Jeg er mer entusiastisk enn noen gang før. Av ren nysgjerrighet har jeg derfor forsøkt å utvikle en vitenskapelig teori som kan forklare dette fenomenet. Teorien er ikke verifisert hos verken førsteamanuensiser, doktorgradsstipendiater eller professorer ennå. På den annen side er den heller ikke falsifisert.
Derfor presenterer jeg teorien her og nå – «En formel om entusiasmen knyttet til kommende vinter» – i det internasjonalt anerkjente forskningstidsskriftet The Free Flow:
Y (faktisk alder) pluss Z (akkumulerte skidager hittil i livsløpet som gjorde positivt inntrykk) minus W (akkumulerte skifilmer hittil i livsløpet som gjorde positivt inntrykk) = X entusiasme for kommende vinter
Antallet skifilmer som har gjort inntrykk er en sum som altså trekkes fra i denne formelen – fordi slike filmer har en tendens til å skape en plutselig og nærmest eksplosjonsartet entusiasme for den kommende vinteren (såkalt eufori), men ikke den samme langsiktige psykologiske påvirkningen som skidagene hvor du selv har vært ute og skapt store opplevelser i løssnøen.
Dette kan illustreres på følgende vis:
Du har kanskje ikke fått så mange gode skidager de siste årene grunnet studier, jobb eller familieliv. I en slik situasjon kan fire-fem gode skifilmer skape en nærmest skummel entusiasme for den kommende vinteren – et overmot som gjør at du plutselig planlegger å kjøre ned snørenner du aldri har kjørt ned før eller gå Høgruta i Jotunheimen på under 20 timer. Men så, ofte uten forvarsel, svinner denne entusiasmen gradvis hen – gjerne på grunn av nødvendig fokus på eksamener, nye jobbrutiner eller omgangssyke i barnehagen. Med andre ord: W-tallet må trekkes fra – for å gjøre X-tallet mer troverdig.
Nok om det.
Et hovedfunn i forskningen min er at et X-tall (det såkalte «entusiasmetallet») over 500 resulterer i svært stor entusiasme knyttet til den kommende vinteren – gjerne så store forventninger og så mye entusiasme at forskningsobjektene begynner å prate om kommende vinter allerede i september.
Er X-tallet lavere enn 500, begynner man ikke å snakke om den kommende vinteren før i oktober-november. Og er X-tallet lavere enn 100, prater man kanskje ikke om den kommende vinteren i det hele tatt. Før du må ut og måke oppkjørselen.
Slik er det.
Et annet interessant funn slår fast at hvis X-tallet («entusiasmetallet») passerer 700, så øker sannsynligheten for naivitet samtidig.
Dette resulterer i følgende scenario: Antallet årlige skidager som gjør positivt inntrykk, og forsåvidt også antallet årlige skifilmer som skaper positive inntrykk, øker jevnt og trutt blant middelaldrende kvinner og menn som har stått på ski hele livet.
Terskelen for å karakterisere en skidag som «en djævelsk fin skidag» synker altså med alderen. Terskelen for å la seg begeistre av skifilmer senkes tilsynelatende like mye, selv om man i utgangspunktet – via kjente eksperimenter utført av elever på psykologi valgfag i andre klasse på videregående – skulle tro at middelaldrende mennesker ble mer kyniske og storforlangende.
Ergo: naiviteten øker.
Et siste, oppsiktsvekkende funn er at X-tall («entusiasmetallet») over 700 av en eller annen grunn fører til økt grad av besserwisser-tendenser og – dette er mer overraskende – synkende grad av matematisk forståelse.
Og her er jeg. En 47 år gammel mann med ca. 25 virkelig gode skidager i gjennomsnitt per år de siste 30 årene – som har sett ca. tre virkelig gode skifilmer årlig i samme tidsperiode.
Det fører til følgende verdier i «En formel om entusiasmen knyttet til kommende vinter»:
47 pluss (25 x 30) minus (3 x 30 ) = 707
Jeg sier ikke mer.
Eivind Eidslott er spaltist på utemagasinet.no, og har skrevet flere bøker om ski og friluftsliv. Her finner du flere av hans tekster.
