Det er flere grunner til at føtter og tær er så utsatt i kulda. For det første er varmetapet fra disse kroppsdelene stort.

En viktig grunn til dette er at de har stor overflate i forhold til volum. Ikke minst gjelder dette tærne. 

Annonse

Bakkekontakt

Normalt er føttene også eneste kroppsdel som er i kontakt med bakken. Det kan gi effektiv overføring av varme fra fotsålene og ned i underlaget.

Hvor stort dette varmetapet blir vil avhenge av hvor mye isolasjon fottøyet gir mellom fotsålen og bakken.

Tykke skosåler og innleggssåler i ull vil begrense varmetapet, men noe varmeoverføring vil det i praksis alltid være nedover fra fotsålene. 

fjellskistøvler skisko
SKISKO: I dag er det mulig å få gode skisko for vinterbruk som øker muligheten for å holde seg varm. Foto: Randulf Valle

Liten varmeproduksjon         

Føttene har også liten evne til selv å erstatte varmetap. Varme genereres i muskler, mens føttene i stor grad består av sener og bein.

De må derfor i stor grad basere seg på varmt blod fra overkroppen. Men kroppen vil vurdere om den har varme å avse til føtter og hender.

Dersom vi taper mer energi til omgivelsene enn vi produserer vil kroppen senke temperaturen i hender og føtter og prioritere vitale organer. 

Vi begynner å føle kulde når hudtemperaturen på tærne kryper under 25oC. Når temperaturen faller til 15oC overtar i stedet en følelse av smerte.

Smertene øker raskt med synkende temperatur og beskrives som "uutholdelige" når tærne nærmer seg 10oC.

Aller farligst er det når smerten forsvinner. Det er normalt et tegn på at du er i ferd med å forfryse tærne.

Ekstra stillongs

Når kroppen senker temperaturen i tærne og føttene gir dette mindre temperaturforskjell mellom mot omgivelsene.

Det vil i sin tur gi mindre drivkraft for varmetap og kanskje er dette nok til å balansere varmetapet med kroppens varmeproduksjon.

Da unngår man i så fall ytterligere nedkjøling.

Det er viktig å forstå at når du fryser på føttene, så kan det altså komme av at du har på deg for lite klær på resten av kroppen.

Du kan dermed få tilbake varmen i føttene ved å ta på deg dunjakka eller en ekstra stillong.

Det vil også hjelpe å bevege seg, slik at kroppens energiproduksjon øker, men forsøk har vist at det kan gå ganske lang tid før varmen vender tilbake til tærne.

fjellski
UTSATT: Tær og føtter er utsatte på kalde vinterdager. Foto: Randulf Valle

Fotsvette 

Vi svetter på føttene, selv når det er kaldt. Mengden avhenger av temperatur og aktivitetsnivå.

I svært varme omgivelser kan vi i løpet av en time svette opp til 50 gram per fot. I kulda svetter vi mindre. Omtrent tre gram i timen er vanlig når vi står i ro.

Ved hardt arbeid i streng kulde øker svetteproduksjonen per fot normalt til rundt 10 gram pr. time, men den kan bli så stor som 30 gram per time, selv i kalde forhold.

I løpet av en lang dag på tur tilføres altså ganske mye fuktighet til fottøyet. Se for deg at du skulle tømme en desiliter lunkent vann i hver skisko før du dro på tur...

Tette støvler

Fottøyets evne til å slippe ut fuktighet varierer med materialet. Samiske skaller i reinskinn er ekstremt gode på dette og lar omtrent all fuktighet slippe ut.

Lærstøvler har helt andre egenskaper. Det er blant annet vist i studier fra det svenske arbeidslivsinstituttet.

I et forsøk testet de ett par gummistøvler og tre par lærstøvler ved hjelp av en svettende termofot ...

Det er neppe overraskende at gummistøvlene hadde liten evne til å transportere ut fuktighet.

Men lærstøvlene var faktisk ikke bedre: Etter forsøk med termofot i 90 minutter, med tilførsel av til sammen 15 gram vann, inneholdt alle lærstøvlene 14 gram vann eller mer da forsøket ble avsluttet.

En lærstøvel med fôr hadde faktisk sluppet ut mindre fuktighet enn gummistøvlen. 

skaller samisk
UNIKE: Samiske skaller har en fantastisk evne til å slippe ut svetten fra foten. Foto: Randulf Valle

Isolasjon

Alle lærstøvlene i testen hadde altså svært dårlig evne til å transportere ut fuktighet.

Det førte til at isolasjonsevnen for støvlene redusert med 19-26 prosent i løpet av forsøket.

Et par vintersko fra Sorel som fikk redusert isolasjonsevnen med 36 prosent i samme forsøk og det var spesielt rundt tærne at isolasjonsevnen ble redusert.

Da kan man tenke seg hvordan isolasjonsevnen reduseres etter en lang dag med mye fotsvette. 

Dampsperre 

Fottøy som slipper ut fuktighet er altså en klar fordel, men det er også mulig å satse på stikk motsatt strategi.

Mange polfarere bruker dampsperre i skoene. Da har de en tynn kunstfibersokk på foten.

Så følger en tynn, lufttett plastpose med en ullsokk og en tykk kartank i ullfilt utenpå.

Ved å inkludere et damptett lag i fottøyet unngår man at svetten fra foten fryser i sokker eller sko og reduserer isolasjonsevnen.

På lengre vinterturer kan det nemlig samles svært mye fuktighet i fotbekledningen.

En studie fra Forsvarets Forskningsinstitutt viste at soldaters fotbekledning samlet i overkant av 400 gram fuktighet i løpet av to dagers skimarsj, og at det var lite effektivt å tørke fottøyet i felt. 

Den tette dampsperreposen sørger også for at svetten fra foten ikke fordamper, og nettopp fordampingsprosessen suger mye energi fra foten.

Ulempen er at plastposen lett kan skli ned i løpet av dagsmarsjen og at det over tid kan være uheldig å gå med konstant fuktige føtter.

Tips for varme føtter:

  • Bruk sko som er store nok og har plass til ekstra ullsåle og nok sokker.
  • Sørg for at sko og sokker er varme når du tar dem på. Ikke transporter skoene i skiboksen og ta dem på rett fra den.
  • Tørk fottøyet så godt det lar seg gjøre i løpet av natten. Ta ut såler og eventuell innersko for tørking.
  • På telttur kan du varme opp skoene ved på plassere små plastflasker med varmt vann oppi dem før du skal ta de på.
  • Ha nok klær på resten av kroppen. Fryser du ellers, fryser du også på føttene.
  • Heldekkende gamasjer hjelper også godt.