Turguide til Hafjell og Øyerfjellet

På Hafjell og Øyerfjellet er det milevis med sykkelmuligheter på seterveier og vandring i rolig viddelandskap og til vennlige topper som Slåseterfjellet (1064 moh.) og Hafjellet (1065 moh.)

Disse to toppene er lett tilgjengelige med utgangspunkt fra Ilsetra. Til Slåseterfjellet går du på merket sti sørover i høyfjellsterreng. Det er lett stigning med noen litt bratte kneiker, men ikke brattere enn at de lett forseres av både store og små føtter.

Når du nærmer deg toppen, flater det ut, og fra toppen er det en fantastisk utsikt til daler og fjell. Det går merket sti videre til Nevelfjell hvis du ønsker en litt lengre tur.

Hafjellet stikker så vidt over tregrensa. Fra parkeringsplassen ved Ilsetra går du over veien og følger merket sti gjennom fin fjellgranskog til toppen.

Når du kommer over tregrensa, følger du sti nordvestover til en stor varde, hvor det er det praktfull utsikt innover Øyerfjellet og ned på hyttene på Hafjell. Fra toppen anbefales å gå fram til Hafjelltoppen litt lenger ut mot Gudbrandsdalen ved alpinanlegget. 

Det er utsikt utover de sørlige delene av Gudbrandsdalen og mektige tinder i Rondane og Jotunheimen i bakgrunnen.

For at du skal få overblikk over de indre fjellområdene på Øyerfjellet, anbefales en tur til fjelltoppen Åstkjørkja (1061 moh.). Navnet har toppen fått på grunn av den karakteristiske steinen som ser ut som en kirke. Den karakteristiske toppen kan bestiges fra flere kanter, men en mye brukt trasé følger Rondanestien.

Langs denne stien bestiger du Åstkjørkja fra sør. De første 200–300 meterne er det litt stigning, men så flater det ut, og du har målet innen rekkevidde. Hitfjellet (1083 moh.) er en annen flott topp hvor du får den gode fjellfølelsen. Dette unike fjellområdet med preg av høyfjell ligger rett innenfor Hafjell. 

Et fint turmål på lettgåtte stier gjennom fjellbjørkeskog, myrlandskap er til Veemsbua. Turen starter ved Bøstra og går i flatt og lett terreng. Ved Lyngåa er det muligheter for å prøve fiskelykken. For øvrig er det i Øyerfjellet vel 40 fiskevann og over 100 km med elver og bekker, så det er mange muligheter for å få storfisken på kroken.

Seterdrift fra 1800-tallet på Øyerfjellet

I forbindelse med de olympiske lekene på Lillehammer i 1994 ble det utarbeidet et eget designprogram i Hafjell. Her var piktogrammet av fakkelmannen som bærer av den olympiske ild gjennom fakkelstafetten svært sentral.

Det ble dessuten etablert en fakkelmann i skoglia på vestsiden av Lågen ved at man hogg ut skog der.

Øyer var i sin tid størst i Gudbrandsdalen på seterdrift med mer enn 300 seterbruk. Men det har skjedd store forandringer i landbruket siden setrenes glanstid. Mye av seterkulturen er i ferd med å forsvinne, og mange steder gror seterlandskapet igjen.

Setrene på Øyerfjellet var et viktig grunnlag for gårdsdriften i fjellbygdene. Geit, ku og sau forvandlet lyng, gras og kratt til mat. På setrene ble det produsert smør og ost.

På Øyerfjellet er det fremdeles drift på noen av setrene. En av disse er Holmsetra hvor det har vært sammenhengende seterdrift siden 1834. Setra tar imot besøk i sommerhalvåret, og du kan oppleve geiter og være med på fjøsstell. 

Fangstgraver for elg

Ved Vålsjøen ligger det godt bevarte fangstgraver for elg. Stien inn til fangstgravene starter ved Vargøymyra. Denne fangstmetodenhar vært vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Gropene ble plassert strategisk i landskapet etter vandringsmønsteret til elgen.

En slik rekke utgjorde et anlegg, og mellom gropene har det stått gjerder som har ledet elgen ned i gropa. Fangstgropene for elg deles som regel inn i to hovedtyper. Den ene typen er traktformet og har en tømret rektangulær kassekonstruksjon i bunnen.

For øvrig var den kledd med tømmer. Den andre omtales som bolleformet og er en type med en lokkonstruksjon som elgen falt gjennom. Begge gropsystemene har vært dekt med gress og mose eller annen type kamuflasje. Denne fangstmetoden kan dateres helt tilbake til steinalderen. 

I slike perspektiver må altså fangstanleggene ha representert betydelige verdier for dem som kontrollerte dem. Jaktmetoden var så effektiv at myndighetene allerede på 1500-tallet forsøkte å sette en stopper for virksomheten.

Elgstammen var blitt kraftig redusert og regnet som truet. Jaktformen fortsatte likevel i mindre omfangtil 1700-tallet. I 1863 kom et endelig lovforbud mot bygging og bruk av fangstgroper. Dessuten ble det gjennom denne loven pålagt grunneiere å fylle igjen alle fangstgroper på deres eiendom.

LES OGSÅ: Turguide til Sikkilsdalen

Torvmose og torvstrø i Øyer

Bruken av fjellet i Øyer har vært mangeartet opp gjennom tiden, men det meste har vært i småskala innenfor fiske, jakt, fangst og beite.

Noen spede forsøk har riktignok vært gjort på mer industriell produksjon, slik som sagbruk i Åstdalen og et lite industrieventyr på Steinsætra, der man forsøkte å legge til rette for maskinell produksjon av torvbriketter til brensel for seterdrift.

På Stormyra sør for Steinsætra finnes det rester etter torvuttak, men dette ble brukt som strø i fjøs. Uttaket ble avsluttet rundt 1950 da sagflis overtok, men mange torvhus står fortsatt. Torv brukes i store mengder som jordforbedringsmiddel og som vekstmedium i gartnerier og planteskoler.

Spennende naturreservater i Øyerfjellet

I Øyerfjellet er det tre naturreservater. To av disse, Gardfesthaugen-Gravåsen og Slåsæterlia, har velutviklet gammel fjellgranskog med et artsmangfold som er preget av flere kravfulle og truede sopp- og lavarter.

Det tredje området, Helgetjønn, er fredet på grunn av det rike fuglelivet. Det er blant annet registrert 9 andearter og 13 vadefuglarter ved tjernet. Opprinnelig var hensikten med oppdemmingen for 40 år siden å lage et lett tilgjengelig fiskevann.

Men ganske snart fikk man en situasjon med myrbunn og torv som fløt opp og dannet øyer i et næringsrikt vann, med gode leveområder og hekkeplasser for ulike arter, utilgjengelig for rovdyr.