Mat på vintertur

Premien skulle være en gjærbakst-snurrbakt med ekstra sukker, smør og kanel – for anledningen. 

Kanelherlighetene var omhyggelig plassert i topplokket, i dobbel brødpose. Ikke skulle sekken bli klissete og ikke skulle bollene bli flatklemte.

De ble ikke det. Men de ble steinharde. Vi hadde glemt at vi befant oss i en gigantisk fryseboks. Det var en av de aller kaldeste januardagene, temperaturen hadde krøpet ned mot 23 minusgrader – perfekt for frysing av gjærbakst.

Vi har lært. Det er slutt på boller og brød i bagasjen. Frosne bakevarer er byttet ut med ufryselige ting. Men hva er egentlig det?

Planlegging straffer seg ikke

Spørsmålet meldte seg atter en gang da årets vintertelttur gjennom Skarvheimen skulle planlegges. All ære til drytech, det har reddet mange sultne situasjoner, men hvor fristende er det med variasjoner over kjøtt og pasta hver eneste dag?

Havregrøt lenge leve, men ikke hver dag, er du grei.

Knekkebrødlunsj er genialt i teorien, men ikke fullt så genialt når du står der og drøvtygger mens du samtidig hakker tenner midt ute på den forblåste vidda.

Når maten i munnen vokser seg til en stor og diger klump med kald og tørr mat og du gjør et tappert forsøk på å få i deg flest mulig kalorier per pauseminutt. 

Nå bidrar riktignok sultfølelsen til at man glemmer noe av tristessen ved posematen, men likevel – det hadde vært digg med noe som virkelig fikk smaksløkene til å feire. Noe ferskt, noe krydret, noe varmt, noe fett og godt og mettende. Som samtidig ikke fryser så lett – og heller ikke ødelegger ryggen din med vekten sin.

Men hva?

Vi spurte en som vet. UTEs matskribent Sigrid Henjum har kokkelert ute en vinterkveld før.

Hennes beste råd er enkelt: 

– Variasjon er viktig. Man blir fort lei dersom man skal spise det samme hele tiden. Legg litt energi i maten før du drar på vinterturen – og du gleder deg til hvert måltid!

Hemmeligheten er å tørke maten selv, mener turkokken:

– Mattørking er trolldom. Inn i tørkemaskinen med 800 gram kjøttdeig – og 20 timer senere kommer 210 gram av den samme kjøttdeigen ut. Fantastiske nyheter om du er gramjeger eller hvis du skal på langtur.

– Absolutt fantastiske nyheter, er det virkelig så genialt?

– Ja, å tørke mat er enkelt, det smaker veldig godt og råvarene holder på næringsinnholdet også når de blir tørket.

– Andre kjøkkentips til langturen?

– Hvis du skal være på tur en stund, er det lurt å ta med smør eller olje for å tilsette det i maten. Det er vanskelig å tørke fett, men kroppen må ha det. Også smaker det godt!

Mat for åtte dager

Planen var å gå fra Tyinkrysset i nord til Haugastøl i sør. En overkommelig distanse på elleve mil. Vi hadde åtte hele dager. Kunne vi klare å gå helt til Norefjell, 25 mil unna Tyinkrysset? Det ville ikke gi dagsetapper på mer enn drøye tre mil.

Det begynte skikkelig dårlig. Solen hadde strålt så fint hjemme, pulkene gled så flott over bar asfalt de få hundre meterne til bussen, turen opp til Skarvheimen hadde gått så smertefritt. Helt til vi ble sluppet av i Tyinkrysset.

Der ventet vannrett sludd, storm i kastene – og en slalåmbakke.

Ifølge erfarne fjellfolk var det slalåmbakken som kunne by på den raskeste veien opp på fjellet, og erfarne fjellfolk skal man jo lytte til.

Det er når du må ta av deg skiene etter elleve minutter av en tur på i alt seks dager at du merker om du er motivert for turen eller ikke. Og det er i en hardpakket, islagt og bratt heistrasé du kjenner om du har lagt for mye taco i pulken eller ikke. 

