Vi som forsvarer fri natur finner ikke bare hold for vårt virke i dypt forankrede innslag i vår kultur i form av en levende friluftslivstradisjon og friluftslivspolitikk, men også hos fremragende forskere innen humaniora – og naturvitenskap. Vi kan glede oss over å ha den fremste blant likemenn i fysikken, Albert Einstein, på vår side – teoretiske fysikk er som  kjent den mest prestisjefylte disiplinen innen objektivitetsbasert vitenskap. Han skriver i sitt livsfilosofiske ’testament’ at uten «erfaring gjort med innlevelse» – enemerkene for subjektivitet – er naturens hemmeligheter utenfor rekkevidde. I tråd med Einsteins livserfaring er det altså dypt udemokratisk å definere ut uttrykk for vår hengivenhet for fri natur som mindreverdige i konsekvensutredninger for inngrep som berøver naturens frihet.

LES OGSÅ: Økofilosofiens inntog

Annonse

Når det for eksempel gjelder konsekvensen av vind- og vannkraftanlegg, er det ikke mengde utslipp det står om – selv om det økologiske fotavtrykket tilsier at det også må komme med. I hardkjøret for denne «grønnkraften» råder abstraksjon grunnen. De tilforlatelige  konsekvensutredningene tar for seg kvantifisering av biodiversitet, antall truede rødlistearter på ulike trinn, INON-arealer i kvadratkilometer som prosent av forekomsten fylkesvis, regionalt eller nasjonalt, konfliktkategori (A til E), m.v. Slik blir virkeligheten fratatt innholdet (Arne Næss om misbruk av naturvitenskapens objektivitet) og vurdert etter samfunnsnytte, les økonomisk verdi ut fra sjeldenhetsverdien, ikke egenverdien.

Christian Norberg-Schulz er høyt ansett verden over for sin arkitekturfilosofi. Om å bo sier han: Å bo er å være venn med stedet. Han forklarer moderne menneskers fremmedgjøring fra fri natur med at vi har blitt hjernevasket med abstraksjon fra barnehagen av. Norberg-Schulz anskueliggjør sitt syn ved å oppfordre oss til å slå opp ordet vann i et leksikon. Hva er det første vi støter på som forklaring på noe så mangfoldig som vann? Jo, det er formelen H2O. Så følger tallangivelser for kokepunkt, frysepunkt, osv (internett med Wikipedia er ikke noe unntak!).

LES OGSÅ: En venn av fri natur

Vår vidgjetne filosofiprofessor, Arne Næss, kom i fremskreden alder i arbeidet med sin dypøkologi/økosofi om at alt henger sammen til den samme oppfatningen som Norberg-Schulz. Næss som de første tiår av sitt filosofiske virke, var preget av sine studier av logisk empirisme i 1930-årenes Wien, kom i sitt 85-ende år til at «nu har jeg blitt så gammel at jeg må snakke om det viktigste i livet: Følelser». Lar vi kravet om objektivitet råde, stenger vi oss ute fra det fargerike fellesskap som sansene våre åpner for i møte med den natur som får utfolde sine rytmer fritt – årsrytmer, døgnrytmer, vekstrytmer.

Storting og regjering må nå bringe konsesjonslovgivningen i overensstemmelse med det norske folks verdsetting av fri natur. Dette kravet kan hjemles i vedtaket om en ny § 112 i Grunnloven, der det i 3. ledd heter at borgernes «rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd». Det må nå være en prioritert arbeidsoppgave som alle lokale forsvarere av fri natur, og vårt folkekjære friluftsliv må stå på for etter stortingsvalget! 

LES OGSÅ: Test av varmt liggeunderlag

MESTRE FJELLET

13-01-26_200px

Nils Faarlund har drevet Norges Høgfjellsskole i Hemsedal siden 1967, og vært en sentral skikkelse innen norsk friluftsliv, fjellredning, og i kvalifiseringen av internasjonalt godkjente tindevegledere. I flere år ga han ut publikasjonen «Mestre fjellet», med artikler om praktisk friluftsliv, friluftslivets filosofi, læring og lederskap. I denne spalten fortsetter han der han slapp.