Mange av oss skulle gjerne hatt skiføre rett utenfor døra nå. Men når snøen ikke er der, vil det ofte være kjempefint å løpe. 

Da gjelder det å ta forholdene som de er, og heller gripe sjansen til å gjøre noe annet.

Annonse

Er du blant dem som foretrekker å løpe i skogen, kan du bruke mellomsesongen til en løpetur på asfalt. Eller kanskje test ut en ny sykkelvei eller løpe i et område du sjelden er?

1. GRIP DAGSLYSET

Har du studier eller en jobb som gjør at du kan være litt fleksibel, kan du legge inn løpeturen mens det ennå er lyst ute. Dagslyset blir for de fleste mer verdt nå som dagene er kortere og en løpetur må ikke vare så lenge. Farten og lengden styrer du selv. Det fine med løping er at du kan få mye ut av en 30 minutter, enten det er snakk om intervaller, en rundtur eller til og fra steder.

2. TA EN KVELDSTUR

Du rakk ikke dagslyset? Fortvil ikke, for det er ikke så mørkt ute som det virker.

Både asfaltveier, grusveier og lysløyper hvor snøen ikke har lagt seg kan brukes til løping, uten at det er behov for noe særlig navigering.

I Oslo har de Flere steder er det så lyst at det diskuteres å dempe eller begrense belysningen på kvelds- og nattestid, for å spare strøm og fordi det forstyrrer flora og fauna. Det gjelder ikke bare i byene, men også i hyttefelt i fjellkommunene.

 

3. TA MED HODELYKT 

Hodelykt er løsningen når gatebelysningen ikke når dit du har tenkt deg. Du trenger ikke å ha veldig sterkt lys på lykta di, for øynene vil kunne tilpasse seg mørket. En god løpelykt har god variasjon mellom lysbredde og lysfokus.

Vår erfaring er at det er mye behageligere å løpe med en hodelykt som ikke rister og dingler på hodet. Husk bare å lade den i tide, ha noenlunde kontroll på hvor lenge du har lys og skru av om du ikke trenger den. 

Hvis du løper med hodelykt, vil de fleste som kommer i din motgående retning vil sette pris på om du blender ned, eller holder foran lykta eller ser en annen vei enn rett på dem.  

løpetur ute oslo
OVER OSLO: Vettakollen i november. Foto: Kristoffer H. Kippernes

4. BLI MED PÅ STRAVA

De som løper liker gjerne å løpe alene i sitt eget selskap, styre sin egen fart og kobler av på den måten. Solitude, som det heter så fint. Noen løper for treningens skyld. Andre har mer behov for å lufte hodet, av å bevare lekenheten i løpingen, eller å utforske kjente og ukjente områder. 

De fleste vil kjenne seg igjen i alle disse faktorene, og før du vet ordet av det er du på Strava, du også. Logger skritt, kjemper om segmenter og høster kudos for personlige rekorder. Pokaljag er for alle, skulle ikke løping være avkobling?). Men for en del er det utvilsomt motiverende å være en del av denne globale prestasjonsgruppen. 

Om ikke formen skulle være den helt store akkurat nå, er det fint å komme i gang med registreringen, slik at du kan dokumentere den fremgangen du får gjennom neste vinter og vår. 

5. LØP INTERVALLER

Noe av det fine med løping på mølle er den får deg til å strukturere løpingen, finne og holde en gitt fart på beina. Det samme kan du selvsagt også gjøre ute.

Finn deg en bakke eller en runde og sett i gang, for eksempel med 1000-metersdrag eller noe annet. Husk at mer klær, tregere underlag og kaldere forhold gjør at du må skru ned forventningene til tempo i forhold til sommeren. Er løpevennene dine på et helt annet nivå enn deg, så kan en intervalløkt på grusen eller i en motbakke være et fint utgangspunkt der alle får samme utbytte.  

