Turister som må hentes ned fra fjelltopper fordi de ikke var godt nok kledd, hadde for lite mat eller hadde undervurdert hvor langt det faktisk er å gå, er en realitet i dag. For noen år sidenvar ikke dette et problem på lik linje som i dag.
Slitasje på turstier
I tillegg til turister som utsetter seg selv for fare, ved å gå turer de ikke er utstyrt til, har det de senere årene stadig dukket opp nyhetsreportasjer om turstier og naturskjønne områder som opplever et stort press fra besøkende.
Turstier i Lofoten, Trolltunga og på Preikestolen har hatt et så høyt press at naturen har tatt skade av det. Dette har medført et økt behov for tilrettelegging, for å ivareta naturen, og sikre gode naturopplevelser for de besøkende.
I Lofoten, på Reinebringen, har man sett seg nødt til å ta i bruk sherpaer, som har bygget trapper og lagt til rette for at turstien skal bli mindre negativt påvirket av den økende mengden besøkende. Likevel er mengden besøkende så stor at det bare er så vidt at stien har kapasitet god nok til å ta imot alle som ønsker å gå turen. Preikestolen i Rogaland har også hatt besøk av sherpaer.
Til tross for tilretteleggingstiltak og tiltak for at de besøkende skal få gode opplevelser, har naturen en egen grense for hvor mange besøkende den kan håndtere. Dessuten vil de gode opplevelsene også ta skade av det, dersom det er for mange besøkende tilstede samtidig.
Senja som naturperle
Senja ligger i Midt-Troms, og er en relativt uoppdaget naturperle, men også her merkes det at antallet turister øker. Dette førte til at det ble satt i gang ett større prosjekt med datainnsamling på Senja sommeren 2016, som resulterte i fire masteroppgaver. Tre av oppgavene hadde som utgangspunkt i Nord-Senja, mens den fjerde hadde Ånderdalen nasjonalpark som studieområde. En av oppgavene handlet om motivasjon for bruk av turstier, en handlet om slitasje på de ulike turstiene, en handlet om behov og preferanser for tilrettelegging, mens den fjerde oppgaven tok for seg Ånderdalen nasjonalpark spesifikt, og hadde en del forskjellige vinklinger. De tre oppgavene som handlet om Nord-Senja ble basert på data fra Segla, Kyle, Knuten, Glæret, Varden, Husfjellet, Strandbyskaret, Storvatnet og Sukkertoppen. Prosjektet som ble satt i gang sommeren 2016 pågår også i år, men på en mindre skala. Dette for å se på de mest relevante av turene, og kartlegge om det er noen endringer fra i fjor til i år.
Det meldes om store mengder besøkende i år som i fjor, men foreløpig foreligger det ingen konkrete tall.
De økende mengdene turgåere har både positive og negative konsekvenser. Positive fordi det medbringer en økonomisk vekst for lokalsamfunnet, dersom de besøkende velger å legge igjen penger hos de lokale bedriftene.
Negative konsekvenser er at så store mengder besøkende ofte medfører at de naturområdene som i dag er relativt urørte blir så nedslitte at den verdien de har i dag blir redusert.
Kommentarer fra de som svarte på besøksundersøkelsen på Senja sommeren 2016 viste at de i utgangspunktet var fornøyde med turene, men de så at turene var mer slitt enn det som kanskje var ønskelig.
Enkelte av turstiene, eksempelvis den opp til Segla var blitt betraktelig bredere fra sesongens begynnelse til avslutningen på undersøkelsen, noe som gjorde det tydelig at de besøkende hadde satt igjen sine spor.
Hvem besøker Senja?
Turister fra flere forskjellige land besøker Senja, men hovedtyngden av de besøkende er fortsatt nordmenn.
De kommer av forskjellige grunner, men de fleste er der med familie og venner for å avvikle ferien sin.
Blant de mange forskjellige turene man finner på Senja, er det Segla, som har sitt startsted i Fjordgård, som er den desidert mest populære stien.
Dette gjelder spesielt blant utenlandske turgåere og turgåere fra andre deler av Norge, mens de lokale foretrekker å gå til Varden, som ligger på Finnsnes.
Tilrettelegging for turgåere
Langs de forskjellige turene ble det avdekket behov for tilrettelegging, men i ulik grad.
Enkelte av turstiene var godt nok tilrettelagt sånn som de var, mens eksempelvis Segla hadde behov for en del mer tilrettelegging. Dette i form av klopping, bedre merking av stien og i enkelte områder også tau, slik at turgåerne kan holde seg fast.
Ettersom Segla er en relativt krevende tur, kan man diskutere hvorvidt det er lurt å tilrettelegge den mer, men ettersom den er så populær som den er, så bør det gjøres tiltak slik at de som legger ut på turen kommer seg hele veien opp.
Samtidig er det viktig å huske at bedre tilrettelegging vil trekke flere turister. Så på de bratteste og mest utfordrende turene kan det være lurt å sette opp advarsler om at turen er krevende, og så kan man velge å ikke tilrettelegge i like stor grad ved turens start, slik at dette virker avskrekkende.
Et annet viktig tiltak vil være å øke oppmerksomheten rundt noen av de andre spektakulære turene som fins på Senja, slik at de besøkende spres litt, og på den måten sikrer at turen til eksempelvis Segla kan nytes i mange år til.
Kronikk
Kronikken er basert på en masteroppgave i naturbasert reiseliv ved NMBU, om preferanser og holdninger til tilretteleggingstiltak blant turgåere på turstier på Senja.
