I permafrostens rike

Området den ligger i kalles Klimapark 2469, og inneholder mange overraskelser som ikke er umiddelbart åpenbare. Fra Juvasshytta arrangeres det guidede turer som går gjennom dette fascinerende landskapet, over en spesialbygget gangbru som helt bort til tunnelen, med interessante kunnskapsstasjoner på veien.

ISTID: Det er ikke mange steder du får sjansen til å oppleve permafrost på denne måten. Foto: Johan Wildhagen

Istunnelen er designet og lyssatt av kunstner og skulptør Peder Istad, og er hakket ut og formet med håndmakt. Foto: Johan Wildhagen

LEVENDE MUSEUM: Også permafrosten vil en gang forsvinne. FOTO: Johan Wildhagen

Naturens mønster

For å komme inn i istunnellen må man være med på en slik guidet tur. Og det viser seg å være en god og lærerik investering. Før vi skal inn i selve tunnelen, går turen over Juvflye. Dette er tundra-terreng.

Vår kunnskapsrike guide Helene Bratli-Ødegaard får oss til å studere bakken nærmere. Ser vi at det er et mønster? Sannelig. Det som ser ut som ringer av stein gjentar seg regelmessig overalt rundt oss. Vet vi hvorfor? spør hun.

Det vet vi naturligvis ikke. Fenomenet heter polygonmark, kan Helene fortelle. Og det skyldes nettopp permafrosten. Mens bakken kan være frossen ned til 300 meters dyp hele sommeren, tiner det øverste jordlaget. Vannet renner ned gjennom sprekkene, og når det fryser igjen til høsten, dytter det steinene opp mellom sprekkene. Etter hvert blir det dannet fine formasjoner i landskapet, og de mest utviklede har sekskantede former. Plutselig ser vi landskapet rundt oss med nye øyne.

Permafrostens fornøyelsespark

Helene ber oss om å hoppe litt. Barna i forsamlingen er ikke vanskelige å be og snart blir de voksne med. Og hva skjer? Jorden under oss blir som en vannseng, terrenget duver som om marken er flytende under oss.

– Det er energien fra våre bevegelser som gjør at iskrystallene blir varmet opp, forklarer hun.

Så fryser landskapet igjen, og nye formasjoner er dannet. Slik har det vært i tusenvis av år.

Men hva bringer fremtiden? Tinende permafrost skaper bekymring globalt, fordi store mengder karbondioksid og metan slippes ut i atmosfæren. Global oppvarming gjør fjellene farligere.

Men er det egentlig grunn til bekymring, spør en av deltakerne. Er det da ikke slik at verden har hatt varmere og kaldere perioder, at dette bare er naturlig skiftninger?

– Jo, det er riktig at vi har hatt varmere og kaldere perioder, svarer Helene.

For eksempel har vi hatt istider med jevne mellomrom. Og ifølge denne syklusen skulle vi nå vært på vei inn i en ny istid!

– Så jo, det er all grunn til bekymring at vi ser at det ikke bare blir varmere, men ekstremt mye varmere, understreker hun.

Ute av kurs

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. De mange spektakulære «fonnefunnene» blir stadig flere. Jo mer is som smelter, jo flere og eldre ting er det å oppdage. Og disse tingene er enestående godt bevart, der de har ligger frosset i isen gjennom årtusener. Det er først og fremst fangstredskaper, ski og lignende som dukker frem. Men også klesplagg og dyreknokler. Alle avslører de stadig mer om livet de levde her for flere tusen år siden. Mange av disse fonnefunnene kan man se på Norsk fjellsenter i Lom, de aller nyeste er å finne i «ferskvaredisken».

Når vi nærmer oss inngangen til istunnelen, blir vi vitne til nok et spennende fenomen. Et fenomen som har forårsaket vesentlige problemer for turgåere som har forsøkt å manøvrere seg etter kompasset sitt her i området. Flere har blitt ledet solid ut av kurs. 

Store, brune steinblokker ligger rundt oss, som om de har blitt kastet ned fra oven. I virkeligheten er historien helt motsatt. De ser rustne ut, og det er nettopp det de er. For det er jern som ble dannet to kilometer under jordskorpen den gangen jorden besto av ett kontinent, Pangea.

De voldsomme kreftene og temperaturene kan vi bare forestille oss. Kontinentalplatenes bevegelser har gjennom hundretusener av år gjort at det som en gang ble til rundt 20 000 meter under jordskorpen, nå har beveget seg til landets høyeste punkt.

Her kan man altså ikke stole på kompasset sitt, til det er jernets magnetfelt for sterkt.

Istunnelen

Så er det klart for turens høydepunkt, det vi alle har kommet for. Vi skal få tre inn i et stykke historie som få i verden tidligere har sett. Ifølge den norrøne mytologien lå det en visdomskilde i Jotunheimen som jotnene hadde tilgang på. .

Den fascinerende lyssettingen forsterker opplevelsen av å ha kommet inn i noe mytisk og eldgammelt. Den eldste isen her ble til da det fortsatt var flere tusen år igjen av steinalderen, og det gir overveldende perspektiver å bevege seg gjennom de ulike islagene. Som årringer i et tre, kan man lese hvordan klima og menneskelig aktivitet har variert gjennom årtusenene. Ganger og hulrom avslører stadig nye hemmeligheter, og i veggene er mange av fonnefunnene utstilt inne i selve isen.

At dette helt skal forsvinne, sannsynligvis ganske snart, er nærmest ubegripelig. Istunnelen i Juvfonne vekker på en og samme gang både begeistring, ettertanke og tristhet. Som så mye annet som er vakkert, er det også dessverre så skjørt. En påminnelse om at den vakre naturen må tas vare på, vises omsorg for. Hit kommer mange heldigvis strømmende fra hele verden for å se hvilken skattekiste vi har midt iblant oss.

Klimapark 2469

Istunnelen ligger i Klimapark 2469. Et utendørs opplevelsesområde med spennende overraskelser. Fra juni til august tilbys guidede turer fra Juvasshytta to ganger daglig.

Tips: Ta på deg varme klær. Siden det meste av turen foregår på gangbru, av hensyn til å bevare landskapet, er turen lett å gå. Temperaturen inne i istunnelen er på rundt 2 minusgrader.