Vintertelting – tips og råd

Det er lenge siden sist jeg har hatt det så kaldt på tur. Fire par ullsokker, fire stillongs, seks ulltrøyer, dunjakke, sommerdunjakke under der igjen, og kanskje jeg skulle kjøpt en sånn en dunbukse?

Neineinei. Sekken er full. Og jeg kommer alltid hjem med for mye klær, eller fryser meg halvt i hjel fordi jeg har glemt tørre votteskift.

Det er på tide å ta en prat med ekspertene. Det viser seg raskt at det ikke bare er meg som har gjort blemmer på mine vinterovernattinger ute. Om det er feil påkledning, feil utstyr, gjenglemte vesentlige ting, eller fryste matvarer. Til og med den barskeste mannen på Nordpolen, Børge Ousland, har vært nybegynner en gang.

STILLE VINTERNATT: Det er gjerne nettene man gruer seg til før vinterturen. Foto: Matti Bernitz

– Det må ha vært den første turen over Grønland i 1986. Vi hadde for kalde sko og frøs skikkelig på beina. Vi hadde doble lærstøvler, men de var ikke store nok, jeg burde hatt plass til et par ekstra sokker. Vi hadde helt ned til 45 minus på den turen. Det er sjelden et problem at man er for varm på beina på slike turer, derfor overdimensjonerer jeg nå for føttene slik at jeg er sikker på å ikke fryse. Et par gamle arabere er også lurt å ha med, det gjør beina varmere.

– Vi hadde også en filosofi om at vi trengte mest mat i starten siden det var tyngst pulk og oppoverbakke da, så gikk vi ned på rasjonene etter et par uker. Men deter jo det motsatte som skjer. I starten klarte vi ikke spise opp all maten, og da vi begynte å bli sultne etter et par uker, gikk vi ned i rasjoner, noe som førte til at vi ble veldig sultne på denne turen, forteller Ousland. 

«Vi gikk oss skikkelig varme og svette med tunge sekker, og brukte lang tid på å slå opp teltet. Stengene passet ikke, og vi hadde aldri prøvd å slå opp teltet før».

SKIKKELIG KALDT: Cecilie Skog har solid erfaring fra tøffe vinterturer og fjellski.

Cecilie Skog var ikke noe bedre hun heller, enda hun både har vært på Everest, og krysset den ene og den andre polen i ettertid.

– En av de første vinterturene jeg skulle på gikk til Trysil i januar. Vi skulle bare gå et par timer på ski og legge oss i teltet. Men dette var før jeg hadde dunsoveposer og sånt, og jeg hadde bare med meg en gammel teppepose som jeg hadde fra da jeg var liten, og litt ekstra tepper. På denne turen gjorde vi nok alle feil vi kunne gjøre! Vi gikk oss skikkelig varme og svette med tunge sekker, og brukte lang tid på å slå opp teltet. Stengene passet ikke, og vi hadde aldri prøvd å slå opp teltet før. Vi la oss i soveposene og trodde vi skulle bli varme, men det blei vi jo heller ikke. Til slutt gikk vi ut og tente bål og satt der resten av natta, forteller hun.

Det er litt godt å høre. At det ikke bare er meg som har kommet fram til en leir med fryste grønnsaker eller er utslitt om morgenen fordi jeg har hatt en helnattsjobb med å holde liv i kalde føtter, tenker jeg.

LES OGSÅ: UTE på vinterskole med Børge Ousland

Kalde føtter er jo det verste.

– Det er jo sånn at når du er på vintertur er det veldig mye som dreier seg om det å holde seg varm, sier Randi Skaug.

Hun var blant annet første norske kvinne på Mount Everest, og vegrer seg ikke for å dra på tur i kaldere strøk. Da har hun med seg telt, men hun foretrekker å sove under åpen himmel.

– Min første tur på snø var veldig spennende. Jeg skulle ligge ute på Svalbard. Jeg ante ikke hva jeg trengte, men tenkte at andre har gjort det, så det må jo være mulig. Jeg våkna av at jeg trodde jeg skulle koke. Det var absolutt ikke det jeg hadde forventet, og hadde trodd jeg skulle fryse halvt i hjel, men det skjedde ikke. Men jeg har jo fryst noe etter det da. En tur jeg var på ved Heggedalsvannet, der var det så kaldt at alt rima, jeg lå bare å hørte på at vannet sang – sånn hørtes det ut da det frøs på utover natta.

FØLG MED: Å se på kartet er enda viktigere på vinteren. Det vanskeligste terrenget å orientere seg i, er det som er småkupert. Foto: Matti Bernitz

Nå vet jeg at jeg ofte bare trenger to sett av alt, og jeg har funnet et mønster på det jeg bruker. Håndkle driver jeg for eksempel ikke med. Vaske meg kan jeg gjøre når jeg kommer hjem.

