Vi har vært gjennom joggesko-trenden som skulle gi mer naturlig kontakt med underlaget.
Så kom Hoka med tykke såler og massiv demping og flere joggesko-produsenter fulgte etter. Nå er karbonplater i sålen på full fart inn i terrengsko.
Et gjennombrudd?
Kanskje er ikke utviklingen unaturlig, som følge av superskoene som har revolusjonert asfalt- og gateløpssko.
Karbonskoene har samtidig vært kjent for å være dyre og ikke spesielt slitesterke. Spørsmålet er om karbonterrengsko, laget for røffere terreng, vil være mer slitesterke. I såfall bør de kunne være aktuelle til både trening og konkurranse, uten at de blir utslitt etter en sesong?
Høsten 2024 tester Utemagasinet karbonterrengsko. Les testene her:
– Ofte holder ikke utstyrsrevolusjoner alltid det de lover. Jeg tror suksessen til karbonsko langt på vei skyldes at folk opplever at disse skoene leverer en bedre ytelse. Det blir lettere å løpe fort og trene mer, sier utstyrstester Erlend Sande.
Karbonplaten gir en dytt framover.
Det samme gjør det responsive superskummet i kombinasjon med rockerprofil.
Skoene er lette.
– Jeg skal ikke si at det funker slik for alle, men jeg tror at de fleste synes det er tyngre å løpe intervaller på grus, asfalt eller mølle på vanlige, mykere sko etter å ha prøvd karbonsko, legger han til.
Joggesko blir litt tyngre med terrengsåler, sammenlignet med asfaltsko. En høy såle med rockerprofil kan i tillegg gjøre skoene mer ustødig på underlag med stein og røtter, og mer utsatt for overtråkk. Det er heller ikke åpenbart at en terrengsko behøver å være optimalisert for å ligge i høy fart på jevnt underlag kilometer i mil etter mil.
– Men samtidig er det lettløpte kilometer i mange terrengløp, også. Da er det naturlig at man forsøker karbonsko, sier Sande.
– Fungerer kjempebra
Lofoten-løperen Mirjam Saarheim har gode erfaringer med karbon i terrengskoene.
I sommer løp hun inn til en tredjeplass i ultraløpet OCC (57K) i UTMB. Som sponset VJ-utøver sprang hun med Lightspeed – som for ordens skyld har kompositt og ikke karbon i sålen.
– Helt fra starten har de hatt en god løpsfølelse, særlig når det er hardt underlag. Ettersom de har litt demping har jeg måttet venne meg litt til høyden. Ellers har det ikke vært noen stor overgang, sier hun.
Saarheim synes det er vanskelig å svare på om karbonsko vil bli en forutsetning for å hevde seg i fjell- og ultraløp framover, slik det har for de raskeste asfaltløperne.
– Godt spørsmål. På ultra og lengre distanser tror jeg det, men jeg er usikker. Er det veldig gjørmete, blir jeg mer opptatt av å ha dype, grove knaster. Joggesko med mer demping eller karbon gir en bedre og mer skånsom overgang fra sti. Det er det fremste fortrinnet, sier hun.
Torgeir Nørbech har bakgrunn som landslagsløper i orientering, men unnagjør også milevis på grusveiene i Oslomarka.
I 2024 vant han Nordmarkstravern (Hoka Tecton X), et løp som går på grus og noe sti. Nørbech har løpt med karbon i joggeskoene siden 2017, etter at han ble «tvunget over» på grunn av en skade i tåa, som trengte avstiving.
– I starten løp jeg med karboninnleggsåle i den ene skoen og uten i den andre. Jeg har lengtet litt etter terrengsko med karbon. For samtidig som det gjorde skaden min bedre, merket jeg at det ga fordeler. En ting er energireturen i frasteget. Det andre er at jeg kan trene mer og hardere fordi det sparer leggene, sier Nørbech.
Han tror karbonsko er avgjørende for å hevde seg i gateløp, men at fordelen vil være mindre tydelig i typiske fjelløp der sti utgjør en betydelig andel av løpskonkurransen.
– Det er grunnet i at dagens terrengsko med karbon ikke er bygget på samme måte som en gateløpssko. Jeg har aldri helt blitt klok på hva det er med skoene som gjør at du kan løpe så mye fortere. Jeg så ei som løp Nordmarkstravern med Alphafly. Det så dyrt og ubehagelig ut, sier han.
En stivere sko vil spare leggene, men du vil kunne få det igjen andre steder.
– Jeg syntes det var skummelt i starten, da jeg ikke løp på meg noe stivhet. Energien må jo gjøre av seg et sted, den blir jo ikke liggende i skoen. Jeg fikk det i hamstringen, sier han.
Nørbech diskuterte temaet forleden med sin sveitsiske orienteringskompis som løp OL-maraton i Paris, og som dermed debuterte med karbonsko. Treneren hans ga ordre om å være forsiktig med å trene for mye med dem i forkant.
– Han fokuserte aller mest på å trene styrke i hofteleddspartiet for å tåle en annen belastning som karbonskoene ville gi. Den store frykten var å løpe på seg et tretthetsbrudd, forteller Nørbech.
Ønsker enda stivere sko
For den gjengse mosjonist tror han ikke karbon i seg selv betyr alt. Samtidig synes han det er spennende med utvikling som faktisk har noe for seg, ikke bare er en hype eller trend som industrien prøver å kapitalisere på.
– For meg har det vært en god match. Først og fremst på grunn av skaden i tåa som fikk det bedre med en avstivet såle. Ett punkt som jeg har blitt positivt overrasket over, er at skoen ikke oppfører seg dårligere på sti fordi den er stivere. Kanskje gjør terrengkarbonsko at man kan løpe lengre distanser og kanskje særlig for tyngre personer. Men slitestyrken opplever jeg ikke nødvendigvis som bedre. Hvis en sko som koster 4000 kroner utslitt etter 300 kilometer, så blir det dyrt i lengden, sier Nørbech.
Han håper at terrengsko-produsentene kan utvikle sko som var enda stivere.
– Akkurat som at det er godt med stødige fjellsko i steinur, synes jeg at det er deilig med en stiv sko som sparer foten på steinete stier. Kanskje betyr dette mer for meg som veier 85-90 kilo enn for lettere personer. Hvis skoen er ganske stiv, vil den ikke oppleves som like stiv for meg, sier han.
