Hvert eneste år hører man om folk som feirer nasjonaldagen på toppen av Norges høyeste fjell. Fjell, Jotunheimen og ski er vel bortimot det norskeste av det norske, og stive plaststøvler passer åpenbart like godt til bunad som til Gore-Tex.
INGEN HØYERE: Barnas nasjonaldag på Norges nasjonalfjell. Foto: Hildegunn Wingdahl
Lesetid: 7 minutter
Med dette som inspirasjon planla vi feiring av 17. mai 2024 på Galdhøpiggen. Bakteppet var vårt lille mål om at alle våre tre barn skulle ha vært på toppen av Norge før de begynte på skolen. Våren 2024 var det bare minstejenta igjen.
En slik tur med barn er naturligvis svært væravhengig og noen dager før nasjonaldagen så det ut som dette kunne gå.
Med litt overtaling av barna om å droppe førti is, fiskedam og sekkeløp, begynte vi å pakke.
Litt logistikk er det jo når man skal ha med seg tre barn noen timer i bil og i tillegg få med seg alt som trengs for en vellykket natt ute på snø.
Rolig start
Å feire nasjonaldagen på Galdhøpiggen har blitt mer og mer populært. Allerede i 2018 ble det meldt at omtrent 1000 personer var oppom toppunktet i løpet av 17. mai og siden har det bare blitt flere og flere.
Vi tenkte det ville være travelt både rundt Juvass og på veien oppover den morgenen og formiddagen. Derfor valgte vi å reise noe senere hjemmefra.
Det ble oss fortalt at det hadde vært 2000 mennesker på toppen den dagen.
Etter litt lading, et par benstrekkpauser og bittelitt fredsmegling mellom de tre i baksetet var vi i Lom etter noen timer. På ladestasjonen gjorde vi en rask varetelling og fant ut at vi av alle ting hadde glemt brød.
Crap!
Alle andre dager hadde ikke dette vært noe problem, men hele Lom var stengt – og da også bakeriet.
Etter en runde rundt i byen fikk vi heldigvis hjelp av en svært hyggelig resepsjonist på Brimibue. Hun kunne attpåtil hjelpe oss med verdens beste brød fra bakeriet nedi gata. Brød handlet, brød pakket, klar for siste etappe til Juvass.
OPP DIT: Familiens femåring skulle få sin «fjelldåp» på Galdhøpiggen før skolestart til høsten, akkurat slik som hennes to eldre søsken fikk da de var på samme alder. Det ble derfor ekstra viktig for henne å eie denne turen ved å lede an troppen til toppen. Foto: Hildegunn Wingdahl
Været var fantastisk. Sol, blå himmel og alt lå til rette for et helt rått døgn i fjellet.
Vi tenkte det ble digg å komme seg bort fra byen, stress og mas på en dag som denne. Helt til vi kom et par kilometer nedenfor Juvass. En bil. To biler. Tre biler. Hundrevis av biler!
Antall biler og fantasifulle parkeringer var Mumbai verdig.
Biler stod overalt. Langs veien, dobbeltparkert langs veien, oppå steiner og alle plasser det var mulig å plassere en metallkasse med fire hjul.
De siste to kilometerne til parkeringen ved alpinsenteret tok over en time.
Det var biler som skulle ned, biler som skulle opp, til høyre og til venstre. Klokken var rundt 15:00 og vi havnet selvfølgelig midt i rushtrafikken som skulle nedover.
En time senere hadde vi endelig parkert ved alpinsenteret og kunne bivåne hundrevis av smil, Valdresbunader, Telemarksbunader, Arc’teryx-bunader, Dynafit-bunader og alskens bunader vi ikke kan navnet på, på vei nedover.
En jevn stim av blide og solbrune (noen solbrente) fjes som nok hadde hatt tidenes 17. mai på toppen av Nord-Europa.
Ifølge tidsstempelet på bildene som ble tatt, kom vi oss av gårde klokken 17:00.
17:00 er i utgangspunktet et sent tidspunkt å starte en fjelltur på. I hvert fall for den minste i flokken som fortsatt hadde noen måneder igjen til 6-årsdagen sin. Likevel – barna gledet seg, vi gledet oss og jaggu så det ut som fjellet gledet seg til å ta oss imot, også.
HURRA: Familiefeiring på Norges tak. Foto: Privat
Juvass ligger 1841 meter over havet. Dermed er det bare 628 høydemeter til toppen.
Terrenget er lettgått, men likevel går det oppover hele veien de 6,6 kilometerne klokken logget til toppen.
Med felleski på barna gikk turen veldig fint. De hadde godt feste og god glid.
