HVA MED BARNA? På Valdresflya ligger flere tilgjengelige skifjell som juniorene kan få prøver seg på. Foto: Siri Selnes
Lesetid: 5 minutter
– Endelig er veien over Valdresflya åpen, sier pappa Håvard en kveld.
– Der er det skikkelig høyfjell, og vi er i hjertet av Jotunheimen.
Han har brukt noen timer med Gjende-kartet de siste ukene, på leting etter godbitene. Hvilke topper er tilgjengelige og artige, for alle? Ikke for mange kilometer eller høydemeter – men gjerne en 2000-meter...?
Den kaldeste og mørkeste av vinteren er bak oss og våren nærmer seg. Dagene er lengre og temperaturen vennligere. Vi har hatt mange fine turer så langt, i godvær, snøvær, medvind og motvind. Vi har frosset på tærne, og vi har kost oss ved bålet. Vi har gått korte hverdagsturer og lengre turer med telt og pulk, men nå vil vi opp på en topp!
Vi har vært på toppturer med barna før, både Ruten (1516 moh) og Heimdalshøe (1843 moh).
De største har vært på Saukampen i Skåbu flere ganger. Solide turer for ungene, med mange hundre høydemeter. Men, hvorfor skal vi gå på disse fjellene? Slite i oppoverbakke i mange timer, for så å kjøre ned på noen få minutter? Vi voksne finner gode grunner: Mestring, utsikt og nedkjøring – svinger i puddersnø... Men hvor langt og hvor høyt er realistisk for barna?
Liv (6) greide seg bra på Heimdalshøe tidligere i vinter.
Rasletind (2105 moh.) på Valdresflya er beskrevet som en familievennlig tur, men for en seksåring?
Det er ganske mye opp og frem, men – på skitur er returen bare moro og lek!
Det er et stykke å kjøre fra Skåbu til Valdresflya, så vi legger opp til en liten ekspedisjon med lavvo og to overnattinger. Tre dager på tur; vedovn og god mat i teltet. Værmeldingen er lovende. Vi parkerer ved Valdresflya Vandrerhjem en fredag morgen i april, og legger avgårde mot Rasletind.
BRUK TIDEN: Med god tid får hele familien en minnerik og fin opplevelse mot toppen.STRAKS MAT: Ask (9) og mamma lager middag mens de andre setter opp lavvoen. Foto: Guro Kulset Merakerås
Så går det oppover. Først slakt, så brattere, så slakt igjen. En karamell hver 100 høydemeter er god motivasjon, ungene synes det er fint å være på tur.
Frøy (12) bærer egne slalåmsko og eget utstyr, unntatt ski. Ask (9) har også sekk, men hans er litt lettere. Så lenge de synes det er kjekt å gå er ikke fysikken noen begrensning.
Men når hodet sier stopp hører kroppen etter. Sånn er det nok for de este av oss. Snøen blir finere jo høyere opp vi kommer, stadig mer pudder over hard skare.
Til slutt når vi toppen. Frøy feirer med en salto ned fra varden og Liv trekker dunjakka på.
Barna bytter sko og ski, vi tar av fellene. Hjelmer på, så – nedover! Det blir vinterens neste skikjøring så langt, 10–15 cm pudder, lett som dun. Blå himmel og vindstille, som meldt.
Dette er desserten! Alle fem kjenner på mestringen og gleden over å være ute – sammen.
HER ER VI: Kor har vi reist hæn-bilde på toppen av Søre Brurdskardknappen. Knutshøe og Besseggen i bakgrunnen. Foto: Håvard Ramsfjell
Nede på flata må vi traske tilbake til parkeringen, før vi slår leir ved Heimdalsmunnen. Liv er helt utslått, med god grunn. 700 høydemeter og 6 timer på tur gjør inntrykk. Til kvelds koser vi oss med pannekaker og høytlesing i lavvoen.
Lørdag tar pappa og Frøy en tur for seg selv til Høgdebråtet (2226 moh). Før de går foreslår pappa å ta en ekstrasving om Steinflytinden. Frøy gliser og lover å ikke si noe til mamma før de er tilbake. Hun er blitt veldig sprek og går lett, det går greit unna opp bakkene. De siger forbi gruppe etter gruppe på vei oppover.