– Mange tar jo med seg altfor mye, hvordan pakker du for en vintertur?

– Når jeg pakker har jeg alltid pakkeliste, så legger jeg frem alt sammen og krysser av. Og så dobbeltsjekker jeg. Alltid. Ellers glemmer jeg ting. Da unngår jeg også å ta med meg ekstra av alt, jeg har alltid bare med meg to sett med ull. Jeg sverger også til Brynje Arctic undertøy, med netting innerst og ull utenpå.

Da trenger du ikke skifte om du blir varm heller, tar du av deg jakka så vips har du kjølt deg ned fort. Er det skikkelig kaldt bruker jeg dobbelt sett med ull, men stillongsen blir noen ganger for varm, og da har jeg med en tynnere en. Skal jeg gå med pulk er jeg litt mer løssluppen med pakkingen, men det er sjelden jeg kommer hjem uten å ha brukt alt jeg har med på turen. Eneste er at jeg har ofte en lue eller et par votter for mye. Nå vet jeg at jeg ofte bare trenger to sett av alt, og jeg har funnet et mønster på det jeg bruker. Håndkle driver jeg for eksempel ikke med. Vaske meg kan jeg gjøre når jeg kommer hjem.

– Toalettsaker blir nok bare tannbørste og tannkrem, og en kuldekrem, forteller Randi.

Erling Kagge, som var første nordmann sammen med Ousland på Nordpolen uten assistanse, har gått på vintertur uten kompass og hodelykt, og brukt mobiltelefon som eneste lyskilde.

– Det kan fort bli veldig mørkt på vinteren, så husk alltid å pakk med lykt og kompass, lærte han av det.

HOLD KURS: Når vinterkulda er streng eller været omskiftelig, noe vi ofte opplever i fjellet, er det ekstra viktig å vite hvor man er og hvor man bør gå.

Nettene er ofte de man gruer seg mest til når kulda river i nesehårene.

Kommer jeg til å fryse i natt?

Hvor mange lag skal jeg sove med?

Sokker eller ikke sokker?

Sigrid Henjum, UTEs faste matskribent og kjent fra NRK-serien Fjellfolk, har råd.

– Godt utstyr er viktig på vinterturer. En god sovepose og et godt liggeunderlag er derfor vesentlig. Typiske blemmer som er vanlig er å legge seg og være varm, og dermed ikke snøre helt igjen rundt hode og hals. Da slipper du ut masse varme, også våkner du gjerne på natta og er kald. Så husk å snøre godt igjen! råder Sigrid.

Mange tenker også at soveposen skal holde deg god og varm, men det fungerer ikke helt sånn. Du må selv sørge for å varme opp posen din med din egen kroppstemperatur. Sørg for å være god og varm når du legger deg.

– Når det er skikkelig kaldt kan du ta tjue runder rundt teltet og tjue spensthopp før du skal sove, sånn at du får opp varmen før du kryper ned i soveposen, forklarer Sigrid.

– Også er det viktig å drikke sånn passelig, sånn at du ikke blir dehydrert. Men ikke for mye så du må opp og tisse på natta. Jeg har forresten et tips til jenter som må opp og tisse, og det er en trakt! Da slipper du ut av teltet om det er gufsent. Den som er virkelig bra heter Freelax, men den får man bare tak i på Svalbard. Men det anbefales!

– Øving hjemme over et badekar er det hemmelige trikset, avslører hun. 

• Test av tissetrakt for jenter

• Test av vintersoveposer

Sigrid medgir at hun får klaustrofobi av å sove med sokker. 

– Det klarer jeg ikke. Men jeg har veldig varme tær, så andre vil jo foretrekke å ha sokkene på. Jeg sover med minst mulig, men lue og en hals er godt når det er skikkelig kaldt, forklarer hun.

Randi har i alle fall én ting hun anbefaler på det varmeste.

– Uansett hvordan du sover er først og fremst liggeunderlaget utrolig viktig. Mye av varmen forsvinner rett ned i bakken om du har et dårlig et. Jeg bruker derfor alltid reinskinn! Da sover jeg varmt om natta, forklarer hun ivrig.

– Jeg har to, et som er smalt som et lite liggeunderlag, som jeg har kjøpt på Garnberg garveri. Det tåler både fuktighet og alt. Om jeg går med pulk har jeg et digert et! Tørka skinn er lettere enn garva, men de veier faktisk ikke så mye, og du sklir ikke av med soveposen. Det ER så digg!

VÆR BEREDT: Vinterfjellet innebærer gjerne all slags vær, innimellom alt på en gang. Foto: Matti Bernitz

Men hva så med påkledning?

Her spiller polfarer Erling Kagge inn sine råd: 

– Sørg for å ha god lufting i klærne, helsetrøye-vev blir som en sentralfyr, det varmer godt. 

Randi Skaug har et triks som funker hver gang: 

– Når det gjelder påkledning er jeg veldig enkel. Jeg bruker ullnetting hele døgnet. To sett. Ett sett jeg sover i, og et jeg går i. Er det under 25 minusgrader, så er det ålreit å ha noe som er supervarmt.

Hun understreker også at hun er nøye med alt hun gjør når hun er på vintertelttur.

Pakk smart 

Pakkposer er veldig bra.

– De med ventil på er smarte, der man kan blåse ut lufta for å krympe dem. De tar også lite plass i teltet, og har du ulike farger på de er det enkelt å ha system. Jeg har for eksempel en grønn som alltid er klær, en brun er kamerautstyr, og oransje pose for mat. Det er også lett å få ting ut av pulken, ta ett løft så er alt inne i teltet. Også har jeg med meg snor i teltet om jeg vil henge opp ting, forteller hun.

Mat på vintertur

Skjermbilde 2015-01-12 kl. 10.13.08

«Jeg har med mye god mat, det er viktig. Men pilsbokser og egg fungere ikke.»

Børge Ousland kan den edle kunsten å gjøre det enkelt.

– Havregrøt har jeg alltid med meg. Jeg lager min egen blanding og tilsetter bare varmt vann. Det er velsmakende og enkel mat som varmer i kroppen og gir godt med næring. Også er det viktig å få i seg noe varmt om morgenen, anbefaler han. 

Cecilie Skog er opptatt av å ha god mat på tur, men det avhenger av hvilken tur hun er på. Er det en hard klatretur, blir det mer fokus på å spare vekt.

– Jeg pleier å ha med mer eller mindre frysetørket mat. Jeg bruker mye av både suppeposer og gryteretter. Andre ganger kan det være hamburgere. Hvetemel og sånt kan jeg også ha med, så kan jeg bake litt enkelt på turen. I det store og hele kommer det litt an på hva som er målet med turen. På hårete turer der man skal klatre for eksempel, blir det enklere mat for å ha mindre å dra på.

UTEs turmatekspert Sigrid Henjum har god kontroll på matlagingen på vinterturer, og sverger ofte til tørket mat på turene sine. Men kjedelig skal det ikke være.

– Jeg har med mye god mat, det er viktig. Men pilsbokser og egg fungere ikke! Tørka mat er smart, du sparer utrolig mye vekt på det. Skal du på hard tur er Real turmat bra å ha med. Av «underveis-mat» har jeg ofte hjortepølse eller spekepølse, sammen med marsipanpølse! En i hver hånd, og det smaker nydelig! Også er nøtter gode greier. Det er heller ikke så dumt å smøre seg matpakke med kvitost om man tar seg litt tid til lunsj, så slenger du de rett på steikepanna, og vips så er frosne smørbrød blitt gode ostesmørbrød. 

randi skaug

Randi Skaug synes også at det er bra å få i seg noe varmt om morgenen.

– Det er utrolig viktig å få i seg nok varm drikke, det skaper varme i kroppen, og bruk gjerne noe med kjøttkraft i, det er utrolig digg og gir næring. Jeg har med meg mye tørka mat på vinterturene. Ofte kjøper jeg ferdig tørka, det er helt ok. Jeg bruker også Real Turmat, det avhenger av hvor lang tur jeg er på, men er det lang tur kommer jeg nesten ikke unna det.

– Men jeg slår til på kortere turer, og kan for eksempel lage elgsnadder. Man skal ha god turmat! Også er det viktig med nok smør. Røkt reinsdyrhjerte er kjempegodt, og inneholder mye proteiner i hvert gram. Ellers har jeg med tørrfisk og potetgull! Potetgull smaker godt, er lett og har mye fett som gjør at du får bra med påfyll. Når du går burde du spise hver time. Også pleier jeg å spise middag så seint som mulig på kvelden, sånn at kroppen har noe å jobbe med på natta, forklarer hun.

«Jeg pleier å spise middag så seint som mulig på kvelden, sånn at kroppen har noe å jobbe med på natta. 

Potetgull, spensthopp, tissetrakt og nesemaske.

Jeg vet ikke.

Kanskje jeg rett og slett får fortsette å gjøre mine egne blemmer?

Men noe har jeg lært: Jeg legger igjen halvparten av klærne jeg hadde pakket ned. Og om ingen av rådene jeg har fått fungerer, får jeg ta med meg Randi sitt tips til slutt:

– Jeg har ofte med meg en knert på tur. En liten varmende kork med brennevin funker det også.

• Knepene som gjør deg til en hardhaus