Slalåm eller slalom? Ifølge rettskrivingsordboka er det slalåm med å som er riktig norsk språkbruk. Også den engelske varianten stammer fra Sondre Norheim og morgedalsdialekten, der sla betyr slak helling og låm er spor etter ski.
Hvor tidlig er det noen vits i å ta med barna på alpinski? Burde de ikke ha noen sesonger på langrennsski før de begynner i slalåmbakken? Vel, du kan så si. Det finnes ikke noe fasitsvar på de spørsmålene. Men denne artikkelen slår et slag for å stå på slalåmski. I alpinanlegg. Med de aller minste barna.
Det får ikke hjelpe at skiheis og slalåmski fremdeles, over 70 år etter at Stein Eriksen herjet i løypene under OL på hjemmebane, ofte ses på som en motsetning til norsk skitradisjon.
Nedoverskiene gir skiglede, mestringsfølelse, fellesskap og de har – for de som er mest interessert i det – massevis av overføringsverdi til langrennsskiene.
Barn er som kjent enda mer forskjellige enn oss voksne, så en universal formel for skiglede skal vi ikke prøve oss på. Noen er så gira at de må holdes igjen og så fryktløse at de setter utfor det største hoppet uten å tenke seg om.
Andre er så forsiktige at de vil holde seg fast i mamma eller pappa lenge etter at de egentlig kunne kjørt selv.
Tanken med disse tipsene er ikke at barnet ditt skal bli verdensmester på ski. Antakelig har du selv måttet klare deg i livet uten en slik tittel.
Men du vet at ski er noe av det morsomste som finnes, og nå gjelder det å overføre gleden til neste generasjon.
Hvordan en liten krabat gradvis kan bli en skikjører
Alderstrinnene er satt opp på bakgrunn av erfaringer med vanlige barn og over middels ivrige foreldre.
1 – 2 år
Før barnet har lært å gå, er det liten vits i å prøve skikjøring. Men så, ja i alle fall når toårsalderen nærmer seg, går det an å gjøre et forsøk.
De stødige alpinstøvlene gjør at barnet står og sklir. Det minner mer om aking enn om skikjøring, kanskje. Men hvis det er gøy, gjør vel ikke det noe?
Hvis det ikke er gøy, går du inn i kafeen eller prøver rutsjebanen, eventuelt tar fram akebrettet.
Tett kontakt med mamma eller pappa til en hver tid er helt nødvendig.
2 -3 år
Nå begynner det å bli muligheter. Fram mot treårsdagen går det an å ha det moro på ski og barnet oppdager at det kan styre skiene.
Er det en enkel barneheis, av den typen de har i barneområdene går det kanskje an å ta den alene. Et stolt øyeblikk.
Er det flatt og fint kan barnet kanskje kjøre svinger nedover. Hun står ellers mellom beina eller ved siden av.
Ikke mas om ploging. Ja, ikke prøv å instruere i det hele tatt. Teknikken og skifølelsen må komme naturlig.
3 – 4 år
Når treårsdagen er rundet og fireårsdagen nærmer seg, øker sjansen for at den lille har fått styrke i beina til å ploge.
Det er ikke lett, men når metoden sitter, ligger verden for podens føtter. Nå kan hun selv bestemme hvor hun skal kjøre og når hun skal stoppe. Veien dit er lek. Finn grunner til å stoppe.
Det kan for eksempel være å klappe hvert av de artige dyrene som står oppstilt i barnebakken.
I påska er kontrollen blitt så god at det går an å prøve seg i større bakker enn barnebakken. Kanskje. I alle fall blir det premie i påskerennet.
4 – 5 år
Den gode mestringsfølelsen fra forrige sesong er friskt i minne. Så starter utforskingen av alt det morsomme det er mulig å gjøre i et alpinanlegg: skogsløyper, hopp, vårsløsj utenfor de preparerte bakkene.
