De som velger å gå sine egne veier bør være godt forberedt, tilstrekkelig utrustet og ha nødvendig kunnskap slik at man kan hjelpe seg selv og sine turkamerater hvis noen skulle bli syk eller skadet.
Enten hjelpen er nær eller langt unna, så vil selv grunnleggende førstehjelpskunnskap komme godt med hvis uhellet er ute. Husk at det ikke er mobildekning alle steder, og redningsmannskap vil bruke tid på å komme seg til ulykkesstedet.
Tilstrekkelig mat og drikke på lange og krevende turer er viktig. En boks peanøttsmør eller sardiner er langt bedre enn et par knekkebrød. Du trenger rikelig med fett og proteiner, i tillegg til karbohydrater.
Sjekk været før du drar, lær deg de ulike værtegnene i fjellet og eventuelle lokale værforhold.
Snakk med kjentfolk hvis du skal oppholde deg i eksponerte områder langt fra allfarvei.
Snøskred og skavler er en utfordring i norske fjell vinterstid.
Det finnes gode kurs og bøker om emnet som kan hjelpe deg til gode veivalg. Det er ingen skam å snu og eller å grave seg ned i tide.
1. Gnagsår – en gjenganger
Det to vanligste skadene som kan oppstå når man er på påsketur er solbrenthet og gnagsår. Deretter kommer vridninger, brudd og sårskader.
Mindre vanlig er frostskader, hypotermi (nedkjøling) og snøblindhet, men som vi likevel kommer nærmere inn på lengre ned i artikkelen.
Det mest krevende er multitraume – det vil si en større ulykke som omfatter flere store og alvorlige skader som for eksempel ved stygge fallulykker eller snøskred.
Gnagsår på føttene kan lett forebygges for å unngå at det skjer på tur:
• Gå inn støvlene på forhånd. Bruk finmaskede sokker inn mot huden.
• Forebygg med sportstape eller Tensoplast (elastisk sportstape) der hvor det kan tenkes å gnage, eller stopp og legg på dette så snart du kjenner den minste lille tendens.
• Huden må være tørr og ren for at tapen skal sitte. Gni den godt fast – ingen løse hjørner.
• Når gnagsåret først har oppstått er det ulike meninger om hvordan man håndterer det. Forsøk å tørke sårstedet før neste dag og legg på ny tape. Noen sverger også til Compeed. Finn ut hva som fungerer for deg.
TEKNISK STOPP: Sportsteip kan redde både turen og humøret.
2. Solbrent – hva gjør du?
Det er ikke uvanlig å bli skikkelig solbrent på tur, særlig hvis man ikke kjenner hvor godt sola tar.
I nikkersadelens tid var det ikke uvanlig at folk kom inn på hyttene om kvelden med annengrads forbrenning på leggene.
Solen kan forårsake førstegrads forbrenning (kraftig rødhet) og annengrads forbrenning (væskefylte blemmer) i huden.
Hvis du har lys hud som ikke er vant til sol, må du bruke svært høy faktor og smøre deg ofte hvis du svetter mye.
Det er viktig å vit at man kan bli solbrent også når det det overskyet. Bruk solfaktor på all soleksponert hud. Ikke glem nakke, hals, ører og håndbaken.
Solforbrenning er ikke bare ubehagelig, det kan disponere for hudkreft.
Hvis du er sterkt solbrent og skal fortsette å være ute i fjellet, må du prøve å dekke deg til mekanisk – med klær eller solkrem med mekanisk filter. Hud som har blitt alvorlig solbrent en gang vil tåle mindre sol i fremtiden.
FEMTI-SONE: Det beste er å smøre seg før tur, men enkelte dager kan det være smart å ta med tuben på tur. Foto: Gunhild Aa. Soldal
3. Brudd- og vridningsskader
Det første man gjør når noen er skadet i fjellet er å beskytte den skadete mot vind og kulde.
