Langrennslykke på Skeikampen

Skeikampen rundt

Du kan også gå Skeikampen rundt. Dette er en tur på ca. 8 km hvor du får se flere sider av Skei, fra skog og snaufjell til det høyeste punktet med en fantastisk utsikt mot fjellheimen rundt deg. Her vil du se Jotunheimen langt borte i nordvest og Rondane i nord.

De hvite toppene skiller seg godt ut fra de andre. 

Helgafossen er et av de flotte stedene Skeikampen har å by på. Denne turen er spesielt egnet for barnefamilier da den ikke er lengre enn 4 km i flatt terreng.

Turen starter ved Skeikampen Fjellandsby ved en undergang. Det er flere småstryk og rasteplasser langs stien. Vær oppmerksom på at ved høy vannstand kan elva være stri med understrømmer. Fra Austlid Fjellstue går det merket sti rundt toppen Bjørga hvor det er flott utsikt utover Skeikampen.

Aulestad og Dikterportalen

Dikterportalen som ligger ved Aulestad, ble åpnet i 2010 og er den nye turistinformasjonen til Gausdal kommune. Her får vi nyttig informasjon om Aulestad og Bjørnson, Bjørnsonveien og Peer Gyntveien, Skeikampen og Vestfjellet.

Aktiviteter og opplevelser er i fokus med digitale presentasjoner av natur og kultur. Bygget er i seg selv en arkitektonisk perle, et lite smykke ved inngangen til Aulestad og Bjørnsonveien.

Bjørnstjerne Bjørnson ble født i Kvikne i 1832. Bjørnson var tidlig samfunnsorientert, og bare 16 år gammel fikk han trykt sin første artikkel: «Frihedens tale til Moldenserne». Som 18-åring flyttet han til hovedstaden for å studere ved Heltbergs studentfabrikk, hvor han gikk samtidig med Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje.

Han var glødende opptatt av fedrelandet, av folket og norsk natur, og han ville ha slutt på den svenske og danske innflytelsen i Norge. Hans første store tale var 17. mai-talen i 1859.

Det er Bjørnson, som i samarbeid med sin fetter Rikard Nordraak, har skrevet fedrelandssangen vår: «Ja, vi elsker». Aulestad er en del av Dikterhjemmene/Maihaugen. Bjørnsonåret 2010 ble markert både på Aulestad i Gausdal og på Maihaugen i Lillehammer.

En varm junidag i 1875 kom Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson med familien til Aulestad. Bjørnsons ønske om å eie en gård i Norge var gått i oppfyllelse. Aulestad ble Bjørnsons hjem og base i 35 år til han døde i 1910. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1903. På hovedhuset, fjøset og folkestua på Aulestad var det et omfattende restaureringsarbeid fram mot Bjørnsonåret i 2010.

Skei fjellkirke

Skei fjellkirke ligger idyllisk til mellom grantrærne ved foten av Skeikampen. Kirken ble vigslet av daværende biskop Rosemarie Köhn og innviet høsten 2001. Skei fjellkirke er eid av en stiftelse, og det er H.K.H. Dronning Margrethe 2. av Danmark som har malt altertavlen.

Kirken er tegnet av arkitekt Eivind Eriksen og er tuftet på de to andre steinkirkene i Gausdal: Østre Gausdal kirke og Follebu kirke.

Husmannsvesenet

Allerede i 1785 var det flere husmenn enn gårdbrukere i Gudbrandsdalen. Folkeveksten var stor på 1700- og 1800-tallet. Mange nye gårder ble ryddet for å skaffe mer mat. Husmannsvesenet var en måte å løse overbefolkningsproblemet i det gamle bondesamfunnet på.

Når gården ikke lenger kunne deles på flere, var det en løsning at yngre søsken fikk en husmannsplass. Her kunne de livberge seg og samtidig få et sted å bo. Den sterke økningen i folketallet i perioden 1800–65 førte også til at det ble mange flere husmenn.

En stor gård kunne ha mer enn ti husmannsplasser. Husmannen leide huseneog en liten jordlapp. Plassene lå gjerne i bakliene eller der det var dårligst jord. Husmannen hadde som regel beiterett og rett til brensel fra nedfallsskog.

I tillegg til en fast årlig avgift hadde husmannen arbeidsplikt på gården. Det ble derfor som oftest liten tid til egen åker og små muligheter til å arbeide på plassen. 

Husmennene ble en underklasse i bygdesamfunnet. I mange bygder i Gudbrandsdalen var det store klasseskiller. Gausdal var den bygda som hadde flest husmenn i forhold til gårdbrukere. Marcus Thrane (1817–90) var leder for den første norske arbeiderbevegelsen – thranitterbevegelsen, som kanskje like mye var en husmannsbevegelse.

I 1850 krevde thranittene allmenn stemmerett, bedre skolevesen og bedre kår for husmenn. Det ble mange arbeiderforeninger i Gudbrandsdalen, for rundt om i bygdene var det flest tjenestefolk og husmenn som var medlemmer.

Noen husmannsplasser ble til selveiergårder på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Loven om husmannsvesenet i Norge ble opphevet i 1965.

LES OGSÅ: Turguide til Balbergkampen

Peer Gyntstien fra Skeikampen

Peer Gynt-stien går gjennom fjellterrenget på vestsiden av Gudbrandsdalen – i Peer Gynts rike. Modellen til Ibsens rollefigur Peer Gynt var en virkelig person som levde i Sødorp-bygda ved Vinstra. Gjennom dette vakre og varierte terrenget går stien, ca. 70 km, men 90 km om du vandrer om Kvitfjell.

Langs stien ligger mange fjellstuer og hoteller som tilbyr overnatting og enkel bespisning. Om vinteren går Peer Gyntløypa gjennom det samme landskapet.

I sør starter stien på Skeikampen, nærmere bestemt ved Thon Hotell Skeikampen. Fra hotellet går du nordover opp langs stolheisen til en setervei krysser heistraseen på toppen.

Videre følger du en setervei et lite stykke østover før stien igjen dreier nordover, og går Prestkampråket med jevn stigning på østsiden av Skeikampen opp mot Avlundkampen.