbefaler vi å trekke en buff over nesen, og gjerne bruke et par alpinbriller. Det kan føles litt klaustrofobisk og kondens kan bli et problem, men det beskytter godt. Det finnes også spesialmasker du kan kjøpe eller lage selv.
Varmetapet er størst rundt hodet, så bruk en god lue, for å holde deg på varm på fingrene!
Solbriller er mer enn mote, iallfall i fjellet. Men iblant beskytter ikke brillene slik vi tror. Kjell-Harald Myrseth opplevde å bli solblind, selv om han brukte solbriller.
Når du først har fått en frostskade – hva da?
De fleste har opplevd en lett frostskade, grad 1. Dette er typisk neglesprett eller hvite kinn.
Da gjelder det å få varmet opp igjen de utsatte kroppsdelene.
Trekk gjerne inn i teltet og bruk hverandres kroppsvarme. Da blir huden ofte først litt rød, og deretter blir det bra. Frosten har da bare satt seg i det aller ytterste laget av huden.
Frostskader blir mer alvorlige når frosten setter seg godt ned i vevet. Det som er viktig å tenke da er at man må oppsøke et sted hvor den skadede ikke blir utsatt for mer kulde, før man begynner å tine opp. Det er ikke bra tine opp, for detter å utsette den skadede for nye forfrysningsfare. Alvorlige frostskade kan for eksempel være blemmer.
Det er viktig oppsøke profesjonell hjelp, og det må behandles korrekt for å ikke bli verre over tid. Du vet aldri når du får bruk for å kunne litt om førstehjelp på fjelltur.
Varsom opptining av frostskader
Opptining av frostskader kan gjøres med varmt vann på mellom 37-39 grader. Men, evakuer før en slik behandling settes i gang. Pass på at pasienten ikke fryser og legg gjerne bena høyt. Gi den forfrosne mye å drikke.
Husk: Det er bedre å få en frossen fot og komme i sikkerhet, enn å varme opp for deretter å utsette pasienten for kulde igjen.
EKSPEDISJONSSKOLEN
Gjennom UTEs nettserie Ekspedisjonsskolen vil du lære triks som blir nyttige på langturer og ekspedisjoner. Rådene kommer fra erfarne turledere og polfarere og handler om alt fra hvordan du forbedrer ekspedisjonsformen og pakker pulken, til hvordan du unngår gnagsår på turen. Se alle episodene av Ekspedisjonsskolen
Vindsekk kan redde liv i fjellet. Den gir ly mot vind og vær, og gir trygghet når du frivillig eller ufrivillig må forholde deg i ro. Men hva skiller den ene vindsekken fra den andre? Her får du tips og råd til valg av vindsekk.
Å sove ute vinterstid er noe av det beste som finnes! Ingen mygg, god tilgang til vann (smeltet snø) og lite granbar og jord å dra inn i teltet. Likevel er det noen tips som vil ta opplevelsen til nye høyder.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
