Tiden nå preges tiden av jobb og skolestart for de fleste. Noen gleder seg. Andre gruer seg. En god del har kanskje en blanding av alle slags følelser. I over ti år har Ingrid jobbet med å utrede barn for angst, spisevansker, ADHD, tvangslidelser og traumer.
Som klinisk pedagog i barne- og ungdomspsykiatrien har hun møtt det hun kaller fantastiske folk som er fortvilte og utslitt av stå i hverdagen.
Ingrid Alm har skrevet en bok som hun håper kan være til inspirasjon for alle som ikke finner seg helt til rette med å få hverdagslivet til å gå opp.
Kanskje husker du Ingrid «Tyritroll» Alm fra da hun gikk fra Oslo-Nordkapp sammen med en fireåring, en langtur det også ble bok av.
Etter å ha observert barn i barnehager, klasserom og møtt familier gjennom barne- og ungdomspsykiatrien, håper hun at det kan bli et skifte snart.
Hun synes det virker som om mye har gått veldig fort altfor lenge, og at vi som samfunn har mistet noe på veien. Planeten trenger at vi bremser opp, så hvorfor ikke gjøre det litt?
– Det virker som om samfunnet har fått et litt dårlig design. At vi må ta tempoet litt tilbake til hvordan det var på 1970- og 80-tallet, sier hun.
– Det paradoksale er at jo mer jeg lærer om barns utvikling, jo mer har jeg skjønt at man ikke trenger å styre så fælt. Som pedagog handlet det om tilrettelegge mest mulig for læring og utvikling. I terapien handler det å gi ro og tid til å oppdage, og gi plass for det barnet har inni seg. Om å stole på instinktene, prosessene som dukker opp når man gir ting tid, forteller hun.
• Psykiske plager er vanlige blant ungdom. For jenter i alderen 13-24 år har andelen som rapporterer psykiske plager knyttet til bekymring og stress økt de siste tiårene.
• Gjennomsnittlig ventetid for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten i Norge var 54,7 dager i 2023. Det langsiktige målet er at ventetiden skal ned i 35 dager.
• Skole, fritid, lek og hvile er noen av rettighetene barn har, og som er uttrykt i FNs barnekonvensjon.
• Mens barnearbeid er utbredt i mange u-land, har FN har uttrykt bekymring for at velstående land prioriterer vekk barns lek til fordel for akademiske, kulturelle og sportslige prestasjoner.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, FN.
Hun viser blant annet til seksårsreformen, som det er gjort mye forskning på. Både elever og lærere ønsker mer tid til lek, ifølge rapportene.
Aller mest har Ingrid jobbet med barn mellom seks og tolv år. Hjemme har hun en åtteåring.
– Jeg liker sinte gutter aller best. Sinna, viltre unger er det ikke så god plass til i samfunnet vårt.
Hva har sinte gutter lært deg?
– Sinne er en stor og viktig følelse. Det er god plass til den når vi er på tur. Vi trenger det for å mobilisere, for å komme over den drittmyra. Men i klasserommet eller i hverdagen vår er det ikke så god plass til den. Sinne er ikke det samme som vold, men det er mange voksne som blander det inn, som forbinder sinne med å være slem, noe man ikke skal være. Men følelsen er ikke slem, det er isåfall at man ikke har lært seg å kontrollere det helt. Det å få stå i følelsene er viktig.
– Det er ikke så enkelt det der, kanskje?
– Nei, men sinne er ikke farlig, det er en viktig kraft. Det handler om å stå opp for seg selv.
– Du nevner guttene, men hva med jentene?
– Jeg liker sinte jenter, også. De er kule. Kanskje blir de mer synlige også, for jenter skal i hvert fall ikke være sinna. De står opp for så mye, det er så vitalt. Men så har jeg også sett mange flinke jenter, som er så flinke at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg. Som gjør alt perfekt og som ikke får sove om natta. Som er redd for å gjøre feil og som skal prestere på alle arenaer. De som kommer til BUP er de som sier fra om at systemet ikke er sunt. Og de som ikke blir sinte, er de som tar det innover seg i stedet, og blir deprimerte. Jeg synes ofte at det er to uttrykk på samme problem, sier Ingrid.
Jeg tror at det viktigste vi kan gi barna er en trygg barndom. Det betyr ikke å ta vekk alt som er ubehagelig og risikabelt.
