Turguide til Muen og Ramshøgda

Første del av turen til Muen skjer i svak stigning i et landskap dominert av ulike lavarter og dvergbjørk med innslag av tranebær, krekling, blålyngog vierarter. Floraen blir fattigere etter hvert som du nærmer deg toppen.

De siste høydemeterne er det grov steinur med sterkt innslag av lavartene. Som ellers på Venabygdsfjellet dominerer kartlaven i de værharde delene av fjellet.

På toppen av Muen er det en mengde varder i ulike størrelser som bestigere gjennom årenes løp har bygd. Det er en flott utsikt til Rondane, Venabygdsfjellet og Alvdal Vestfjell med den karakteristiske Atnsølen (1827 moh.) som troner stolt med sine to pyramideformede topper.

Langt i vest er det på klare dager utsyn til Jotunheimen. I sørøst mot Rendalen nærmest svever.

Varierte turer på vidder og topper

Venabygdsfjellet er et flott fjellparti mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Fra Ringebu går riksvei 27 gjennom vakkert kulturlandskap og skog opp til viddelandskapet. Høyden over havet er rundt 850–1000 meter slik at terrenget ligger i bjørkeskogbeltet og dels over tregrensa.

Fjelltoppene ligger på 1200–1400 meter og byr på vidt utsyn i alle retninger.

Venabygdsfjellet preges av mange små og store topper, mange gode fiskevann, moltemyrer og små elver. Det er en rekke stier i lett og variert terreng, både i fjellbjørkeskog og over tregrensa.

Rondanestien som er merket fra Bjørvika i Oslo til Hjerkinn, går over Venabygdsfjellet.

Fra Jammerdalsbua på Ringebufjellet kommer stien mellom Midtgråhøgda og Veslegråhøgda fram til den selvbetjente DNT-hytta Gråhøgdbu, som ligger litt sør for Muen. Hytta er et populært turmål sommer og vinter. Fra Gråhøgdbu fortsetter Rondanestien langs foten av Muen.

Den krysser riksvei 27 og følger grusvei inn til Ramshytta, hvor stien fortsetter opp skaret mellom Ramstindan og Ramshøgda og videre innover mot Rondane til den selvbetjente DNT-hytta Eldåbu.

Venabygdsfjellet er med sine flate vidder som skapt for sykkelturer. Sykkelturer kan kombineres med fotturer til mange spennende turmål. Flere av de idylliske vanna er ypperlige til korte padleturer og fisketurer. Ved foten av Muen ligger Muvatnet og Flåtjønna, som er blant de beste ørretvanna på Venabygdsfjellet med lange tradisjoner når det gjelder fiske.

Venabygdsfjellet er snøsikkert med stabilt vinterklima og flott skiterreng. Det kjøres opp 140 km med merkede skiløyper i variert terreng, velegnet for både familieturer og trening. Ved Spidsbergseter er det et familievennlig alpinanlegg.

Fra hotellet er det DNT-sti om sommeren og skiløype om sommeren til Eldåbu, en tur som kan anbefales både sommer og vinter. På Flaksjøen like ved hotellet er det muligheter for korte kajakk- og kanoturer. Populært er det også å gå til Svartfjell og Flaksjøen rundt.

På ettervinteren er det gjerne skareføre og fint å gå overalt på vidda. Trolløypa fra Høvringen i Rondane til Sjusjøen ved Lillehammer går over Venabygdsfjellet. Løypa er merket fra vinterferien. Er du blant de utholdende og har lyst på en skikkelig utfordring, bør Troll Ski Marathon på Venabygdsfjellet lokke. Dette er verdens lengste endags skirenn (95 km) og følger Trolløypa fra Venabygdsfjellet til Sjusjøen. Rennet går i begynnelsen av april.

LES OGSÅ: Turguide til Skeikampen

Lavarter preger fjellet

Typisk for Venabygdsfjellet er at nesten alle åpne bergflater og steinblokker er overgrodd med en gulgrønn lavtype som bestårav flere titalls arter med fellesnavnet «kartlav». Lavene består av to organismer: en sopp og en alge, som har slått seg sammen fordide begge klarer seg bedre på den måten enn ved å vokse hver for seg.

Dette gjør laven til en merkelig plantegruppe. Kartlaven har gode egenskaper som tidsmåler fordi den raskt sprer seg til alle egnede og ledige steinflater. Hvor gammel en kartlav kan bli, vet man ikke, men 4000 år er nok alderen på riktig store lavindivider i 1000-metersnivået på Venabygdsfjellet.

Livskraftig villreinstamme

Villreinen var nesten utryddet på Venabygdsfjellet på 1980-tallet, men etter en lang fredningsperiode og planmessig forvaltning i mange år er det i dag en livskraftig villreinstamme.

Arealplanlegging og forvaltning legger stor vekt på bevaring av villreinstammen med strenge grenser for utbyggingen av veier, hytter og turistanlegg.

Villreinen er selve symbolet på høyfjellet og evnen til å overlevei karrig natur. Det er nesten utrolig at dette store dyret greier seg i høyfjellsmiljøet, men villreinen er godt tilpasset kulde. Den tette pelsen gjør at dyret tåler temperaturer helt ned til 40 kuldegrader.

Gjennom vinteren utgjør lav en viktig del av føden. Laven vokser på tørre, forblåste rabber og er dermed av de plantene som er lettest å finne når terrenget er dekket av snø. Flere steder på Venabygdsfjellet er det nettopp slike beiteforhold, og flere tusen dyr har tilhold på vidda gjennom vinteren.

Det er en opplevelse å se den store flokken vandre på de snødekte viddene. Får du øye på en flokk under turen, så nyt synet av det stolte dyret på avstand. Ikke forsøk å nærme deg flokken. Villreinen er sårbar for forstyrrelser.

Ser du villrein, bør du bruke terreng og vindretning for å holde avstand. Kommer du nærmere enn 500–600 meter, vil reinen normalt flykte og kan ta av sted 3–4 km. I åpent lende kan reinen oppdage deg på lang avstand ved hjelp av syn, hørsel eller lukt.

Rendalssølen (1755 moh.) i horisonten.

Ramshøgda (1463 moh.) ligger nordvest for Muen og er den høyeste toppen på Venabygdsfjellet. 

Deler av toppen ligger i Hedmark, så vi er i grenselandet til et annet vakkert dalføre. Et fint utgangspunkt for tur til toppen er fra parkeringsplassen ved Muvatnet. Følg grusveien inn til Ramshytta, som er en hytte for sauegjetere.

Stien fortsetter oppover skråningtil skaret mellom Ramstindan og Ramshøgda. DNT-stien fortsetter videre inn i Rondane mens du tar av og følger sti nordøstover til Ramshøgda. Fra toppen er det et utrolig utsyn til mange majestetiske topper i Rondane nasjonalpark. Ta med kikkert, for det er stor mulighet til å se villreinflokker på nabotoppen Saukampen.