For vår del var svaret «tja» når det gjaldt motivasjonen og «absolutt ikke for mye» når det gjaldt tacoen.

Få timer senere satt vi på de oppblåsbare liggeunderlagene i teltet, med ekstremsoveposen tullet godt rundt kroppen og primusen på maks innefyring. Det var første ekspedisjonsdag og det var fredag. Og hva spiser man på fredager? Taco, selvsagt!

Taco på tur? Å jadda! UTEs turkokk var ikke i tvil:

– Den første middagen kan godt veie litt, for den blir du fort kvitt. Og da ville jeg startet med taco!

Taco? Sa hun taco? Hun sa taco.

Vi gjorde som hun sa. Tørket kjøttdeig, paprika, løk og mais før avreise. Blandet tacopulveret og grønnsakene med kjøttdeigen, raspet ost, helte rømme i en brødpose og tacosausen i en liten plastbeholder.

Vi doblet porsjonene, måtte jo ha taco på lørdag også. Holdt på å glemme tacolefsene, men husket dem i siste liten. Litt mer styr enn å hamstre drytech er det jo, men er det verdt det?

Den fornøyde og høylytte smattingen i et telt på en snøkledd vidde med vinden hylende utenfor noen kvelder senere tyder på at det var det. 

Fire dager senere har vi forsert skuffende få kilometer, knotet usedvanlig mye med pulken og stadig forbannet den evig hylende vinden. Det er garantert ikke kostholdet sin feil. Som vi har spist!

Riktignok har «me juksa litt» og lurt inn noen drytech-poser her og der.

Logikken har vært omtrent slik:

• Luksusfrokost = drytech til middag

• Luksusmiddag = knekkebrød til frokost.

Men de fleste måltidene har vært en gourmet-vintertur verdig.

Vi har dyttet i oss pannekaker før morgenkaffen og kjøttsuppe med nudler etter endt dagsetappe.

Vi har fortært hjemmelaget müsliblanding til frokost og pastagryte med skinke til middag.

På den ikke-planlagte, men høyst fortjente hviledagen var det ostesmørbrød med bacon, det var tacogryte og quesedillas, det var solbærtoddy og en liten knert konjakk. 

Men det var bjørnebrødet som virkelig reddet turen.

Fjellvettregelen som mangler

Det er én ting man har utelatt i fjellvettreglene, og det er at man aldri må finne på å krysse Skarvheimen med pulk uten drag. Hva tenkte vi på?

Et løst tau mellom skigåeren og pulken er knall på flate Finnmarksvidda. Til og med på kuperte Hardangervidda kan det gå. Men i bratte Skarvheimen? Ingen god idé.

Så da vi etter mye knall, banning og fall nådde Breistølen den tredje dagen, var synet av en riksvei med bussforbindelse såpass fristende at vi seriøst vurderte å avbryte hele prosjektet.

Men det var før vi hadde fått varmen, energien og motivasjonen tilbake i kroppen.

Hvordan vi fikk det?

Ved å gumle bjørnebrød.

Det var turkokk Sigrid sitt tips. Før avreise hadde vi spurt henne: Men hva med snacks?

Sjokolade, rosiner og nøtter er absolutt knall, men finnes det noe annet, noe bedre?

– Lag dine egne energibarer! Jeg har testet bjørnebrødet på Svalbard i 30 minusgrader og dette er gode saker, sa Sigrid.

– Når minusgradene svir i kjakene og du er sliten og kald, trenger du noe som gir deg styrke til å gå opp de siste bakkene før du slår opp teltet. Da vil du ikke ta frem noe som er beinfrossent, men heller noe som er saftig og fullt av herlige kalorier, noe som virkelig får deg til å gi gass.

Om det fikk!

Kaloribomben ga oss bjørnekrefter akkurat da vi var i ferd med å gå helt tomme. Det fikk oss over de store vannene ved Bjordalsbu, det dro oss opp bakkene fra Iungsdalshytta og det sørget altså for at turen ikke fikk en brå slutt ved riksvei 52 ved Breistølen.

Bjørnebrød lenge leve.