Jeg lufter ideen om å overnatte i en tretopphytte, under middagen. 

– Bare vi ikke faller ned, så, sier Sverre (5).

Annonse

Ingen turer med barn er mulig å forutse hvordan blir. Det er jo det som er halve moroa med disse turene. Som mamma er jeg mest opptatt av tre ting på tur: At barna er trygge, varme og mette. Og kaffe nok til far, så klart. Alt det andre pleier som oftest å løse seg. Vår lille helgetur til tretopphytta Fosstopp begynner med at vi gjør nettopp som vi ble advart mot: Vi kjører feil. 

– Er det mulig, sier Håvard.

– Jeg vil hjem, sier femåringen. 

Jeg har feilet på trygg, og nå er de sultne også.

– Vi er iallfall over halvveis, sier jeg og takk og pris: Få minutter senere åpenbarer det seg noe greier der borte i furutrærne. 

 

Hva får du egentlig for 17 kvadrat i tjukk skog i disse dager?

Vi åpner døra og stiger inn til et kjøkken med gasskomfyr, bad med dusj og varmtvann, romslige senger og en sofakrok med store vinduer og panoramautsikt mot elva.

De to minste konkluderer raskt med at de vil sove på hemsen, før de skynder seg ut til pinner og kongler. Til stor entusiasme oppdager de at går an å løpe rundt huset. Når de til slutt faller til ro om kvelden, ligger den ene på langs og den andre på tvers oppe på hemsen.

Selv den konstante duren fra fossen utenfor, klarer ikke å forhindre at vi voksne også sovner som steiner. Det aller mest avslappende er imidlertid å våkne morgenen etter og se rett ut på furugreinene som duver forsiktig utenfor, seks meter over bakken. 

«Hva får du egentlig for 17 kvadrat i dype skogen i disse dager?» 

(Artikkelen fortsetter under bildene)

TIL PANNEKAKENE: Det fine med å plukke for hånd, er å slippe rensejobben etterpå. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

Det er en slik dag hvor vi ikke skal gjøre stort. Men å finne et ålreit sted å spise nista vår, det må vi klare.

Det er ikke helt blitt høst, men det er ikke direkte sommer, heller. Vi rusler av gårde på grusveien og oppover mot elva, krysser en bro og fortsetter videre oppover Storekrakvegen.

Ikke noe galt med grusveier, men det er ikke opplagt at det er interessant å gå på dem for alle. 

– Vi kan jo bare gå av veien, foreslår jeg. 

– Mener du her, spør Sverre.

– Ja, sier jeg, her ser det fint ut.  

 

Når nista vår er spist, legger femåringen seg nedpå i lyngen og sovner. Det ser mildt sagt behagelig ut. Den overflødige vindsekken som lå i sekken er ikke så overflødig likevel nå – den gjør nytten som liggeunderlag i lyngen. 

Håvard begynner med noe han ikke har for vane – han plukker blåbær. 

– Skulle ikke vi ha pannekaker til middag da, spør han. 

Pannekaker og blåbær er som musikk i treåringens ører, og nå vil hun også plukke bær. Det er fyldige, mjuke tuer overalt og blått på dem alle sammen. Her kan ingen ha vært før oss. Ikke i år, iallfall.  

– Hva lukter det her, spør treåringen, og jeg må smile.   

Tenk at den lille nesa legger merke til det.  

– Myr, sier jeg, det lukter myr.

Les også: Slik tenner du bål

«Når nista vår er spist, legger femåringen seg nedpå i lyngen og sovner. Det ser mildt sagt behagelig ut.»

Hun napper opp et strå som er lengre enn henne selv, og leker at det er en fiskestang.

– Du må også ha en, sier hun, og røsker opp et strå til. Så hiver vi uti. Vi drar inn både den ene og andre fisken, later som om vi sluker dem en etter en, og ler fornøyd.  

Etter en liten halvtime våkner storebror fra formiddagsluren, og det er så klart massevis med blåbær igjen.  

– Det magiske med blåbær er at de får deg til å se bedre i mørket. Er det noen Pokémon som klarer det, spør jeg.  

– Ja, selvfølgelig. Mørketypene, så klart, sier han. 

Det er langtfra langt tilbake til tretopphytta vår, og jeg spør meg selv enda en gang til hva man får for 17 kvadrat. Svaret er visst like opplagt i skogen som i byen:

Det kommer helt an på beliggenheten, det!  

TRETOPPHYTTENE FOSSTOPP 

HVOR: Tretopphyttene ligger i Vidalen, snaut to timer fra Oslo og Gardermoen, og med Vassfaret verneområde som nærmeste nabo. 

VEIEN HIT: Ved Nes i Ådalen tar du av mot Hedalen (fv. 255). Nærmere beskrivelse fås av utleier. 

NÅR: Bilvei inn hele året 

PRIS: 3000-4500,- per døgn, inkl. ved til bålpanner, gass, stearinlys, fyrstikker, toalett- og tørkepapir. Sommerstid er det fiskeutstyr til fritt bruk og vinterstid er det to par truger og to sparker.

FASILITETER: Hytta har fem sengeplasser, kjøkken, bad og romslig veranda. Samt en hemmelig skuff med kortstokk, ludo og pinnespill. Ytterligere to hytter med felles platting vil stå klart i løpet av 2019.  
AKTIVITETER: Fottur, fiske, sykling. Muligheter for hundespann. 

MER INFO: fosstopp.no

«Det er en slik dag hvor vi ikke skal gjøre stort. Men et ålreit sted å spise nista vår, det må vi klare å finne.»

ET STILLE PARTI: Hadde det vært sommer, hadde vi bada, det er iallfall sikkert. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
FISKING I VALDRES: Treåringen trenger verken fiskesnøre, fiskestang eller vann for å fiske. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
MELLOM TRÆRNE: Seks meter over bakken er hytta godt plassert.
fosstopp2

FOSSTOPP

HVOR: Tretopphytta Fosstopp ligger i Vidalen, snaut to timer fra Oslo og Gardermoen, og med Vassfaret verneområde som nærmeste nabo. 

VEIEN HIT: Ved Nes i Ådalen tar du av mot Hedalen (fv. 255). Nærmere beskrivelse fås av utleier. 

NÅR: Bilvei inn hele året 

PRIS: 3000-4500,- per døgn, inkl. ved til bålpanner, gass, stearinlys, fyrstikker, toalett- og tørkepapir. Sommerstid er det fiskeutstyr til fritt bruk og vinterstid er det to par truger og to sparker.

FASILITETER: Hytta har fem sengeplasser, kjøkken, bad og romslig veranda. Samt en hemmelig skuff med kortstokk, ludo og pinnespill. Ytterligere to hytter med felles platting vil stå klart i løpet av 2019.  
AKTIVITETER: Fottur, fiske, sykling. Muligheter for hundespann. 

MER INFO: fosstopp.no

ANDRE TRETOPPHYTTER I NORGE

Tree Top hut – Brumunddal

Spettespiret, Inderøy

Kraggbua – Engerdal

Himmelhøy – Namdalen

Trehyttene, Gjerstad

Tretopp Fiddan, Audnedal

Tretopphytter på Grensen, Halden

Tretopphytter, Ringsaker

Tretopphytter Oslofjord, Horten

Å auge, Tinn i Telemark