Turguide til Blåhø

Blåhø ligger på grensa mellom Vågå, Sel og Dovre.

Veien opp til Blåhø starter i Vågåmo med bratt stigning oppover lia gjennom bebyggelse. Etter hvert kommer du opp i fjellbjørkeskog, og på veien passerer du flere setre og et spennende landskap. Helt øverst ligger Køyringen, hvor setrene til gårdene Gardsøy og Øy ligger.

I dette seterlandskapet ble deler av den svenske versjonen av filmen om Synnøve Solbakken spilt inn. «Synnøve Solbakken» er en bondefortelling av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1857. Den regnes som hans debut.

Hovedpersonene er Torbjørn Granlien og Synnøve Solbakken. Torbjørn bor på gården Granlien, som ligger i skyggen, og Synnøve Solbakken bor på Solbakken, der det alltid er sol. Boka handler om Torbjørns kamp for å få Synnøve Solbakken, hans reise fra skyggesiden til solsiden. 

Når du kommer over tregrensa og tar fått på høyfjellet, flater terrenget ut. Du får tilbake pusten og kan nyte den flotte utsikten mens du tråkker mot toppen av Blåhø, hvor telekommunikasjonsmasten på 67,5 meter ruver i landskapet.

Masten ved Blåhø ble satt opp i 1969 av det som den gang het Televerket. Det gikk med 1500 m3 betong til konstruksjonen. Antennen alene veier 40 tonn.

Les også

Sykkeltur til toppen av Blåhø

Blåhø er en fjellspiss 1617 meter over havet. Bli med på sykkeltur til den forblåste steinrøysa, som er Norges tredje høyeste vei.

Les også

Pilegrimsvandring gjennom Sør-Fron

Pilegrimsleden er en kulturskatt som stadig flere oppdager. Pilegrimsleden gjennom Gudbrandsdalen bringer deg til vakre steder, og du får et variert inntrykk av dalføret. Pilegrimsleden gjennom Sør-Fron er en vandring i tradisjon og historie.

Fotturer med fantastisk utsikt

Blåhø (1618 moh.) ligger fantastisk til og er synlig fra mange steder i Gudbrandsdalen. Ved Vole starter en fin fottur som går langs Jettvatnet og innover et vakkert dalføre til Jettsetra. På nordsiden av Jettjernet er det en minnerøys over Kari Jacobsdotter Kirstihagen.

Hun ble født 1793 på Dovre, og da hun ble voksen, tjente hun til livets opphold ved å spinne for folk rundt på gårdene. Hun var på vei over fjellet fra Dovre for å besøke datteren i Vågå da hun døde inne på fjellet ved Jettjernet.

Etter hvert ble det vanlig at når folk vandret forbi plassen, på tur til og fra Jettsetra, la de en stein på plassen til minne om Kari. På Jettsetra ble det i tidligere tider arrangert Jettstemne, hvor folk fra Vågå og Dovre traff hverandre til spill og dans og noko attåt.

Fram til 1960 ble det dessuten arrangert skirenn over Jetta, fra Dovre til Vågå. For en mannsalder siden var det aktivt seterliv, og det ble levert både ost og smør til ysteriet i Vågåmo. 

En annen fin tur starter rett etter Jettjernet, hvor det går fin sti fram til Skagsnebb med et utrolig overblikk over Vågåmo sentrum, Galdhøpiggen, Glittertind og Ottadalen. Vågåvatnet blinker i dalbunnen, som en juvel i et velpleid kulturlandskap.

Varder – et viktig varslingssystem

På Blåhø er det mange fine, gamle steinvarder. Vardetoppene var i tidligere tider viktige med hensyn til å sende beskjeder gjennom dalen.

En varde, vete eller baune var en del av et varslingssystem basert på lyssignaler.

Vardene var som regel steinkonstruksjoner plassert på høyder i terrenget. Baunene eller vetene var ferdigoppsatte bål. 

I ufredstider ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over lange distanser. 

I Norge er det spesielt to perioder som er kjent for vardebyggingog vardetjeneste. Den første er fra Håkon den godes tid fram til begynnelsen av 1300-tallet, den andre fra Kristian 4.s tid i første halvdel av 1600-tallet og fram til 1814.

Det første vardesystemet strakte seg, ifølge historiske kilder, langs hele kysten fra Båhuslen til Varangerfjorden. Det var også avgreininger innover fjordene.

Under Kristian 4. ble trusselen fra Sverige avgjørende for plasseringen av vardene. I nyere tid er vardene blitt en betegnelse på steiner som er lagt opp som veimerker. I forbindelse med oppmålingen av Norge er mange varder bygd som siktmerke.

Da markerer vardene trigonometriske punkter benyttet i kartleggingen av landet vårt. I oppmålingen ble det bygd både runde og firkantede varder, og de ble fortrinnsvis plassert på fjelltopper med god utsikt.

De hadde gjerne et tverrmål på 1 til 1,5 m og var ofte omkring 1,5 til 2 m høye.

Et sentrum for luftsport

Vågåmo er et tettsted med ca. 1400 innbyggere og ligger i Vågå kommune. I bygda er det en rekke spisesteder, overnattingssteder og aktivitetssentre.

Turismen blomstrer, og i Vågåmo ligger luftsportssenteret for hanggliding og paragliding. Blåhø (1618 moh.) ligger på grensa mellom Vågå, Sel og Dovre. Fra Dovresiden blir toppen kalt Jetta. 

Rikssenteret for hang- og paragliding ligger lokalisert noen kilometer øst for Vågåmo, ved Sørum. I luftrommet ved Blåhø har det vært arrangert EM i både paragliding og hanggliding.

Nordisk mesterskap i hanggliding har vært arrangert en rekke ganger.

Et av startstedene for paragliding er fra Vole. På veien opp til Blåhø er det stor mulighet for å oppleve den fine sveveteknikken i utfoldelse. Lik fuglene utnytter man oppadgående luft eller svever på luft som blir presset opp mekanisk når vind tvinges over en hindring.

Ved gunstige forhold kan man fly i flere timer og legge bak segflere mil i distanse. Nærmere en følelse av å være fugl kommer man sannsynligvis ikke.

Spor etter Knut Hamsun

Det har gjennom årene vært noe diskusjon og usikkerhet om Hamsuns fødested.

Garmostræet i Lom har vært regnet som stedet han ble født. Men nyere forskning tyder på Knut Hamsun ble født 4. august 1859 på Skultbakken i Vågå, men levde sine første år i Lom. Hamsun flyttet for øvrig fra Gudbrandsdalen til Hamsund i Hamarøy i 1862.

I 2009 ble det avduket en bronsestatue av Knut Hamsun på Skultbakken i Vågå, på plassen der foreldrene bodde da han ble født.

Statuen er laget av Skule Waksvik, en av nestorene innenfor norsk skulptur. «Steil og sta, en som ikke angrer på noe», karakteriserer Waksvik selv sin Hamsun-statue.

Gården Skultbakken har vært i farsslekta til Knut Hamsun siden oldefaren Ole Pedersen Skultbakken dyrket opp gården ca. 1790.