La oss fråtse i friluftsetikk

I halvannet år har jeg forsket på bruk av allemannsretten i Lofoten. Etter å ha lest innlegget til Bente Lier ble jeg stuss.

«Vi vet alle innerst inne at naturopplevelsen ikke blir bedre av å ha det nyeste eller mest populære utstyret›

Kronikken Fråtsing i friluft kan leses hos nrk.no.

For friluftslivet hun beskriver er alt annet enn det jeg har møtt. I motsetning til generalsekretærens utsagn, har jeg vært med mennesker som finner stor glede i klær og utstyr. Tøy og dingser blir diskutert, og erfaringer deles – faktisk blir utstyr snakket veldig mye om! 

Kan det være at utstyr er en del av det hele? 

I mine notater fra i sommer kan jeg lese om turen med en person i førtiåra som nettopp hadde fått en ny, lett og slitesterk sekk. Helt nytt materiale, og sekken hadde en pris, jeg knapt hadde sett maken til. Nysgjerrigheten var stor da den ble brukt på tur neste dag.

Sekken var god, men ryggbøylen ble opplevd som unødvendig. Vi snakket om å sy på egne stropper, da kunne den bli ypperlig til skikjøring! At sekken var en del av «naturopplevelsen» den dagen, er det liten tvil om. 

Var naturopplevelsen feil? Er det ikke friluftsliv? 

Videre i kronikken beskriver generalsekretæren det «tradisjonelle friluftslivet» som noe som er preget av stillhet og ro. Jeg blir nysgjerrig på dette tradisjonelle friluftslivet. For hva er det egentlig? Når vet jeg om noe er tradisjonelt, eller om jeg har bikka over i det moderne? Kan tradisjonelt friluftsliv finne sted, ved en halvtimes pause? 

Hva er riktig friluftsliv?

Jeg hjalp til på en gård en gang. Halvtimen med niste, kaffe og sol i fjeset føltes definitivt ut som både fri, ro, stillhet, luft og liv. Er det friluftsliv? Eller må jeg ha lenger fri? Er starten på det tradisjonelle, når pausen er lang nok til at jeg kan gå rakrygget ut av byen og inn i marka? 

ANDSTABBEN I LOFOTEN: Nå er vi inne i Lofotodden nasjonalpark. Andstabben (514 moh.) Beathe beskuer Lofotoodden som stuper ut mot Mosken og Værøy. Foto: Jon Olav Larsen

VINTER-FRILUFTSLIV? Rundfjellet er en klassiker for rando-turister i Lofoten. Foto: Torbjørn Melby

«Trange definisjoner av friluftsliv er noe annet enn det jeg møter ute».

Stillhet og ro er selvfølgelig viktig for mange. Vi lever travle liv. Mange jeg har møtt sier at de liker å dra ut for å oppleve stillhet og ro. Et avbrekk fra hverdagen, akkurat slik Lier beskriver det. Jeg synes det er fint å slappe av selv, jeg.

På den andre siden møter jeg også veldig mye friluftsliv som ikke er stille og rolig. Friluftsliv kan også være veldig mye skravling. I sommer var jeg på tur med åtte stykker på Værøy i sol – vi skravla hele tida!

Når regnet kom, så dro vi på oss hetta, og skravla litt mindre. 

I Lofoten har jeg erfart at friluftsliv også kan være fliring, og til og med litt roping en sjelden gang. Friluftsliv kan også handle om hunder som bjeffer, eller en tur i Frognerparken. Det kan være løping, å gå, jogge, snuble, svømme og klatre.

I går møtte jeg en barnehage på tur – dere kan jo gjette lydnivået. Opplevelsene har fått meg til å tenke, kan det være at friluftsliv handler mest om alt det som er å være et menneske – bare utendørs? 

Les også

Fjellturmuligheter i Lofoten

En fjelltur i Lofoten tar pusten fra deg. Utemagasinet sine tureksperter har samlet guider, turforslag, reportasjer og intevjuer som omhandler Lofoten

En ny kurs?

Nå spør du kanskje deg selv, hvorfor sitter det en skårunge av en akademiker i Nord-Norge og utfordrer stivbente kategoriseringer av friluftsliv? Innlegget til generalsekretæren handlet jo også om forbruk av turutstyr.

Du har rett, og min kritikk fristiller oss selvfølgelig ikke fra noe ansvar.

Kanskje vi til og med må tenke, at klima og naturkrisen krever en større etisk kompetanse. Både i konsum av turutstyr, eller ved bruk av allemannsretten. Kanskje må friluftsetikk bli den nye moten? 

Etikk eller ikke, om vi vil løse problemer ved konsum, så må vi ta det med rota.

Systemendringer skjer ikke ved at en generalsekretær ber friluftsfolket «skjerpe seg». Det å stille spørsmålstegn rundt når «mote og gadgets» ble en del av friluftslivet, har ingenting for seg. En gang var fotoapparatet også noe nytt. Bilder fra datidens «gadget», forteller at mote også var en del av påskefjellet for 100 år siden.

Rett skal være rett, friluftsorganisasjonen peker også mot systemet i slutten av innlegget. Derfor skal jeg også gi litt støtte. For det er til systemet vi må, om vi skal komme noe sted med problemene. I mellomtiden så kommer nok alt som handler om å være et menneske, også til å være en del av av friluftslivet. 

Les også

Er outdoor recreation det samme som friluftsliv?

Selv om friluftsliv ofte oversettes som free air life, er outdoor recreation mer brukt i engelske sammenhenger. Snakker vi om det samme, spør økolog Henriette Gelink i dette essayet.

Ja vel, men hva så da, tenker du kanskje? Skal jeg bare sitte der og kritisere, og ikke foreslå noenting selv? 

Jeg ser kritikken. Det er utvilsomt behagelig å sitte og mene. Derfor ymter jeg meg frempå, med noe som kanskje kan være en start. Skulle vi forsøkt å jobbe langsiktig, med å bygge etiske solide standplasser – som folk kan koble seg trygt fast i? 

Kanskje vi kunne etablert, en kursstige i friluftsetikk? Kjedelig tenker du kanskje? Jeg vedder på at det vil gjøre tur og naturopplevelsen rikere! For vi er kanskje kommet dit, at på samme måte som at vi trenger kunnskap for å komme trygt frem, så trenger vi kunnskap for å «være» etisk?

Om vi starter på den på turen, så kan vi nok med fordel legge kategorier som «feil friluftsliv» igjen inne.

Mats J. Hoel er tidligere reiselivsgründer og naturguide. Jobber nå med doktorgrad om allemannsretten i Lofoten ved Universtetet i Tromsø.

Les også

De fineste langrennsopplevelsene

Langrenn er en fantastisk vinteraktivitet når forholdene tillater det. Les test av langrennsski, skisko for langrenn, og få tips til fine for langrennsturer.