Høsten 2015 inviterte Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) til seminaret FRAMTANKER. Jeg kom tilfeldigvis over bekjentgjøringen og trodde ikke mine egne øyne, da jeg så hva hensikten var: Å belyse «hvordan bruk av designmetodikk i et helhetsperspektiv er viktig for å komme frem til bedre løsninger som gjør at bedrifter kan høste gevinster raskt – både med tanke på miljø, mennesker og bunnlinjen.» I 2015 la DOGA opp til at deltakerne på FRAMTANKER skulle «bli inspirert av noen av verdens ledende ildsjeler på området». Og en av dem het Vincent Stanley, og var ’head of philosophy’ i California-firmaet Patagonia – et firma som har vært pioner i utviklingen av naturvennlig utstyr for friluftsliv til fjells i flere tiår.
Jeg kjente ikke Vincent personlig, men jeg hadde fulgt gallionsfiguren i Patagonia, Yvon Chouinard, siden 1965. Den gang var det med skjelvende hender at jeg åpnet en liten pakke med stor egenvekt som kom fra Yvon’s ’The Great Pacific Iron Works’ i Ventura. Innholdet var underverk av sikringsmidler som den selvlærte smeden sammen med sine hippie-kamerater hadde utviklet for storveggklatring i Yosemite: Fra knivbladbolter til flere tommer brede V-bolter. Det var dette utstyret som sommeren 1966 åpnet mulighetene til å fullføre Arne Næss’ dristige utflukter på 1930-tallet i tusenmeterstupet på Stetind (1392 m.) og som dermed ble driverne bak opprinnelsen til den norske øko-filosofitradisjonen.
Les også: Toppen er kanskje et sted på veien
Som terrier i buksebeinet siden slutten av 1960-tallet til bransjer som valgte friluftslivsfolket som ’målgruppe’, ville jeg ikke gå glipp av FRAMTANKER 2015. Jeg søkte ’stipend’ – vi som står på for naturvennlighet må snu på skillingen. Jeg begrunnet’ søknaden bl. a. med at høgfjellsskolen hadde representert Chouinard Equipment i Norge fra 1967 til 1972 og at jeg var blitt kjent med Chouinard’s taukamerat og styreformann, Doug Thompkins, i anledning av hans dialog med Arne Næss. Svaret kom omgående: Innvilget! Vincent fortalte historien om Askeladd-skikkelsen Yvon Chouinard som lærte seg de nødvendige håndverkene og på verdensbasis fornye klassiske bransjer så som tekstilindustrien ved «bruk av designmetodikk i et helhetsperspektiv». Seminaret samlet bredt fra bransjen i Norge. Den forespeilte dialogen levde. Helhetsperspektivet fenget!
I år inviterte DOGA for tredje gang bransjen som har stått for et avskrekkende stort, økologisk fotavtrykk her hjemme til «en møteplass for inspirasjon, framsnakk og dialog (…) om rollen bærekraft kan ta for design, ledelse og spydspissposisjonering i forhold til opplevelser og verdier man ønsker å skape». Kulturkirken Jakob var full –’alle’ var der. I år som i fjor hørte vi den ene rapporten etter den andre om at tankemønsteret fra California-hippiene nå blir virkeliggjort i Norge i produktutvikling og produksjon.
Det hører med til denne oppløftende historien at da Kjersti, Jannicke og Knut fra DOGA besøkte nyskaperne i Ventura under forberedelsen til denne fremgangsrike serien av konferansen, ble de møtt med undring: Hvorfor kommer dere hit? Vi har jo hentet mye av vår inspirasjon fra deres landsmann – ’Arni Naess’! Det er forklaringen på at jeg i år ble invitert til å berette om opprinnelsen til den norske tradisjonen for øko-filosofi. Selv om min sterke side ikke er sceneshow og språket var engelsk, viste forsamlingen alle tegn på oppmerksomhet.
«Jeg søkte ’stipend’ – vi som står på for naturvennlighet må snu på skillingen.»
Nils Faarlund
MESTRE FJELLET
Nils Faarlund har drevet Norges høgfjellsskole i Hemsedal siden 1967, og vært en sentral skikkelse i norsk friluftfsliv, fjellredning og i kvalifiseringen av internasjonalt godkjente tindevegledere. i flere år ga han ut publikasjonen Mestre fjellet. Som fast spaltist i UTE fortsetter han der han slapp.
