Slik holder du løpingen i gang – ute

1. GRIP DAGSLYSET

Har du studier eller en jobb som gjør at du kan være litt fleksibel, går det an å legge løpeturen mens det ennå er lyst ute. Dagslyset blir for de fleste mer verdt nå som dagene er kortere og en løpetur må ikke vare så lenge. Farten og lengden styrer du selv.

Det fine med løping er at du kan få mye ut av en 30 minutter, enten det er snakk om intervaller, rundtur i nærområdet eller til og fra jobben.

2. TA EN KVELDSTUR

Rakk du ikke dagslyset? Fortvil ikke, det er ikke så mørkt ute som det virker. Både asfaltveier, grusveier og lysløyper hvor snøen ikke har lagt seg kan brukes til løping, uten at det er behov for navigering.

I Oslo har det flere steder blitt så opplyst at det diskuteres å dempe eller begrense belysningen på kvelds- og nattestid. Ikke bare for å spare strøm, men fordi det forstyrrer flora og fauna.

3. TA MED HODELYKT 

Du trenger ikke å ha veldig sterkt lys på lykta di, for øynene vil kunne tilpasse seg mørket. En god løpelykt har god variasjon mellom lysbredde og lysfokus. Utemagasinet tester jevnlig hodelykter.

Vår erfaring er at det er behageligere å løpe med en hodelykt som ikke rister og dingler på hodet. Husk bare å lade den i tide, ha noenlunde kontroll på hvor lenge du har lys og skru av om du ikke trenger den, eller noen kommer i møte. 

Hvis du løper med hodelykt, vil de fleste som kommer i din motgående retning vil sette pris på om du blender ned, eller holder foran lykta eller ser en annen vei enn rett på dem.  

4. BLI MED PÅ STRAVA

Når du løper alene, kan du styre din egen fart og koble av på den måten. Solitude, som det heter så fint. Men folk er forskjellige. Noen løper for treningens skyld. Andre først og fremst for å lufte hodet, utforske kjente og ukjente områder, eller for moro skyld. 

Kanskje vil du kjenne deg igjen i alle disse grunnene, og før du vet ordet av det er du på Strava, du også. Får oversikt over hvor du har løpt, kjemper om segmenter og høster kudos.

Skulle ikke løping være avkobling, spør du?

Tja, for en del er det motiverende å være en del av den globale prestasjonsgruppen. 

Om ikke formen skulle være den helt store akkurat nå, er det fint å komme i gang med registreringen, slik at du kan dokumentere den fremgangen du får gjennom neste vinter og vår. 

5. VARIER LENGDE OG FART

Noe av det fine med løping på mølle er den får deg til å strukturere løpingen, finne og holde en gitt fart på beina. Men selvfølgelig kan det samme også gjøre ute. Vi snakker om intervaller.

Finn deg en bakke eller en runde og sett i gang, for eksempel med 1000-metersdrag eller noe annet. Husk at mer klær, tregere underlag og kaldere forhold gjør at du må skru ned forventningene til tempo i forhold til sommeren. Er løpevennene dine på et helt annet nivå enn deg, kan en intervalløkt på grusen eller i en motbakke være et fint utgangspunkt der alle får samme utbytte.  

Den sosiale faktoren skal ikke undervurderes, og kanskje spesielt ikke nå. For det å løpe med andre som holder noenlunde samme fart og rytme som deg kan være både motiverende og inspirerende. Du må ikke melde deg inn i en løpeklubb, selv om det finnes mange formelle og uformelle vrier.  En fast dag, en fast bakke, et fast oppmøtested kan gjøre planleggingen enkel og det går naturligvis an å veksle på!

6. FRISK LUFT

Våren 2020 oppstod en ny mediedebatt om hvorvidt forbipasserende løpere kunne spre mer smitte enn gående, i forbindelse med Covid-19.

Ifølge Folkehelseinstituttet er det ingenting som tyder på det stemmer.  Frisk luft er ganske forfriskende i seg selv, også med løpefart.

7. LØP MED GODE SKO

Løpingens naturlige enkelhet.. Ja, kanskje med unntak av joggesko? 

Mange nybegynnere holder på å ramle av på grunn av alle valgmulighetene innen joggesko, og de du løper med ute trenger gjerne litt mer grep.

Ivrige løpere veksler gjerne mellom flere par som en del av skadeforebyggingen. 

Vi har gjort tester av allsidige løpesko som takler både grus, asfalt og sti.

Når underlaget består av snø og is, vil  piggsko gjøre vinterløpingen både mulig og tryggere. 

I nettserien vår Født til å løpe har vi laget en egen episode om skoenes betydning, og hva du bør se etter når du skal kjøpe joggesko. 

I klesveien kommer du langt med en ikke altfor tykk trøye i ull eller syntetetisk fiber under løpejakka. Lue/pannebånd og hansker kan være godt å ha når det blir kjølig. 

Husk refleks, eller klær med refleksdetaljer, i møte med bilister.

8. LØP MED KLOKKA

Interessen for å løpe med klokke gjelder ikke for alle, men for mange gir pulsklokka inspirasjon til å løpe mer, raskere og lengre, og den følger med på kilometer, høydemeter, hastighet og pulsen din.

Husk at du ikke skal sette rekord hver gang. Da kan du møte veggen før sola snur!

9. «DET FØLES SÅ GODT ETTERPÅ» 

Slapp av, vi skal ikke overdrive påstanden. Kanskje har du aldri opplevd det som kalles «runners high» og nå har du begynt å tvile på hele greia. Runners high skjer ikke nødvendigvis på hver eneste løpetur. Uansett, så skal det likevel litt til for at du ikke sitter igjen med noe som helst positivt etter endt løpetur. Om løpingen i seg selv ikke var noe høydepunkt, kanskje fikk du et oppdatert blikk på stien du løp? Oppdaget du noe annet?

Om formen er begredelig og det overhodet ikke var noe ålreit opplevelse, så har du i det minste gjennomført. Den neste turen, kanskje den blir en beste?

10. NATUROPPLEVELSEN 

Noen vil antakelig hevde at en løpetur umulig kan tilføre det helt store. Og at det i hvert fall ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Men når det er mørkt ute og det regner, for eksempel en onsdag i november og du er ute på en kort løpetur. Og du fortsetter helt til du kommer til et sted, for eksempel et utsiktspunkt eller dit hvor det kan passe å snu. 

Der går det an å stanse, skru av lykta for en stund og la øynene få tilpasse seg mørket. Det er ingen garanti for at naturopplevelser i seg selv vil gjøre deg til en bedre løper. 

Men kanskje vil du oppdage noe annet. Vi våger til og med påstanden om at naturopplevelser i mørket kan være bra. Gode utendørsopplevelser må ikke alltid handle om bål.

Denne saken er skrevet av

Gunhild Aaslie Soldal

Journalist

Gunhild Aaslie Soldal har mangeårig erfaring som journalist og redaktør for utemagasinet.no. Hun er særlig interessert i fjell, ski, sykkel og stiløping. I tillegg er hun helt sentral i våre utstyrstester. Har du tips? Send henne en e-post: