Hvorfor tåler noen kulde bedre enn andre?

Hvorfor blir du fort(est) kald på fingrene?

Det er flere grunner til at fingre og hender er utsatt i kulde. For det første har de stort potensial for varmetap, siden overflaten er stor i forhold til volumet.

Hendene har også liten muskelmasse, slik at de har liten evne til selv å skape varme. Men aller viktigst er det at kroppen nedprioriterer hender og føtter dersom den taper mer varme enn den selv klarer å skape.

Da vil blodårene trekke seg sammen og temperaturen i fingrene vil synke. Det kreves ikke nødvendigvis sprengkulde for å få dette til å skje. Nullføre, nedbør og vind kan være like farlig.

Forskning på kulde og kropp

I et forsøk utført av University of Victoria, studerte man personer som gikk fire timer langs en tursti hvor de ble utsatt for kunstig regn og vind ved en temperatur på fem varmegrader. Underveis ble kroppens kjernetemperatur, hudtemperaturen og oksygenopptaket målt. 

Med jevne mellomrom målte man også grepstyrke hos forsøkspersonene, i tillegg til en motorisk test hvor de skulle flytte flere muttere fra en skrue til en annen.

En kontrollgruppe, som gjennomførte hele forsøket uten regn, hadde kun små endringer i disse målingene. De som gikk i regn opplevde derimot at tiden det tok å flytte mutterne mer enn fordoblet seg, mens grepstyrken nesten ble halvert.

Disse endringene fulgte endringer i hudtemperatur – ikke kjernetemperaturen. Du kan altså få redusert evnen til å bruke hendene lenge før du opplever reell, indre nedkjøling.

Tilvenning til kulde

Å være mye utendørs kan påvirke dette. Folk som jobber mye barhendt i kalde miljøer kan ha større kuldetoleranse enn andre. Hos fiskere er det registrert større blodgjennomstrømning i hender og fingre i kulde enn gjennomsnittet.

Forskning tyder på at slik kuldetoleranse kan utvikles over tid. En finsk studie konkluderte med at åtte forskere som jobbet mye barhendt, hadde blitt akklimatisert til kulde etter et 53-dagers opphold i Antarktis.

Votter

Hva du har på hendene er selvsagt også viktig. På kalde vinterdager er det godt med tykke ullvotter med vindvotter utenpå. Vindvottene kan gjerne gå godt oppover underarmen for å hindre vinden i å komme inn.

Det er også viktig at du ordner deg slik at de fleste nødvendige håndgrep kan utføres med votter på. Sett for eksempel hemper i glidelåsene og øv deg på å sette opp telt uten å ta av vottene.

Ullundertøy vet vi gir god buffer mot kulda. Også et par tynne ullvanter er gull verd for å unngå forfrysninger når du skal håndtere kamera eller primus på iskalde dager.

Akkurat når det gjelder kameraet kan dunvotter også fungere, fordi det er mulig å klemme sammen isolasjonen. 

Noen triks for å holde på varmen

Fra forsker Øystein Wiggen hos Sintef fikk jeg et par ekstra triks for å holde varmen i fingrene: 

 – Bena våre har færre temperatursensorer enn overkroppen. Derfor merker vi ikke så godt at bena er kalde, forklarer han.  

I perioder med lavt aktivitetsnivå kan for lite klær på underkroppen føre til et stort varmetap derifra.

Kroppen vil kompensere for dette varmetapet med å blant annet senke temperaturen i fingrene. 

 – Er du plaget med kalde fingre kan altså løsningen være en ekstra stillongs, presiserer Wiggen og avslører helt til slutt et triks for å bruke kroppens mekanismer til vår og fingrenes fordel:

 – Når vi er i aktivitet går blodet hovedsakelig til arbeidende muskler, og mindre til huden. Men idet vi stopper opp eller tar en pause, vil kroppen sende overskuddsvarmen til huden eller fingrene for effektivt å kvitte seg med varmen, sier han, og bruker langrenn som eksempel. 

–Fryser du på fingrene er det effektfullt å stoppe opp litt når du har gått seg varm i kroppen og slippe armene ned. Da vil det strømme varmt blod til fingrene, råder forsker Øystein Wiggen.