Pilegrimsleden gjennom Sør-Fron

I dag er Bergsveinhølen arena for blant annet Juv-forestillingene under det årlige Peer Gynt-stemnet. Sør-Fron ligger i Midt-Gudbrandsdalen som omfatter Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron.

Pilegrimsleden passerer husmannplassene Øyakleiva og Skar, som ligger høyt og fritt i dalsiden. Bare fjøs og låve som står igjen på den ene plassen, et vitnesbyrd om et slitsomt liv for å overleve. Rett ovenfor husene er det funnet hustufter som tyder på bosettingi flere hundre år.

De som bodde her sist, bosatte seg i 1929 og flyttet fra plassen i 1957. Langs pilgrimsleden passerer du også gårder med lange tradisjoner tilbake i historien: Steig gard, Dale-Gudbrands gard og Sygard Grytting og Rudi gard.

På Sygard Grytting vitner kullgroper, rike gravfunn fra 300-tallet og mange gravhauger fra vikingtiden om tidlig bosetting og mektige slekter. Middelalderloftet på gården ble blant annet benyttet av pilegrimer og av Håkon 5. Magnusson i 1311. Gården har tatt vare på sine tradisjoner og har klart å kombinere dette med å drive et moderne hotell av ypperste kvalitet.

Så langt tilbake som 1319 er Rudi gard nevnt i skriftlige dokumenter. Både Sygard Grytting og Rudi gard er med i det såkalte Gardimellom-prosjektet hvor mange gårder i Gudbrandsdalen samarbeider om å tilby opplevelses- og kulturaktiviteter. Rudilåven er virkelig blitt et begrep i Gudbrandsdalen med sine mange fine konserter.

I nord, hvor du vandrer inn i Nord-Fron, ikke langt fra garden Skoe etter å ha krysset Sødorpvegen, går pilgrimsleden rett forbi fredete skålgroper og helleristninger fra bronsealderen.

Helleristninger er en betegnelse på førhistoriske bilder, hogd, skåret eller slipt inn i stein og fjell. Skålgroper er runde groper som er hogd ut i berget. Vi finner dem som regel i helleristningsfelt med figurer, men det finnes også svært mange rene skålgropfelt.

Det er i dag stort sett enighet blant arkeologene om at skålgropene har hatt en rolle innenfor den fruktbarhetsfremmende kulten.

Pilegrimsleden passerer også Nordre Hågå gård, som på folkemunne blir kalt Per Gynt-gården, hvor Peder Lauritsson og Per Olsen Hågå levde. Sterke røster sier at Ibsen hentet sin inspirasjon og baserte dramaet Peer Gynt på disse to karakterene. Men nå har vi vandret inn i Nord-Fron, så fortsettelsen på historien får leve sitt eget liv.

På pilegrimsvandring

Tradisjonen med pilegrimsvandring går langt tilbake i tid. Det tok ikke lang tid etter at helgenkongen Olav Haraldsson falt i slaget ved Stiklestad i 1030 at Nidaros ble et mål for dem som søkte sjelebot ved graven hans. På Pilegrimsledens flotte hjemmeside er det beskrevet historien rundt pilegrimsvandringene:

«Langs stier og vegfar, gjennom ulendt terreng og høyt til fjellstok folk seg frem til Kristkirken der Olavsskrinet ble oppbevart. Pilegrimsvandringene fikk et stort omfang, og varte helt frem til reformasjonen i 1537, kanskje enda lenger.

Pilegrimene holdt gjerne sammen i reisefølger. En dagsmarsjkunne strekke seg til tre mil for den som orket å gå så langt. Veien var inndelt i roster på 8–10 km, med hvilested og fribeite for hestene. Slike beiteområder ble kalt olavsvanger.

Langs veien fantes vertshus og herberger. De eldste overnattingsstedene var de enkle selvbetjente sælehusene. Tradisjonen forteller også om andaktskors, pilegrimskapeller og hellige kilder langs veien.»

LES OGSÅ: Turguide til Kvamsfjellet

Sør-Fron kirke

Kirken ble innviet 28.mars 1792. Den ligger på Hundorp, ved det som ved byggingen het Kongsvegen og var hovedvei gjennom dalen, men som nå kalles Gammelvegen.

Sør-Fron kirke er en åttekantet steinkirke i Louis XVI-stil. Denne stilarten i arkitektur og interiør oppsto i Frankrike midt på 1700-tallet, og har fått navn etter Ludvig 16., som var konge fra 1774 til han ble halshogd under revolusjonen i 1793.

Den blir regnet som en del av klassisismen og kjennetegnes av rette linjer og symmetri. Det er en prektig kirke som iblant omtales som Gudbrandsdalsdomen.

Prestegarden som du passerer på høyre side av Pilegrimsleden på vei videre nordover, er første gang omtalt i 1360 under navnet Svahelle. Stedet var prestegard alt fra middelalderen.

Olavskilden ved Listad

Olavskilde er et navn som blir brukt om en rekke vannkilder i Norge. De er oftest navngitt i bestemt form, Olavskilden, men vi finner også formen St. Olavskilden. Kildene fikk navn etter Olav den hellige i årene etter at kristendommen kom til Norge, og ligger gjerne i tilknytning til Pilegrimsleden, gamle pilegrimsveier.

Ved Listad var det en olavskilde som ble trolig ble brukt av Olav den hellige da han overnattet på gården Søre Listad i tre døgn før møtet med Dale-Gudbrand på Hundorp. Kilden er omtalt av Hiorthøy i «Beskrivelse over Gudbrandsdalen» fra 1785. Kilden er i dag ikke tilrettelagt for publikum.

Dale-Gudbrands gard – Pilegrimssenter

Dale-Gudbrands gard ligger på Hundorp i Sør-Fron. Gården blei 1999 valgt til tusenårssted i Oppland. I 2010 ble Pilegrimssenter Dale-Gudbrands gard offisielt åpnet.

Dette senteret vil framoverha ansvaret for Pilegrimsleden mellom Lillehammer i sør og Nord-Sel i nord. Det er ett av fem regionale sentre som er etablert langs Pilegrimsleden.

Pilegrimssentrene er viktige for å legge til rette pilegrimsaktiviteter i framtiden. Vandrer du langs leden og ønsker enkel innkvartering, finner du det ved senteret. Ved gården er det rikt på forminner, blant annet gravhauger og steinsettinger. Ifølge Snorre Sturlasons kongesagaer møtte Olav Haraldsson hersen Dale-Gudbrand på gården i 1021.

Dale-Gudbrand, eller Gudbrand i Dalane, er nevnt flere ganger i Snorre, og navnet er knyttet til steder og hendinger gjennom 150 år, fra sist på 800-tallet til ut på 1000-tallet. Enten dreier det seg om en sagnfigur, eller så er det flere menn med Gudbrand-navnet som er knyttet til Gudbrandsdalen, muligens et slektsdynasti med sete på Hundorp.

Vi kjenner til at en Gudbrand «or Dalom» var med i slaget i Hjørungavåg ca. 986 mellom Håkon jarl og jomsvikingene og falt der. Dale-Gudbrand var den som mobiliserte hæren mot Olav Haraldsson i 1021.