Hun begynner å bli selvstendig, og har både motivasjon og styrke til å reise seg opp igjen etter et fall.
Fortsatt er det godt å holde i staven ned de bratteste bakkene.
Høydepunktet er å være i skibakken sammen med gode venner.
5 – 6 år
Nå er det meste mulig, egentlig. Offpist-kjøring, terrengpark, isete brattheng.
Det er morsomt med turer rundt i fjellet et stort alpinanlegg. Den siste sesongen før skolestart går det an å begynne å instruere litt, men den beste metoden er å få så mange turer i skogsløypa som dere orker.
1. Bli familiens skiinstruktør
Det er noen som sier at du ikke skal instruere dine egne unger. Jeg vet ikke det.
Skiskolene er riktignok eksperter på metoder og motivasjon, men matcher de din tålmodighet og evne til trykke på de rette knappene for ditt barn? Det går an å prøve begge deler.
Når du lærer barnet ditt å stå på ski, får dere mange fine opplevelser sammen på veien.
2. Ha på ski selv
Stadig observeres foreldre som har med barn på ski uten å ha på ski selv. Er det noen som tror at det funker?
Hvis du vil vise hvor gøy dette er, må du faktisk vise det. Legg inn litt slapstick. At «pappa også faller» er gøy å se på og en god trøst neste gang det går skeis for den minste.
3. Ikke forklar
De minste barna forstår uansett ingen ting av hvordan de skal trykke på skia, og hvis du ber dem bøye knærne sitter de på rumpa.
I starten nytter det ikke å instruere, alt du kan gjøre er å lede barnet til nye utfordringer og opplevelser.
4. Vær oppfinnsom
Dermed handler det mest om å finne et påskudd til å ta en tur til. Du må stadig finne på noe.
Skal vi tar en tur opp å se på elgen? Husker du den snømannen? Skal vi kanskje prøve stolheis?
5. Vær gjerrig
Alpint er verdensberømt for å være en dyr sport, men det behøver ikke være så ille.
Kjøp brukt utstyr. Bruk de små bakkene i nærheten av der du bor og ta med matpakke.
6. Skaff utstyr som passer
Men ikke vær så gjerrig at du bruker utstyr som først passer om to år.
For store støvler og for lange ski er en lang og frustrerende omvei til skikontroll. I verste fall går skigleden tapt på den veien.
7. Dropp selen
Små hjelmfotinger med skiene pekende rett ned og pappa hengende bak i aggressiv plog for å holde igjen farten? Nei, nei, nei! Eller forresten. Selen kan være et fint verktøy i den alderen krabaten da har fått en viss skifølelse, men verken har motivasjon eller styrke til å ploge.
Med sele kan dere tidligere dra i større bakker og du kan holde et øye med storesøster mens du kjører med minstemann. Men selen er strengt tatt bare en utsettelse av realitetene, nemlig at en skikjører må kunne bremse.
8. Ta signalene
Det kommer dager da du sitter i kaféen mer enn du er ute i bakken. Barnet vil ikke. Du kløner det til med bleieskift og soving.
Du sørger selvsagt for at klærne er gode og varme, sokkene tørre og tilbudet om mat, drikke og trøst er konstant.
Men ski er ikke alltid gøy likevel. Vind i ansiktet på toppen av stolheisen kan ødelegge dagen for en treåring.
9. Snakk om det
Det gjelder at barnet får en identitet som skikjører. Historiene om «da pappa ramla» og «da du kjørte nedover helt alene» er gode året rundt.
Når neste sesong kommer har både du og den lille gledet dere lenge.
10. Bytt mellom langrenn og alpint
Svingteknikken, fartsfølelsen og balansen fra alpinskiene kan lett overføres til langrennsski.
Et barn som er vant til alpinbakker, digger nedoverbakkene også på langrennsski. Det er kjempefint å veksle. Men husk at langrennsski for de minste også primært er et leketøy, ikke et verktøy for å ta seg lengst mulig inn i marka.
