Ok. Valget er tatt. Du skal ut på den aller første teltovernattingen med knøttet. For noen er ikke dette noen utfordring i det hele tatt, for andre er det litt større prosjekt.
Selv har vi en liten tass som ikke sovner på kommando, og kan våkne idet du åpner døra til rommet for å ta en titt. Må vi dele rom, blir han helt turbo. Men det kan jo ikke hindre teltturen.
På den aller første uteovernattingen til Vetle valgte vi sykkeltur; vi lastet så mye vi fikk plass til bak og oppi en dobbel sykkelvogn, sammen med Vetle, tok resten på ryggen og la avgåre.
Vår løsning ble lavvo med en teltseng fra Littlelife, og en barnesovepose fra Helsport. Vi måtte holde ut tjue minutter med skriking i lavvoen, og gikk inn med jevne mellomrom. Plutselig ble det stille. Tada!
Dermed var det å nyte kvelden ute for oss, akkurat som i «gamle dager».
Tips til førstegangstelttur med barn
Finn et sted ikke så langt hjemmefra. Det viktigste er å få testet de små i telt, ikke hvor langt man må dra for å komme dit.
Sjekk at det er lov å telte der dere tenker dere.
Husk alle deler til teltet er med. Sjekk gjennom på forhånd hvordan det er å slå opp, om du ikke har brukt teltet før – eller på en stund.
Husk at det kan bli kjølig om natten. Gode soveposer, ullundertøy og gjerne lammeskinn/pledd er lurt å ha med.
Ikke regn med så voldsomt mye søvn på egne vegne. Kanskje sover de små som steiner, hele natten, og halve morgenen, eller kanskje ikke. Men hei, man får mye ut av dagen når den starter 04.30.
Ta med mye/nok kaffe!
Senk forventningene, gled dere over å gjøre noe nytt, og kos dere.
Bare gjør det!
Det er mange måter å gjøre en telttur på. Nina Volstad og Sverre Oliver Halvorsrød har skrevet boka Utenetter, som handler om teltturer og friluftsliv med barn, som også inkluderer pakketips på familietur.
Vi har snakket med tre familier som etter hvert har god erfaring med teltlivet med små barn – men som alle har vært gjennom den første gangen.
Telting med turbobarna
Karethe Hoft Solstad driver bloggen turbobarna.no, og har gode råd å komme med:
– Vi «lider» av luksusen det er å ha hytte i Jotunheimen, så eldstemann, Olive Gjendine, var faktisk fylt fire før hun overnattet i telt første gang. Men yngstebarnet, Ea Elvine, var så vidt fylt ett år. Første teltovernatting la vi til et nydelig sted i havgapet en liten times kjøring hjemmefra. Stedet var nytt for oss, men ble anbefalt av venner, så vi dro «usett» og satset på at vi fant et sted å sette opp teltet, forteller hun.
TURBOFAMILILEN: Øyvin Solstad, mamma Karethe Hoft Solstad, Olive Gjendine (6 år) og Ea Elvine (3 år) er mye på tur.
«Vi» er pappa Øyvin Solstad, mamma Karethe Hoft Solstad, Olive Gjendine (6 år) og Ea Elvine (3 år).
Familien bor på et lite småbruk på Voss, og bruker naturen mye, og hver sommer er de flere uker i Jotunheimen.
Ea har et sjeldent syndrom, Kabuki syndrom, og de er opptatt av å fokusere på hennes muligheter, ikke begrensninger.
Det å være ute i ulendt terreng har betydd mye for hennes motoriske utvikling.
– Ingen i hele verden er stoltere enn Ea når vi tar henne ut av bæremeisen, og hun går de siste meterne mot toppen av et fjell på egne ben, eller går tre meter på ski helt selv.
Den aller første overnattingen i telt gikk også veldig bra for turbobarna.
– Begge barna har egen sovepose fra Ajungilak Mammut, tilpasset sin størrelse. Om man ikke kjøper egen barnesovepose kan man binde et lite tau nederst for å korte posen til å passe barnets lengde. Det viktigste er at de ikke har mye overflødig volum som stjeler varme. Ea broker modellen «Knøtt», Olive Gjendine bruker «Little Mammut». Vi har et tremannstelt fra Hilleberg, og dekker hele gulvet med tre liggeunderlag. På den måten er vi trygg på at barna alltid ligger med isolasjon mot bakken, selv om de skulle bevege seg litt rundt (det gjør de!) På første turen hadde Ea lammeskinn i bunnen av posen, bade som isolasjon, og for å forhindre at hun seilte rundt for mye. Vi voksne ligger alltid ytterst med barna i midten, da føler vi at vi har litt mer kontroll på to små soveposemarker.
Hvordan gikk det?
– Eas teltdebut gikk strålende, hun sovnet godt, og sov bedre enn hun gjorde til vanlig hjemme. Hun sovnet riktignok litt senere enn vanlig, og våknet glad og fornøyd i otta en gang.
Hva lærte dere?
– At ettåringer ikke nødvendigvis ligger der du legger dem fra deg. Ea sovnet pent og pyntelig I soveposen, men market seg ut, og sov store deler av natten utenfor posen. Vi hadde tatt høyde for dette, og hadde med tykk ullfrottepysj, og ullteppe, slik at det ikke var noe problem.
– At barn som pleier å våkne tidlig, våkner enda tidligere i telt en lys sommernatt. At man ikke kan reise «lett»med to barn på telttur. Det vil si, alt er relativt, vi hadde som mål å få med alt fra bilen i én vending, og det klarte vi, men det ble mer bagasje enn da vi bare var to voksne på tur med dry-tech på menyen.
– At ettåringer er veldig enkle å ha med i telt.