Den generelle læreplanen som kom i 2020 (KL 2020) er ikke så dum, synes hun.
– Hever vi blikket på hva vi trenger i framtiden, er det egenskaper som skaperkraft, natur- og miljøkunnskap, omsorg og empati. De overordnede målene er gode. Men vi henger litt igjen i en læreplan som det kan være vanskelig å slippe tak i. Noen klarer seg fint, men for dem som ikke finner seg til rette i systemet, som ikke opplever mestring og glede med å lese og gjøre matte, må man ta grep. Hater ungen din matte, dra ut i skogen, lek i stedet. Læring skjer overalt hele tiden for et barn. Det går an å snakke om regning når man lager mat sammen, også. Barn lærer ingenting om de ikke skjønner hva det har med dem å gjøre. Da fester det seg ikke. Vi må være opptatt av at barna får en barndom, ikke stimulere til mest mulig stresspuls fra de er ni. Jeg tror vi trenger en felles dugnad i å rampe litt mer mot de systemene som har blitt skrudd til veldig de siste 20 årene. Det inkluderer å støtte lærerne. Det de gjør er ofte mer enn nok, sier hun.
Ingrid vokste opp i Hokksund, men ikke i en utpreget friluftsfamilie. En kul fetter introduserte henne for snowboard, som ble den store lidenskapen og som tok henne til NTG på Geilo, før hun gikk i retning barne- og ungdomspsykiatri.
I 2022 sa både hun og mannen opp jobben for å gå USA fra nord til sør. Det var skummelt å si opp en meningsfull jobb i BUP, og ta sønnen ut av skolen for en periode. Men overraskende lett, også.
TYRITROLL-TRIOEN: Snart blir de fire. Her fra langturen USA på langs.– Jeg fulgte rammene, men jeg likte dem ikke. Jeg burde nok skrevet litt kortere notater, gitt litt mer faen. Man blir jo frustrert over systemet som gjør at barn havner der, at man vil gjøre noe med det også. Fokusere mer på de styrkene barn trenger i hverdagen, som man får av lek, tid og natur, sier hun.
Gjennom arbeidet med boken har hun snakket med flere familier som har valgt å leve et litt annerledes liv, enten det handler om å bo i seilbåt og ha hjemmeskole, ta et friår, jobbe med redusert stillingsbrøk, eller å få åtte unger.
– Man sitter jo der og frykter at man vil falle helt ut av arbeidsmarkedet, en følelse av å ikke være flink. Men så går det jo bra. Det har gitt meg trygghet at det er så mange måter å leve livet på.
– Har du noen rampete forbilder?
Ingrid tenker seg om.
– Mormor. Hun var fra Finnmark og vokste opp med mye plass og lite rammer. Hun flyttet til Østlandet alene som 16-åring, ble jordmor, startet barnesykehus og fikk kongens fortjenestemedalje. Hun var et arbeidsjern, men samtidig helt gæren- Elsket å lage fest og fant på mye rart. Vi pusset opp huset da jeg var to år, og en morgen stilte hun seg opp i en krok og skremte livskiten ut av snekkerne. Hun hadde tatt på seg gorillakostyme – med hansker og det hele. Hun var spontan og lite opptatt av om det ble litt søl. Jeg prøver også å følge den lekne tanken, i stedet for å høre på neste tanke som at det sikkert blir litt dumt. Så er det Askeladden, da. Det er jo han som har rett. Det er ikke Per og Pål, sier hun.
– Vi blir liksom avhengig av adrenalin, dopamin, vi liker et høyt gir, tror vi. Man må orke å stå i det girskiftet som får oss over på en annen hjernebølgefrekvens. Det er når du dropper burde-burde og gjøre-gjøre og bare lar det surre at det kreative blir frigjort.
Ingrid minner om at vi får mindre stress i hverdagen når vi tar oss tid til å være litt bedre med kroppen.
– Når vi stresser nervesystemet, havner vi veldig fort i overlevelsesmodus, kjemp, flykt, frys. Da er ikke hjernen mottakelig for læring eller å utforske. Da vil vi heller søke trygghet og forsvare oss, og gjøre mer av det som er kjent. I naturen har vi mye av det som roer nervesystemet vårt og gir beskjed om at tilværelsen er trygg. For eksempel er fargene blå og grønn beroligende for mennesker. Det samme med gjentakende og ofte litt repeterende bevegelser, som bål og bølger. I tillegg er det litt individuelt hva vi har gode minner fra, som kan gjøre at vi finner ro i naturen. Det kan være en god lukt eller en lyd som man forbinder med noe fint. Jeg har veldig tro på å koble på de sansene. Særlig i et samfunn som krever at vi alltid må være i hodet, sier hun.
