WWF og Norsk Friluftsliv oppfordret våren 2018 «folk over hele landet til å nominere naturopplevelser de oppfatter som truet.» Jeg betvilte aldri den gode hensikten. men jeg gikk hardt ut i denne spalten mot valg av metode. Jeg fryktet at kampanjen#verdtåbevare ville undergrave egenverdien av den natur som ennå har sin egenart i behold, men som ikke tiltrekker seg de mange i oljerus som er ute etter en pirrende selfie-bakgrunn.
LES OGSÅ: Faarlund på villspor om ny rødliste
Resultatet av kampanjen ble kunngjort i slutten av februar og jeg kunne glede meg over juryens dom, presentert som en ’rødliste’ med ti punkter for truede naturopplevelser. Listen er klokelig uten nummerering og gir eksempler på hva naturens egenverd står for: Intakt natur (les: fri natur). Vinteren. Fritt rennende vann. Kulturlandskap. Hundremeterskoger. Bærplukking. Levende jakttradisjoner. Bråkete fuglefjell. Stjernehimmelen (les: respekt for naturlig mørke). Stillheten.
#verdtåbevare bekrefter tidligere forskning om friluftsliv. Ola Vaagbø gjorde i 1993 etter oppdrag fra FRIFO, nå Norsk Friluftsliv, en representativ undersøkelse om våre motiv for å drive friluftsliv. Denne undersøkelsen er gjentatt etter samme mønster tre ganger i anledning av Friluftslivets år og stortingsmeldinger om friluftsliv – senest i 2015. Her dokumenteres at 9 av 10 nordmenn deltar i vår folkekjære fritidssyssel. I vårt friluftsliv søker vi ikke selfie-sted som Trolltunga, men naturens stillhet og fred (9 av 10), komme i kontakt med naturens sjel og mystikk og oppleve storheten i Guds skaperverk (nær 1 av 2).
Ja, vi elsker dette landet, synger vi unisont den 17. mai og er enige om den frie naturens egenverdi. Men dagen etter degraderer vi naturens verdi til det den kan kjøpes og selges for. I slik modus velger vi politikere som gjør levende landskap til Apparatenlandschaft (P. W. Zapffe). Over natten svinner vår hengivenhet for affeksjonsverdier og kjøles ned til ’instrumentelle verdier’ – kortsiktig matstrev, makeligste veg til statussymboler og makt.
«Det gikk kaldt nedover ryggen, da jeg fikk opp kartet på nve.no med 43 analyseområder.»
Regjeringen Solberg kvitterte i 2016 for vår tillit med et gigantprosjekt for «langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge», se Meld. St. 25 (2015- 2016). I februar i fjor fikk fagdirektorat NVE så i oppdrag å utarbeide et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land (…) med utgangspunkt i vindressurser og eksisterende og planlagt nettkapasitet, avstemt mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn.
Det gikk kaldt nedover ryggen, da jeg fikk opp kartet på nve.no med 43 analyseområder. Da resultatet ble gjort kjent 1. april, var antallet redusert til 13 etter uttalelser fra sakkyndige og høringsrunde. En lettelse, men produksjonsmålet på 30 TWh stod fast. Nær halvparten av resterende, fri natur i landet som vi elsker, kan gå tapt. NVE sin praksis viser at regjeringens forsikring om å ta «andre viktige miljø- og samfunnshensyn» ikke omfatter natur og friluftsliv.
LES OGSÅ: Vilmarksjenta: Nøkkelen til eventyret
NVE driver hardhendt kostnad/nytte-analyse i konsesjonsbehandlingen. Fordi prissetting av den frie naturens egenverdi vitenskapelig sett er økonomisk sjarlataneri (se NOU 1998:16 pkt.5.2.4), må vi hevde hensynet til natur og friluftsliv med det dokumenterbart store, folkelige engasjementet. Og det ugjendrivelige faktum at fri natur kan ikke produseres. Bruk tiden til høringsfristen 1. august til å sette deg inn i klima- og energipolitikk. Engasjer lokalsamfunnet og bruk lokale medier – for all del:
Vær saklig!
MESTRE FJELLET
Nils Faarlund har drevet Norges Høgfjellsskole i Hemsedal siden 1967, og vært en sentral skikkelse innen norsk friluftsliv, fjellredning, og i kvalifiseringen av internasjonalt godkjente tindevegledere. I flere år ga han ut publikasjonen «Mestre fjellet». Nils er fast spaltist i UTE.