Få på den skadete mest mulig vindtett og varme klær, samt legge noe under dem som beskytter mot kulden i bakken.
Å bruke en vindsekk eller bygge en vindskjerm kan også være nyttig.
Hvis en skade oppstår i fjellet, må du forsøke å finne ut hva skaden består i og om du kan behandle den.
Forhåndskunnskap vil her kunne komme godt med. Noen få førstehjelpssaker i sekken vil være til stor nytte. Men, mye av det du ellers har med deg kan komme til hjelp for å hindre nedkjøling, stoppe blødning, stabilisere/spjelke en skade og eventuelt lage en båre.
Ved å trene på dette i forkant kan du både redde liv og gjøre en bedre jobb i felten.
De vanligste vridnings- og bruddskadene i vinterfjellet vil være i kne, håndledd og skulder.
Håndledd og skulder kan stabiliseres ved å spjelkes/legges i fatle. Bruk det du har - en jakke eller et skjerf. En spjelk vil kunne minske smerte og forhindre ytterligere skade.
En spjelk lages av noe som er stivt; teltplugg, blyant, skistav, pinne etc. Husk at metall leder kulde – det må isoleres godt for å ikke kjøle ned kroppen.
Et vridd kne, ankel eller leggbrudd gjør det vanskelig å forflytte seg.
Den skadde må stabiliseres og gjøres klar for evakuering. En spjelk vil også her minske smerte, stabilisere skaden og beskytte det skadde benet.
Et liggeunderlag som surres rundt benet/det skadde området og så blåses opp er en god støtte og gir det skadde området beskyttelse og varme.
En stav eller en del av teltstang gjør god nytte, men husk å polstre inn mot kroppen. Ikke stram så mye at blodsirkulasjonen stopper.
Hvis en person må vente på evakuering er det viktig å forebygge nedkjøling.
Brudd og alvorlige vridningsskader krever alltid stabilisering før transport/evakuering til legebehandling.
4. Kutt- og sårskader
Slike skader kan oppstå for eksempel når man kommer i kontakt med skienes stålkanter, spisse staver eller skarpe steiner.
Blør det mye, må du stoppe blødningen med en enkeltmannspakke eller legg en ren kompress på blødningen og noe hardt (snusboks eller sammenrullet vott) og surr det fast.
I verste fall må du stoppe blødningen med fingrene.
Hev den blødende armen eller benet høyere enn hjertet. Ved dype kutt stopper du blødningen, legger sårkantene pent inntil hverandre og forsøker å holde de sammen med tape eller noe annet.
Småsår kan renses og plastres når man kommer innendørs, mens større kuttskader og blødninger krever legebehandling.
5. Nedkjøling/hypotermi
Normal kroppstemperatur hos mennesker er ca. 37 grader. Allerede ved 35 grader kommer tydelig kuldefølelse.
Du begynner skjelve og hakke tenner. Hvis du er sliten og har spist lite kommer kuldefølelsen ennå tidligere.
Nedkjøling/hypotermi i fjellet er alvorlig. Straks noen begynner å bli kalde må man stoppe og få på mer klær.
På lengre turer i vinterfjellet bør klærne nærmest kroppen være ull. Ull holder på varmen selv om man er svett/våt.
Som ved de fleste skader er det også her viktigst å forebygge. Hvis noen begynner å fryse, må man være obs på tegn på hypotermi.
En kald person som blir sløv, irrasjonell eller irritert er i faresonen. Det er viktig å alltid forhindre ytterligere nedkjøling.
Ta på varme/vindtette klær og søk om nødvendig ly. En skadet person som er i ro vil veldig fort bli nedkjølt i fjellet.
Hypotermi kan fort bli alvorlig. Det er viktig å ta vare på hverandre. Søk hjelp om nødvendig.
6. Frostskader
For å unngå frostskader er forebygging viktig:
Ha med tilstrekkelig med varme klær og vær oppmerksom på kalde tær og fingre.