Ingrid forteller om en helt fantastisk sommerferie.
Sammen med mannen Ole og sønnen Mons lånte de en bil og kjørte nordover, uten særlig planer annet enn å fiske. Fem uker på loffen, og en uke på Bleik på Andøya.
Hun slår ut med begge armer, lukker øynene og lener seg tilbake for å understreke hvor fint det var.
SOMMEREN 2024: Strender kan være fine å tegne i, trenger ikke en gang fargestifter. Foto: Privat
GNISTEN: Ingrid og Ole møtte hverandre på utveksling i USA. De er særlig gode på å kjede seg sammen. Når det ikke er noe å fikse. Foto: Privat
SOMMEREN 2024: Teltcamp på Bleik.– Vi forelsket oss i Bleik da vi gikk Norge på langs. Det er lange strender, høye tinder og storhavet rett ut. Her fant vi lekne, varme folk og mye plass til å være menneske.
På et tidspunkt utbasunerte sønnen at det er her han hører hjemme, blant fjord og fjell.
Moren er litt usikker om han har skjønt det sjøl, eller om han kaaan ha fått fra et sted.
– Likevel har dere bosatt dere på urbane Sagene i Oslo?
– Det er litt rart. Det skyldes litt familie. Men Oslo er også en leken by. Her er puls, natur, badstu, hav og elv.
Hun nevner det i den rekkefølgen.
– En vakker dag har vi kanskje en levende oslofjord som er trygg å bade i, også på regnværsdager. Oslo er en fin base.
Ingrid har pakket med badetøy og tar seg en dukkert i kulpen, hun også.
Hun går uti, legger seg på ryggen og plasker med beina.
Kanskje gjør babyen i magen hennes det samme snart.
Også i 2024 finnes det grunnskolelærere som er imot lekser. Leger som avkrefter ADHD-diagnoser. Tannleger som forklarer at man klare seg fint i livet selv om en tann eller to stikker litt ut. Hull i tenna, derimot, da blir de stramme bak maska..
Alm sitt beste råd er at folk som må kjenne etter selv.
Hun innrømmer at hun var noe ambivalent med å gi ut bok på et forlag som het Frisk. Og til mellomtittelen «familiens guide til å stresse mindre, leke mer og leve livet mer sammen».
Nå er hun både stolt av boka og skryter av forlaget, ig glad for alle oppdagelsene hun har funnet i eget fagfelt.
I boken minner hun om hvordan barn kan leke seg gjennom saker og ting og få en lykkelig slutt.
– Vi leker masse på tur. Ellers hadde vi ikke kommet oss framover i det hele tatt.
– Mye skjermbruk bekymrer mange. Det temaet tar du ikke opp?
– Nei, jeg gjør ikke det. Det er en egen bok, tenker jeg. Dessuten vet jeg ikke om skjerm trenger å være så skadelig. Det er skummelt om det ikke blir noe annet enn skjerm. Men om det likevel er plass til familiesamtalene, vennene og noe annet, så trenger ikke skjerm å være et så stort problem. Jeg tror at det viktigste vi kan gi barna er en trygg barndom. Det betyr ikke å ta vekk alt som er ubehagelig og risikabelt. Barn må få lov til å kjenne på hva de tåler og takler. Hvis man trekker seg litt tilbake og bekymrer seg litt mindre, får både voksne og barn det litt bedre. Vi har hatt noen runder på det i familien vår også, å ikke bremse hverandre, men heller prøve og feile. Det gjelder ikke bare på tur. Jeg malte døra grønn her forleden. Det ble kanskje ikke så fint, men det går bra, liksom.
Utemagasinet er en komplett kilde til informasjon om friluftsliv. Her kan du lese aktuelle og relevante utstyrstester, temaartikler og kommentarer – og få kunnskap og inspirasjon til egne turer.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i reportasjer på utemagasinet er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
Utemagasinet har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra utemagasinet.no for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen
Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen
