Oslo – stiløping

I det andre har mørket senket seg og regnet høljer ned.

Sommerens knusktørre stier dekkes  av gjørme og våte blader. Myra du engang løp lett og ledig over har blitt en sump. Lyset har gjemt seg. Regnet lurer bak hver sky. Det er rått. Det er ekte.

rundttur fra solemskogen

En dunkel høstkveld innbyr ikke nødvendigvis til å dra ut i skogen. Men når godværsløperne holder seg hjemme, finner vi gråværsløpere gleden i høstens fordringsfulle stier.

Langt fra byens ståk og larm rår ikke hverdagens trivielle utfordringer lengre. Karrierestigen byttes ut med sleipe motbakker og koller.

For mer detaljert turbeskrivelse, se nederst i artikkelen! 

Når jeg forserer stein og røtter, klyver mellom falne trær, gjennom ur og over myr, finner jeg trivselen i utfordringens uutholdelige letthet. Stien er nemlig ikke kravstor. Alt den krever er din oppmerksomhet.

Når jeg vil unne meg noe ekstra i hverdagen og smake på litt vill natur, tar jeg bussen til Solemskogen.

Noen få løpesteg unna ligger Lillomarka naturreservat der Store Gryta lokker med smal og kronglete sti helt nede i vannkanten.

Ruta jeg løper er kanskje ikke lang, men kvaliteten på hver kilometer desto større. Det blir litt som å spise villaks på en tirsdag, eller noe i den duren.

De første kilometerne går gjennom steinur langs vannet, før du beveger deg innover i Grytedalen hvor skogen har fått fritt spillerom og eventyrskogen dominerer.

Videre over åskammen Grytlihøgda åpner skogen seg og krokete furu og bjørk overtar. På snaue syv kilometer løper du gjennom et lite stykke villmark.

Stort mer trenger ikke jeg for å få finne stiens ro i hverdagen.

Utstyr for stiløping om høsten

DET LILLE EKSTRA: Litt nødsaker i tilfelle. Foto: Mats Kahlström

Du trenger ikke å ha med mye for å løpe denne turen. Med et par gode terrengsko og klær som passer været kommer du langt. Dog er det alltid greit å ta noen forholdsregler.

Selv om du starter tidlig på ettermiddagen blir det fortere mørkt i skogen enn i byen, derfor er det smart å ha med hodelykt. En lykt med 300-500 lumen gir nok lys og tar liten plass. På stien holder bevegelsen deg varm, men må du stoppe opp blir du fort kald.

En lett regnjakke og tynn ullgenser vil holde for de fleste situasjoner. Har du også med deg en førstehjelpsduk (spaceblanket) og med en enkeltmannspakke er du alltid beredt.

I tillegg har jeg med en liten lynlåspose med toalettpapir, våtserviett og en hundepose. Det forenkler et eventuelt toalettbesøk i skogen. Tanken er at man tar med seg det brukte papiret og våtservietten i hundeposen. Og, ja… resten får ligge.

STORE GRYTA RUNDT

• D‍ISTANSE: 7 kilometer 

• STIGNING: 250 høydemeter  

• TYPE TERRENG: Smal og teknisk skogssti med innslag av steinur

• HØYDEPUNKTER: Skogstjern, variert skog og glimt av utsikt på Grytlihøgda

• MAT: Ingen serveringssteder på turen

• START/MÅL: Buss 56 til og fra Solemskogen 

Med trikk og buss bruker du 33 minutter fra Oslo sentrum til Solemskogen. Fra Storo går buss 56 Solemskogen til Solemskogen og bruker kun 13 minutter.Til Storo kommer du med både buss, trikk og t-bane, så ta det som passer deg. 

Fra Solemskogen følger du Gryteveien ned til Store Gryta. Herfra er det bare å følge stien som går langs østsiden av vannet. Når du kommer til enden av vanne følger du stien videre innover i dalen til den svinger oppover mot Griseputten hvor den treffer på en blåsti. Følg blåstien til venstre, nordover, gjennom Trangdalen (tar du feil her og løper til høyre, havner du faktisk i noe som heter Helvete. Hvordan det er der er jeg usikker på, da jeg ikke har tatt motet til meg å utforske området). Når du kommer til et blåstikryss følger du skilting mot Sandermosen. I neste stikryss tar du inn på stien som går til venstre, mot Grytlihøgda, sørover. Følg stien helt ned til Lille Gryta, løp langs vannet og følg blåstien som går rett fram, sørover, tilbake til Solemskogen. Og med ett er dagens lille avbrekk over. Vi løpes!