– At fireåringer synes telt er kanonmorsomt.
SOVESTUND: Turbobarna sover godt, med lammeskinn i bunn.
Ekspedisjonsfamilien Brox Cuypers: Ikke gjør det komplisert
Jochem og Kim Cuypers er to av de som har tatt med barna på det vi andre kaller ekstremturer i telt. Barna Tristan og Nanook har blant annet vært med over Grønland, og Baffin Island.
De tok med seg Tristan på hans første teltovernatting da han var 5 måneder og to uker gammel. Turen gikk over hele Folgefonna på langs.
– Det var en spontan idé som vi fikk dagen før, forteller Jochem.
Familien er bosatt i Bergen.
– Det var helt fantastisk.
Han mener man ikke trenger mye mer avansert utstyr for å dra på tur med barn, og selv improviserte de med det utstyret de fant i boden. Med hardbagen fra barnevognen trygt plassert i en gammel transportpulk la de avgårde.
Om natten sov Tristan i en barnesovepose i hardbagen som de isolerte med et reinsdyrskinn i bunnen, og 2 voksenposer rundt. «Sengen» stod plassert mellom mor og far, slik at de lettvint kunne kontrollere hvordan det sto til. For å unngå varmetap i bunnen plasserte de hardbagen på et tykt skumliggeunderlag.
– Det gikk overraskende bra. Selv om det var en av de slitsomste turene vi har gjennomført. Om dagen måtte mange høydemeter og bratt terreng forseres med lite samarbeidsvillige pulker. Om natten kontrollerte vi stadig vekk minstemannen, for å være sikker på at han hadde det bra. Det var i begynnelsen av mai, men nettene var fremdeles kalde. En natt sank tempen til 20 kalde blå. Læringskurven var stup bratt, utfordringene var mange – noe som er så utrolig spennende. Det ble en av disse uforglemmelige opplevelsene.
Hva lærte dere av denne turen til de neste turene?
– Vi lærte at det ikke er barna som begrenser turlivet, men fantasien og kreativiteten til oss foreldre. Det er bare å kaste seg ut i det. Veien blir til underveis! Det beste av alt er at også de aller minste liker det. Overnatting i telt er noe av det gøyeste man som barn kan oppleve. Nå passerer eldstemann snart 500 netter i telt, og fremdeles fyller entusiasmen hele stuen når vi pakker til telttur.
Har du et tips å komme med til de som skal ut og sove i telt med barnet?
– Det er greit å lese seg litt opp på forhånd, men det som er enda viktigere er faktisk å komme seg ut å prøve seg. Etter hvert vil man merke at pakkingen blir raskere og mer systematisk. Man lærer å mestre utfordringene, og rutiner kommer på plass.
MORGENSTUND: Kos utenfor teltet på langtur i Frankrike. Foto: Jochem Cuypers
Utejentene: Sover enda bedre ute
Elisabeth Lau-Henriksen og Dina har vært mye på tur, helt siden Dina var født. De tok også et halvt år fri da Dina var fire år, og reiste på ulike turer i hele Norge.
Dina startet teltlivet da hun var tre måneder. Hun ble født i januar, og rett etter påske bar det ut for den aller første natta i telt.
– Vi planla å dra til Ringebufjellet, men på grunn av uvær var veien opp på fjellet stengt. Dermed bestemte vi oss for å slå leir omtrent i tregrensen. Der var det rolige forhold de tre dagene vi var der, forteller Elisabeth.
– Målet med turen var rett og slett å komme oss ut, så vi hadde med oss masse utstyr. Vi gikk vel knapt 500 meter fra bilen, så det var ingen problem å gå flere runder med pulken for å få med alt. Vi brukte en varepulk, og satt vognbagen til Dina oppi for hennes transport. Der lå hun i vognposen sin, varm og beskyttet de få minuttene fram til leirplassen. Også i teltet var planen at hun skulle ligge i vognbagen, med et liggeunderlag under som ekstra isolasjon mot bakken. Vi prøvde oss litt fram, og fant ut at hun lå minst like godt rett på liggeunderlaget, og da var det også lettere for oss å holde øye med henne fra våre soveposer. Vognposen hennes hadde lammeskinn i bunnen og dun oppå, så den var varm og god.
GOD SENG: Vognbagen fungerer utmerket som seng for Dina.
Hvordan synes du turen gikk?
– Det ble en riktig så koselig tur. Vi holdt oss mest i og ved teltet, men vi foreldre fikk oss en liten skitur hver for oss mens den andre passet Dina. På nettene skjedde det utrolige: Dina sov hele natten igjennom, uten å våkne et øyeblikk. Det hadde ikke skjedd før, og det ble dessverre heller ikke en vane.
Hva lærte dere av denne turen?
– På den tiden av året var det ikke veldig kaldt, så det var ingen store praktiske utfordringer. Vi var mye inne i teltet, og da hadde Dina på seg ulltøy. Ute hadde hun en vattert dress utenpå. Det var ikke noe problem å holde henne varm. Den viktigste lærdommen vi tok med oss var nok at det ikke var så vanskelig å dra på telttur med baby. Dermed var det lett å sette i gang med planleggingen av neste tur.
«På nettene skjedde det utrolige: Dina sov hele natten igjennom, uten å våkne et øyeblikk. Det hadde ikke skjedd før, og det ble dessverre heller ikke en vane.»
Har du et tips til andre som planlegger den første turen i telt?
– Det beste tipset til andre som skal ut med baby er vel først og fremst at det bare er å komme seg ut og prøve. Det trenger ikke å være så langt og det er ikke nødvendig med så mye planer. Finn et fint sted, slå opp teltet og nyt roen sammen, sier hun.
