Det å sanke sopp er kultur. Kunnskap og vaner for sopp går gjerne i arv, og kunnskap om de beste sankestedene holdes gjerne hemmelig og går likeledes i arv mellom generasjoner.
Har du ikke for vane å plukke og bruke sopp, så kan soppsanking virke skummelt. Mange sopper er giftige. Soppgleden kan hindres av usikkerhet på hvilke sopper du plukker, uvisshet om hvordan de skal brukes, eller om soppene du finner ikke er råtne eller oppspist.
Med der sommeren har vært våt, og høsten er på frammarsj, er det et sikkert tegn på at det blir et bra år for soppsankere. Det er allerede mulig å finne mye kantarell og kremler, så ikke vent med å dra ut på sopptur!
Soppsesongen pleier vanligvis å komme i slutten av juli og varer frem til slutten av oktober, eller når frosten begynner å komme om høsten.
Vi kan ikke dele alle våre favorittsteder, men unner deg spenningen som ligger i noe så enkelt som å bare lete.
Her er tre enkle råd for hvor du finner sopp:
• Gå utenfor allfarvei – gjerne langt utenfor! Ikke vær redd for «å bushe», gå ned på kne og finkjem skogbunnen om du må.
• Det er ulike sopper i barskog og løvskog. Hovedregelen er å lete i nærheten av gamle trær, og helst på våte og mørke steder.
• Finner du en, så finner du gjerne flere. Det underjordiske nettverket av mycelium avler gjerne mange frukter (selve soppen) på området den dekker, særlig blant røtter og mose!
Eagle products sitt soppsankesett finner du hos mange friluftsbutikker til snaue 200 kroner.
Skaff deg egnet utstyr
Det blir ofte en del snakk om dedikert utstyr innen friluftsliv, og selv om det er mye du ikke må ha for å plukke sopp, så finnes det også spesialutstyr for soppsanking – heldigvis er det billig og gjerne noe du kanskje har liggende hjemme.
• Du trenger egentlig bare en kniv og noe å oppbevare soppen i.
• Det er viktig å ikke stenge soppen inne i noe lufttett, da blir soppen fort ødelagt. Plast er også dårlig egnet. Derfor anbefaler vi å bruke en liten kurv eller et perforert tøynett til å oppbevare soppen i.
• Det kan også være lurt å ta med seg en liten børste eller pensel for å fjerne jord og annet kliss fra soppen du finner. Om du ikke har egnet utstyr hjemme, finner du ferdige sopp-sett som på bildet over til en billig penge.
Et viktig poeng er å holde soppene du plukker fra hverandre, så ta gjerne med flere små kurver eller begre som kan holde ulike sopptyper atskilt – det hindrer mye plagsom forvirring.
Finnes det godt soppvær?
Et tips: Er det tørt, er det gode forhold for soppsanking!
Det er generelt litt kjipere å plukke våt, klissete sopp med barnåler og mose på – men det er bedre enn å ikke plukke i det hele tatt!
Det arrangeres soppkontroll over hele landet i sesongen, hvor du kan få hjelp med å sjekke soppen din.
Vær sikker på hva du plukker
Det meste av moroa, og mestringa, i soppsanking ligger i å identifisere soppen du finner.
Det er veldig lett å ta feil - det finnes et mylder av arter, og for hver populære matsopp finnes det som oftest en beslektet art som ligner, men ikke smaker likt.
Begynn derfor med å bygge deg et repertoare. Hvilke sopper er du helt sikker på at du kan, med varianter? Kan du se forskjell på vanlig kantarell og traktkantarell? Vet du hvordan en steinsopp kan skilles fra gallerørsopp og skrubbsopp? En tommelfingerregel er å holde seg til det du kan i begynnelsen.
Begynn gjerne med kantareller og steinsopp, som begge er utmerket matsopp som kan brukes til nærmest alt. Når du er trygg på det, kan du utvide til risker, kremler, piggsopp og fåresopp.
Eller kanskje du skal lære å plukke kreftkjuke?
Hvordan kan du best utvide repertoaret?
Vi vil absolutt anbefale å finne seg en god sopphåndbok, som det finnes mengder av.
Du kan også melde deg på et soppkurs for nybegynnere, som finner sted bl.a. i Sørmarka ved Oslo i august og september.
Det finnes også en del apper som fyller samme rolle som en sopphåndbok, med varierende nytteverdi.
Det er egentlig kun en vi virkelig kan anbefale leserne våre, og det er norsk sopp-og-nyttevektsforbundet sin soppkontroll. Det som gjør denne løsningen så god, er at du ikke bare sjekker soppen selv - du sender bilder til kontrollører på andre siden av appen, ekte mennesker som jobber i soppkontrollen.
Disse soppfagkyndige, som de frivillige soppkontrollørene kalles, pleier også å avholde soppkontroller ved populære skogsutfartssteder i helgene.
Her finner du en kalender over når NSNF avholder kontroller over hele landet. Der kan du også finne kurs!
Tørket sopp og mat er perfekt til langtur, da det har lav vekt, lang holdbarhet og masse næring! Foto: Sigrid Henjum
Finn noe å bruke soppen til!
Uansett om du sanker sopp eller bær eller har en kjøkkenhage, får du brukt det du har?
Det kan være frustrerende å brenne inne med for mye grønnkål eller bær som du må skynde deg med å dele ut til venner og kjente.
Verre blir det om de heller ikke vet hva de skal gjøre med dine dyrebare gaver.
Den enkleste måten å løse problemet på er å bruke soppen, mye og ukritisk! Det er få begrensninger for hva du kan gjøre, og enhver kokebok med respekt for seg selv har oppskrifter på god soppsaus, soppsuppe, ulike former for stekte sopp, som egen rett eller i pasta eller lignende.
Du finner garantert mange gode kokebøker dedikert soppen og andre ting du kan sanke, blant annet fra vår egen turmat-ekspert Sigrid Henjum!
Det viktigste rådet vi kan gi her er å få unnagjort soppen idet du kommer inn døra. Børst av alt av bøss og granbar fra soppene, og få de noenlunde tørre.
Tørk soppen på og i et håndkle om de er våte og slimete.
Skjær hver sopp på langs fra bunnen av stilken og opp, og kontroller soppens tilstand. Det kan være du finner noe insekter, snegler og lignende.
Markspist sopp er ikke farlig, men ofte kan småkryp ha spist så mye av den at den er ubrukelig.
Den soppen kan du kaste med god samvittighet. Delvis oppspist eller råtnet sopp kan du ofte redde ved å skjære av de stygge bitene.
Når du har renset ferdig soppen, er det tid for å finne ut av hva du skal gjøre med den.
Foredling av sopp
Du kan vurdere om du skal koke, eller forvelle soppen din.
Mange sopparter har godt av forvelling, det kan forbedre smaken. Det er også anbefalt å forvelle soppen før du fryser den. Soppen kan også fryses som den er, men har da kortere holdbarhet - cirka 3 måneder, mot opptil et år om den er forhåndsbehandlet. Du kan også fryse sopp i sin egen lake, som forhåndsstekt sopp, lag puré eller en saus. Mange sopper egner seg til sylting! Særlig syltet kantarell er herlig godt.
Min egen favoritt er å tørke soppen. Bruk en tørkemaskin (finnes billig på Clas Ohlson) eller tre soppene på en snor som du henger et varmt sted, f.eks. over åpningen på stekeovnen din på svak varmluft.
Tørket steinsopp kan brukes i nærmest samtlige gryteretter, sauser og supper for å gi en moden og varm umami-smak.
For øvrig er det bare å ikke melde fra hvor du går og lytte til erfarne soppfolk..
God sopptur!