Den sosiale faktoren skal ikke undervurderes, og kanskje spesielt ikke nå. For det å løpe med andre som holder noenlunde samme fart og rytme som deg kan være både motiverende og inspirerende. Du må ikke melde deg inn i en løpeklubb, selv om det finnes mange formelle og uformelle vrier

En fast dag, en fast bakke, et fast oppmøtested kan gjøre planleggingen enkel, og det går naturligvis an å veksle på. 

6. SMITTETRYGT 

Våren 2020 oppstod en ny mediedebatt om hvorvidt forbipasserende løpere kunne spre mer smitte enn gående, i forbindelse med Covid-19. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ingenting som tyder på det stemmer. Det slutter vi oss til, samtidig som vi naturligvis plikter å oppfordre til å følge smittevernsrådene. Det er ikke direkte vanskelig å holde en meters avstand til andre når du løper, men det er fint å ha respekt for at noen kan synes at du kommer brått på.

PS: Visste du at det finnes egne munnbind beregnet for løping?

 

7. LØP MED GODE SKO

Løpingens naturlige enkelhet.. Ja, kanskje med unntak av skotøy? Mange ramler nesten av på grunn av alle valgmulighetene. 

I nettserien vår Født til å løpe har vi laget en egen episode om skoenes betydning, og hva du bør se etter når du skal kjøpe joggesko. 

Ivrige løpere veksler gjerne mellom flere par som en del av skadeforebyggingen. 

Du får allsidige løpesko som takler både grus, asfalt og sti, du får løpesko med integrerte gamasjer for våtere og kaldere dager. Piggsko gjør vinterløpingen både mulig og tryggere. 

I klesveien kommer du langt med en ulltrøye eller syntet fibertrøye under løpejakka. Lue/pannebånd og hansker kan være godt å ha når det blir kjølig. Husk refleks, eller klær med refleksdetaljer, særlig hvis du skal på kveldstur og løper langs veien! 

 

8. LØP MED KLOKKA

Interessen av å løpe med klokke gjelder ikke for alle, men for mange gir pulsklokka inspirasjon til å løpe mer, raskere og lengre, og den følger med på kilometer, høydemeter, hastighet og pulsen din.

Husk at du ikke skal sette rekord hver gang. Da kan du møte veggen før sola snur.

STILØPING terreng utemagasinet
SKOGSSTIER: Ofte er de mer skånsomme å løpe på enn grus og asfalt. Foto: Kristoffer H. Kippernes

9. «DET FØLES SÅ GODT ETTERPÅ» 

Slapp av, vi skal ikke overdrive den påstanden. Kanskje har du aldri opplevd det som kalles «runners high» og nå har du begynt å tvile på hele greia. Runners high skjer ikke nødvendigvis på hver eneste løpetur, og noen har noen lettere for å få det enn andre. Alle som har kjent denne følelsen vil sannsynligvis få den igjen.

Uansett – det skal likevel litt til for at du ikke sitter igjen med noe som helst positivt etter endt løpetur. Om løpingen i seg selv ikke var noe høydepunkt, kanskje fikk du et oppdatert blikk på stien du løp? Så du månen der ute? 

Om formen er begredelig og det overhodet ikke var noe ålreit opplevelse, så har du i det minste gjennomført. Gled deg, den neste turen ligger allerede an til å bedre! 

 

10. NATUROPPLEVELSEN 

Noen vil antakelig hevde at en løpetur umulig kan tilføre det helt store, og at det i hvert fall ikke har noe med tradisjonelt friluftsliv å gjøre.

Men når det er mørkt ute og det regner, for eksempel i november og du er ute på en kort løpetur. Og du fortsetter helt til du kommer til et sted, for eksempel et utsiktspunkt eller dit hvor det kan passe å snu. Der kan du stanse, skru av lykta for en stund og la øynene få tilpasse seg mørket. Det er ingen garanti for at slike opplevelser i seg selv vil gjøre deg til en bedre løper. Men du vil bli oppmerksom på andre ting. Vi våger til og med påstanden om at det kan være sunt. Da trenger du ikke en gang bål.