Turguide til Ridderspranget i Sjodalen

Området er unikt med hensyn til størrelsen på setrene.

Dette er delvis på grunn av den ellers sjeldne tradisjonen med vintergårdsbruk som ble praktisert i området. Istedenfor å sende sommerfôret ned til gården tok man med dyra opp til fjellet. Dette var mulig siden det var relativt lite snø i området.

Den mest kjente severdigheten i dalen er Ridderspranget – der ridderen fra Valdres hoppet over elva Sjoa med bruden han hadde kidnappet fra Sandbu-ridderen i Vågå.

Haukugle trives godt i fjellskogen i Sjodalen. Foto: Per Jordhøy

Variert vegetasjon

Furua er det dominerende treslaget i dalbunnen. Over furuskogen er det en 150 meter bred bjørkesone før tregrensa. Vegetasjonen har et stort spenn – fra det nesten vegetasjonsløse landskapet i nærhetenav breene til frodig fjellbjørkeskog, som nede i Sjodalen avløses av fjellfuruskog.

Det er påvist flere sjeldne planter, og mange fjellplanter har sin høydegrense opp mot Jotunheimen i Sjodalen. På mer kalkrik grunn danner reinrose, sammen med andre arter, hvite tepper av blomster. I furuskogen nedenfor Russetrene er det sig og småbekker som kommer fra fyllittlag høyere oppe i lia.

Vegetasjonen her er svært artsrik, og med den storvokste fjellfuruskogen er stedet svært naturskjønt. Den sjeldne planten dvergmarinøkkel er nå funnet på tre nye steder i Sjodalen. Fem av de seks kjente forekomstene i Norge er i dalen.

Turen til Ridderspranget er kort og passer også for «småfolket».

Sjoa – en perle av et vassdrag

Elva Sjoa er et populært område for fiske, rafting og padling. Fra utløpet av Gjende går Sjoa i stryk ned til Øvre Sjodalsvatnet, en vakker innsjø i et åpent landskap omgitt av fjellbjørkeskog på østsiden og lyng og viervegetasjon med setre på vestsiden.

Via et kort fall renner elva ned til Nedre Sjodalsvatnet som ligger som en perle omgitt av grønn furuskog. Elva fortsetter med stryk og rolige partier.

Fra vest kommer Russa fra den tredje største innsjøen i nedbørfeltet, Russvatnet, og det største sidevassdraget Veo, som har sine kilder i Glittertindmassivet.

Veodalen er trang øverst, men åpner seg etter hvert, og elva får et roligere forløp over lange strekninger. En del av vannføringen blir ført over til Smådalen og Tesse gjennom en tunnel og nyttes til kraftproduksjon.

På den siste strekningen ned mot Sjodalen har Veo skåret seg kraftig ned i et markert gjel. Sjoa dreier etter hvert mer mot øst og passerer nok et markert fall, og ved Ridderspranget går elva i et trangt gjel med mektige jettegryter. Sjoa tar etter hvert opp Murua fra sør og Rinda fra vest før den skjærer seg dypt ned i landskapet i øvre del av Heidal.

Ved Bjølstad dreier elva sørøstover og renner i til dels kraftige stryk ned til Lågen ved tettstedet Sjoa.

Friluftsinteressene er først og fremst knyttet til fotturisme og vannsport, men også andre bruksområder er viktige. Sjoa, særlig nedenfor Gjende, er en av landets fineste ørretelver.

Elvepadlinger populære fritidsaktiviteter, og det er etablert et nasjonalt senter for elvesport. På flere strekninger av Sjoa er det ruter med ulik vanskelighetsgrad.

Flotte formasjoner som vannet har gravd ut gjennom årenes løp.

Hanna Resvoll-Holmsen

Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943) var som sin søster Thekla Resvoll en kvinnelig pionér og var anerkjent som en dyktig botaniker. I tillegg gjorde hun en enestående innsats for naturvern i Norge.

Det var særlig fjellskogen som interesserte Resvoll-Holmsen som forsker, og i 1930-årene publiserte hun en artikkel om betydningen av det uensartede i våre skoger i en tid da få andre forsto betydningen av biologisk mangfold. Som anerkjennelse for sin mangeårige forsknings-innsats ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1937.

Hanna Resvoll-Holmsen gjorde en avgjørende innsats for å forhindre at Gjende og Sjoa ble utbygd i 1920-årene. Hun skrev avisinnlegg, artikler og dikt, holdt foredrag og fotograferte og tok direkte kontakt med stortingsmenn, statsråder og organisasjoner.

Kort sagt benyttet hun alle de kanaler hun kunne for at denne utbyggingen ikke skulle skje. Hun satt også som styremedlem i Østlandske kretsforening for naturfredning i Norge i perioden 1924–40. Hun har vært karakterisert av Bredo Berntsen som «Norges første moderne natur og miljøverner» i boka han har skrevet om henne: En grønnstrømpe og hennes samtid.

DNT-Oslo, Norges Naturvernforbund og Botanisk forening tok i sin tid initiativ til å reise et minnesmerke over henne som står ved Gjendesheim.

Minnesmerket er laget av skulptør Øystein Bernhard Mobråten. Hennes berømte sitat er hogd inn i steinen: «Der fòr som en skræk i mig ved det eventyrlige syn – en skræk for at industriens lange knoklede arm skulle stikke seg herind mellem fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne vand.»

Ridderspranget

Ridderspranget er et dypt og smalt juv i elva Sjoa. Her presses vannet mellom steile bergvegger så skumsprøyten står. Riddersprangeter dannet ved at elva har gnagd seg dypt ned i berggrunnen, slik at erosjonen kun har foregått i elvebunnen. 

Navnet har juvet fått etter ridderen Sigvat fra Vang i Valdres på1300-tallet. Ifølge fortellertradisjonen var Sigvat på bruderov i Vågå, og han røvet den vakre jenta Skårvangsola fra ridderen Ivar Gjesling etter å ha svidd av hele gården.

Sigvat ble naturlig nok forfulgt, og under flukten skal han ha hoppet over dette juvet med jenta i armene og støtte den første av Ivars menn rett i fossen. Senere ble det forlik, og som skadebot måtte Sigvat gi fra seg Nedre Heimdalsvatnet nordøst for Valdresflya. 

Noen kilometer vest for Ridderspranget ligger Hulderstien, en 5,5 km lang natur- og kultursti som starter ved Russlia i Sjodalen. Den ble åpnet i 1992, og traseen går i lett turterreng med en sløyfe rundt Nedre Birisjøtjønna, hvor det er tilrettelagt en liten rasteplass.

Det er sett opp 15 informasjonstavler underveis med opplysninger om natur- og kulturhistoriske emner knyttet til Sjodalsområdet. Ca. 1 km går i Stuttgonglia naturreservat.