I en gammel, åpen granskog kan du finne både kantarell, steinsopp, fåresopp og mange andre arter.
Soppbok-forfatter Per Marstad har full kontroll på soppen og viser oss vei til de beste matsoppene.
MATBLEKKSOPP
(Coprinus comatus)
Hatt: 5-12 cm høy og 2-6 cm bred, hvit, skjellet.
Skiver: Frie, først hvite, så rosa, til slutt svarte, som løser seg opp i «blekk». Svarte sporer.
Stilk: 10-15 cm høy og ca. 1 cm tykk, glatt og hvit, med ring.
Voksested: Vokser i grupper, på fete gressmarker etc.
Merknad: Kan forveksles med grå blekksopp, som er grå og har en annen hatt-fasong.
FURUMATRISKE
(Lactarius deliciosus)
Hatt: 5-10 cm, oransje, noe sonet, først hvelvet, senere noe traktformet.
Skiver: Tilvokste til noe nedløpende, blekt oransje.
Stilk: 4-8 cm høy og 1-2 cm tykk, blek, med oransje groper.
Voksested: Mykorrhiza med furu, helst på kalkrike steder.
Merknad: Dobbeltgjenger er granmatriske, som ikke regnes for å være like god.
MANDELKREMLE
(Russula integra)
Hatt: 5-15 cm, først hvelvet, senere utbredt og noe nedsunket, varierende farger i rødt og brunt, ofte mørkere i midten.
Skiver: Først bleke, etter hvert okerfarget av sporene. Tverrårer mellom skivene.
Stilk: 4-10 cm høy, ca. 2 cm tykk og hvit.
Voksested: Næringsrik barskog, helst kalkrikt.
Merknad: Flere kremler, både milde og skarpe, er ganske lik mandelkremlen.
KANTARELL
(Cantharellus cibarius)
Hatt: 3-12 cm, gul, kjøttfull, traktformet.
Ribber: Gaffelgrenet, tykke og nedløpende ribber/årer.
Stilk: 3-10 cm høy og ca. 1 cm tykk, gul.
Voksested: I skog, helst bjørk, men har mykhorrhiza med flere forskjellige trær, over hele landet.
Merknad: Falsk kantarell er nokså lik, men denne har skiver, tynnere kjøtt og er oransje.
TRAKTKANTARELL
(Craterellus tubaeformis)
Hatt: 2-6 cm, tynn, dypt navlet, bølget, gulbrun til gråbrun.
Ribber: Nedløpende, gaffelgrenet, gulaktige, gulgrå, grå.
Stilk: 4-8 cm høy og 0,5-1 cm tykk, gul til brungul, hul, glatt, ofte flat.
Voksested: På fuktige steder i barskog, men også i løvskog, vanlig nord til Nord-Trøndelag.
Merknad: Forekommer ofte i store mengder, sent på høsten. Lett å tørke. Gul trompetkantarell er ganske lik.
STEINSOPP
(Boletus edulis)
Hatt: 5-20 cm, hvelvet, varierende brunfarge, hvit kant. Rør: Først lyse, senere gulgrønne.
Stilk: 5-15 cm høy og 2-6 cm tykk, jevntykk til oppsvulmet, blek brun, hvitt årenett øverst.
Voksested: Bar- og løvskog, over hele landet.
Merknad: Ung gallerørsopp kan lett forveksles med steinsopp, men den har vond smak. Steinsopp er den mest ettertraktede matsoppen i Syd-Europa.
FÅRESOPP
(Albatrelleus ovinus)
Hatt: 5-15 cm, hvit, hvitaktig til blek gråbrun.
Porer: Hvite, blir gulgrønne ved berøring og når soppen blir gammel.
Stilk: Hvit, ofte kort, ujevn og sidestilt.
Voksested: Vanlig i eldre moserik granskog, nord til Nordland.
Merknad: Fåresoppen blir gulgrønn ved tilberedning og berøring. Franskbrødsoppen er ganske lik, men den blir ikke gulgrønn ved berøring eller tilberedning.
RØDGUL PIGGSOPP
(Hydnum rufescens)
Hatt: 3-7 cm, rødgul, bølget kant.
Pigger: Lyse og skjøre.
Stilk: 2-7 cm høy og ca. 1 cm tykk, gul.
Voksested: Løv- og barskog, i hele landet.
Merknad: Blek piggsopp (Hydnum repandum) er meget lik, men lysere og kraftigere. Vanlig i gammel granskog. Disse har ikke giftige dobbeltgjengere.
RIMSOPP
(Cortinarius caperatus)
Hatt: 5-12 cm, først nesten rund, senere hvelvet, tørr, blek oker til lærfarget, melet (pruinøs).
Skiver: Tette, sagtakkete, først lyse, senere kanelbrune (av de brune sporene).
Stilk: 5-13 cm høy og 1-2 cm tykk, lys, med ring som løsner lett.
Voksested: Løv- og barskog, over hele landet. Meget vanlig i fjellbjørkeskogen.
Merknad: Kan lett forveksles med enkelte slørsopper.
Er du helt fersk når det kommer til soppsanking bør du ta et soppkurs, både for å lære hvor du finner god matsopp og hvilke sopper du kan plukke.
De beste soppmånedene i Norge er august og september, og gjerne litt ut i oktober.
I motsetning til blåbær og molter som kan nytes med det samme, vil noen sopper kreve varmebehandling før de kan spises.