FIN FLYT: De tunge høydemeterne opp er glemt i det man slipper seg utfor fjellsiden. Her er Frøy (12) i full fart nedover. Foto: Håvard Ramsfjell
På den andre siden av flya har Ask, Liv og mamma sett seg ut Fisktjernnuten (1527 moh). Det er fint å dele seg litt innimellom, da får barna mer rom til å ta turen i sitt eget tempo.
Det er godt for mellomstemann å kjenne på å være størst også. Ask bærer til og med egne slalåmski på sekk denne dagen, og viser høytidelig lillesøster veien til toppen.
Høgdebrotet er en fantastisk skitopp! Frøy og pappa har jevn stigning hele veien og brede bakker å boltre seg på. På selve toppen er det flatt, med utsikt mot Hurrungane, Glittertind og ryggen over til Steinflytinden. Det ser både langt og bratt ut, men de blir fristet til å fortsette. De sikksakker seg oppover, helt til topps – de er på 2318 meter over havet på ski!
Det er et stykke å kjøre fra Skåbu til Valdresflya, så vi legger opp til en liten ekspedisjon med lavvo og to overnattinger.
SHERPA: Ved å bære slalåmutstyret til toppen, får barna like mye glede av skikjøringen som mamma og pappa som går på randonee. Foto: Håvard Ramsfjell
Korteste, men kjedeligste, vei ned er Steinflybreen. Frøy og pappa velger retur om Høgdebråtet og får fantastisk pudderkjøring ned fra ryggen. Vel nede er begge slitne etter to lange dager i sola. De kniser og peker mot de to toppene de har vært på og mamma bemerker med et smil at man skal melde fra hvor man går...
Søndag lunter vi oppover mot Søre Brurskardknappen, for en litt kortere fellestur. Vi spiser lunsj i solen og treffer en vinterhvit hare på veien. På toppen tar vi et «Kor har vi reist hæn»-bilde, før vi kjører nedover i lang, lang rekke. Liv står i fryktløs hockey bak pappa, begge med store smil om munnen. Alle fryder seg, dette er barnlig lek og de voksne er med!
VÅRE ERFARINGER FRA TOPPTUR MED BARN
• Det er lett å undervurdere barnas kapasitet, de er ofte like spreke som oss voksne – om motivasjonen er der.
• Engasjer barna i valg av rute og bruk av kartet. Det er fint å vite litt om turen på forhånd.
• Barn kan gå opp på langrennski, og kjøre på slalåmski ned. Det er lettere og mye billigere enn randonné.
• Skifeller i selskinn gir godt feste og god gli på langrennskiene.
• Større barn kan bære en del av utstyret sitt selv: boblejakke, hjelm, slalåmsko…
• 600–1000 høydemeter på en dag er overkommelig for de fleste turvante barn – husk at på ski er turen ned igjen bare moro!
• Vis respekt for bratte snøbakker. Sett deg inn i skredvarselet på varsom.no.
HVOR: Vidde i Øystre Slidre kommune med Øst-Jotunheimen. Fylkesvei 51 går over vidda, og har status som nasjonal turistvei Det høyeste punktet på veien er 1389 meter over havet. Fjellovergangen er vinterstengt i perioden 15. desember til 1. april, men værforhold gjør at avvik kan forekomme. I mellomsesongene er veien ofte nattestengt fra 20:00 til 8:00. Veien fra Gudbrandsdalen er åpen hele året.
HVORFOR: Populært utgangspunkt for fjellski- og randoneeturer. Gjerne forhold til langt ut i mai. Rasletind (2105 moh) er en av de lettest tilgjengelige 2000-meterstoppene i Jotunheimen herfra. Også populært utgangspunkt for skiseiling eller kiting.
OVERNATTING: Beitostølen er nærmeste tettsted (ca. 20 km) med mange muligheter når veien er åpen. I vinter holder Gjendesheim Turisthytte åpent flere helger i vinter. Bessheim Fjellstue åpner sesongen i slutten av februar.
Hvem er vi?
Vi er Håvard Ramsfjell, Siri Selnæs, Frøy (12), Ask (9) og Liv (6).Vi lengter ofte etter mer tid ute. I 2016 gjorde vi alvor av det – fra januar til august 2016 hadde vi basecamp på ei hytte i fjellbygda Skåbu i Gudbrandsdalen. Med permisjon fra skole og jobb fikk vi god tid til å gjøre mer av det vi liker aller best: gå på ski, stå på ski, overnatte ute, sykle på stier, gå på topper og brenne bål. Vi har skrevet om mange av turene våre her.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