En nedkjølt person må være ekstra obs på frostskader. Se etter hvite flekker i ansiktet hos turkameratene dine.
Dette er tegn på at huden er i ferd med å bli for kald og det må øyeblikkelig oppvarming til.
En varm hånd kan tine huden og en hette eller ansiktsmaske kan forhindre en alvorlig forfrysning. Kalde fingre og tær er et faretegn.
Hvis du har problemer med å bruke fingrene eller det kjennes ut som om du har stein i skoen, eller enda verre, at du ikke kjenner tærne dine så må du stoppe og tine dem.
Varme klær øker den generelle kroppstemperaturen og kalde fingre og tær mot noens varme hud/mage er den beste oppvarmingen. Søk eventuelt ly.
Det er livsviktig å hindre ytterligere forfrysning. Hvis ikke du klarer å få varmen tilbake må du komme deg i soveposen eller i hus.
Er vevet i fingrene eller tærne frossent/ikke bevegelig vil det være svært smertefullt å tine det opp.
Ikke masser frossent vev. Her må du hindre ytterligere forfrysning og komme raskt til legehjelp/sykehus. Etter en alvorlig frostskade vil man lettere forfryse samme kroppsdel senere.
«Se etter hvite flekker i ansiktet hos turkameratene dine. Dette er tegn på at huden er i ferd med å bli for kald og det må øyeblikkelig oppvarming til».
7. Snøblindhet
Å bli snøblind er ikke så vanlig i Norge, men det kan skje. Forebygg med gode solbriller.
Får du prikking, kløe og smerter i øynene under eller etter en lang dag i solen uten briller eller med dårlige briller er du sannsynligvis i ferd med å utvikle snøblindhet.
Dette kan være svært smertefullt, men er ikke farlig. Opphold deg i et mørkt rom/bruk solbriller innendørs til smertene gir seg - vanligvis etter et par tre dager. Hold fingrene unna øynene – det kan forverre situasjonen.
En lege vil kunne gi smertelindrende dråper.
BRILLER SOM DEKKER: Stian Hagen er rustet for lange dager med ski og sol. Foto: Christian Nerdrum
8. Multitraume
En multitraume er alvorlige nakke-/hodeskader, alvorlige brudd, indre skader eller alvorlige blødninger, gjerne i kombinasjon.
Her vil de som har førstehjelpskurs kunne utgjøre en forskjell. Du må utføre livreddende førstehjelp, forebygge nedkjøling og få tak i hjelp så fort som mulig – i den rekkefølgen hvis dere ikke er flere.
Husk at du alltid må tenke frie luftveier.
En bevisstløs person må ligge i stabilt sideleie hvis det er mulig.
Tilkall hjelp
Når uhellet er ute, er det viktig å vite hva du skal gjøre. Trenger du legehjelp/ambulansehelikopter ringer du 113, da kommer du til AMK (Akuttmedisinks Kommunikasjonssentral).
Ved større ulykker eller redningsaksjon ringer du politiet 112. De kontakter da selv AMK og lokale redningsgrupper etter behov.
Refleks på klærne eller utstyret, samt andre lyskilder gjør at ambulansehelikopteret kan finne deg selv om det er mørkt.
Noe utstyr bør alltid være med i sekken når man er ute på en dagstur eller overnattingstur utenfor allfarvei
Et (halvt) liggeunderlag
Vindsekk
Ekstra varme klær, dunjakke, varm lue, votter, hals/buff
Mat og drikke (nøtter og sjokolade)
Kart og kompass (mobil og gps)
Paracet
Sportstape, et par sårplaster, enkeltmannspakke eller et par kompresser
Leatherman/relevant verkøy
Solbriller/snøbriller
Solkrem
Eventuelt spade og skredstang
Turens varighet og eksponerthet er avgjørende for hvor godt utrustet du bør være.
Bruk tilstrekkelig tid på planlegging og forberedelse før du legger i vei.