Felleski må være tidenes gave til foreldre som vil gi barna gode opplevelser på ski – og ikke minst på slike turer. Lett langrennsutstyr er det aller beste så lenge forholdene tillater det.
Et stykke før breen var det en del felter uten snø. Vi bar pulken over de første, men etter hvert ble det så mange bare områder at vi bestemte oss for å pakke om og la pulken stå. Ferden gikk videre med all bagasjen på ryggen.
Styggebreen var krysset omtrent klokken 19:30 og fortsatt var det noen høydemeter igjen til toppen.
Skiene ble plantet i snøen med en gang breen var passert, mens stavene fortsatt ble med videre.
«Oppoverbakker er ikke like kule som nedoverbakker», fikk vi høre et par ganger på vei opp den siste etappen.
Likevel – lite vind og en gigantisk sol gjorde klagingen minimal. Både barna og vi voksne storkoste oss på vei opp fjellet. Med noen pauser og en del motivasjons-laban så vi etter hvert hytta på toppen. Jepp. Vi så hytta på toppen. Ikke noe annet. Ingen andre mennesker!
Vi var altså på vei opp til Galdhøpiggen 17. mai og vi var HELT ALENE!
De siste meterne gikk fort unna. Når målet er i sikte setter konkurranseinstinktet inn og det gires det om.
Ganske nøyaktig klokken 21.00, 17. mai 2024 var vi på toppen med hele gjengen.
Hedda som førstereis (5 år), Henrik som andrereis (7 år) og Hedvig som fikk sitt tredje besøk på fjellet som 9-åring.
Barna tok regi og marsjerte taktfast til Norges nyeste jubileumssang «Det går et festtog gjennom landet!»
Et aldri så lite nasjonalromantisk øyeblikk hvor vi alle kjente på en stor takknemlighet for å kunne oppleve et så fullkomment øyeblikk.
Etter litt jubel og velfortjent skryt var det bare å ta frem kameraet og forevige denne mektige kvelden i Jotunheimen på Norges nasjonaldag.
Naturligvis var flagg i diverse størrelser tatt med og vårt lille fem-manns 17. mai-tog kunne endelig veive med flaggene og med visshet si at akkurat nå var det ingen andre i Norge som feiret 17. mai høyere enn oss.
MAGISK 17. MAI: Klar himmel og vindstille og en helt fantastisk fargepalett på himmelen. Denne kvelden var virkelig helt ekstremt fin. Foto: Hildegunn Wingdahl
Camp 2469
Med dalende blodsukker og økende konsentrasjon av melatonin var det bare å få opp primusen og steke pannekaker. Ifølge restaurantgjestene denne kvelden var det de beste pannekakene de noensinne hadde smakt.
Da klokken nærmet seg 22:00 måtte vi få opp teltene. Det begynte etter hvert å blåse noe mer. Ikke noe voldsomt, men nok til at det var greit å få satt opp et krypinn for natten. Vi hadde med ett tremannstelt og ett firemannstelt som vi plasserte på hver side av topphytta.
Henrik på 7 år hadde en tann som hadde vært løs en god stund og som han mente han skulle miste på Galdhøpiggen.
«Hva med å trekke tannen på Galdhøpiggen?»
En lys idé fra storesøster.
Med en mor som tannlege, ble trekketanga funnet frem og klokken 23.18 var det en fornøyd gutt som kunne legge seg og kunne si at han hadde trukket en tann på toppen av Norge.
Forhåpentligvis noe han sent vil glemme.
gutt trekker tann på galdhøpiggen
Den natten var det tre barn som sov sitt livs søvn. Den 18. mai hadde det skyet over, men det var likevel fint og klokken 09:00 var alle ute av teltene og satt og spiste frokost. Fortsatt helt alene på toppen.
Etter hvert så vi dagens første og eneste andre person på toppen. Han kom bort og presenterte seg. Han var svensk..
Turen nedover gikk som forventet. Nedoverbakker er som nevnt kulere enn oppoverbakker og omtrent 12:30 var vi tilbake ved bilen.
På vei ned hadde Lom heldigvis våknet til live igjen og det ble pizza på bakeriet før alle, med unntak av sjåføren, sloknet på veien tilbake til Hamar.
Denne turen kan absolutt anbefales. Gjerne med barn om værforholdene tillater det. Barn blir stort sett ikke så slitne, men de trenger gjerne litt motivasjon og heiing underveis.
Dette, sammen med litt «bensin» i lomma er det ofte ingen grenser for hva selv en femåring kan klare.
Det fungerer faktisk fint å ha med små barn på telttur. Slik sørger du for at overnattingen og teltturen blir hyggelig for både liten og stor.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
