Jeg er på telttur ved et fjellvann i Lofoten, der smakfull ørret svømmer rundt. Om jeg overhodet får fisk å tilberede på gassbrenneren, vet jeg ikke enda. Men sjansen er der.
Akkurat hvor den vesle innsjøen ligger, holder jeg for meg selv. Ikke fordi fisken jeg har fått her før, var så stor og feit. Men det er fint å ha et vann som jeg har funnet selv, som jeg ikke har fått vite om gjennom andre. Et vann hvor jeg kan være alene. Sove i telt. Fiske med stang. Spise sjokolade. Og lese Donald.
Første kvelden er det vindstille. Tåka ligger tjukk. Bredden på den andre siden av innsjøen, har forsvunnet i alt det hvite. Stemningen er trolsk.
Plutselig drar en prikkefant i snøret mitt. I løpet av en times tid, sveiver jeg fire ørreter opp av det mørke dypet. Alle fire tar på samme sluk – ei blank og blå møresild på ti gram.
Den minste ørreten er en liten tass, likblek i kjøttet, som stekes og spises på brødskiva til kvelds.
Stekt småørret kan være knallgodt, men denne er ikke det. Smaken er litt som vassen mygg. De tre andre ørretene er større. Pene stekefisker. Den største bikker halvkiloen. Er rød og fin i kjøttet. Middagen neste dag er allerede sikret.
Ørret med dippsaus og ris
Ingredienser til en porsjon
En ørret på rundt 500 g (flere små gjør selvfølgelig samme nytten)
125 g ris
½ rødløk
½ spisspaprika
4 cherrytomater
En halv boks lettrømme
En halv pose Holiday Dip Mix
En klatt smør
Salt og pepper
Framgangsmåte
Mens risen kokte, skar jeg skinnfrie fileter av ørreten på skjærebrett. Filetene ble delt i passe små biter.
Fiskebitene ble tørket av med papir, og fikk deretter et dryss av salt og pepper.
Etterpå skar jeg opp rødløk, cherrytomater og spisspaprika i strimler.
Så sto stekingen for tur. Jeg hadde med ei lett, lita turstekepanne – Primus Litech, og en ultralett toppmontert brenner – Primus Micron Trail.
Etter å ha varmet panna og en klatt smør forsiktig opp, skrudde jeg opp til middels varme – slik at panna var god og varm før fiskebitene ble lagt i. Deretter slo jeg ned til svakere varme.
Mens ørreten stekte, bevegde jeg panna frem og tilbake over brennerens smale flamme for å fordele varmen bedre utover pannas bunn.
På den måten blir alle fiskebitene omtrent like jevnt stekt, samtidig som det er mindre sjanse for at den tynnbunnede stekepanna slår seg.
Etter at fisken var ferdig, fikk grønnsakene prøve panna.
Imens blandet jeg rømme med dip-mix. Denne herligheten ble helt over fisken og grønnsakene, og det hele fikk deretter surre litt.
Resultatet ble servert sammen med risen. Både ørreten og tilbehøret var nydelig, det gled ned på høykant. Enkel og superdigg turmat.
Utpå kvelden, da jeg hadde trukket meg tilbake i teltet, ble resten av rømmedippen fortært. Sammen med potetgull så klart!
